fredag 18. juni 2010

Verdens beste og flinkeste Dimma-jente

I går var vi på snuse-tur i Fredrikstadmarka sammen med Nina, Kero, Anne og Bonnie. Nina og jeg hadde avtalt at nå skulle Dimma få litt miljøtrening og sosial trening – ho som bjeffer på alt og alle vi møter på vår vei!! Endelig skulle vi få hilse på Anne og Bonnie, også. Og jeg kan ikke få sagt det mange ganger nok: Hundemennesker er verdens triveligste mennesker!

Vi møttes på parkeringsplassen ved inngangen til marka, og allerede før jeg rakk å få Dimma ut av bilen, sto det to ivrige lapper på utsiden og ventet spent. Dimma ble nok litt skeptisk på Bonnie til å begynne med, men det rettet seg fort da de endelig fikk snust litt og hilst på hverandre. Tipper på at Bonnie gjorde det klart for Dimma at her er det ho som er eldst, og sånn jeg kjenner Dimma, pleier det å være helt greit!  :-)

IMG_0004

Vi fikk en ganske så lystig kommentar da vi var på vei inn i marka med tre bjeffende hunder forann oss..hehe…

Praten gikk både ivrig og i ett på oss tobeinte gjennom stiene i marka, og de firbeinte så visst ut til å gå veldig bra sammen de, også. Jeg la vel knapt merke til hverken, barn, syklister eller andre hunder – og det gjorde knapt Dimma heller!! Ho bjeffet vel på den første vi møtte med hund, men deretter ble det stilt på ho. Så imponerende, og Dimma slutter visst aldri med å overraske!! Flinke jenta mi, det. Så nå kunne jeg gå tur i marka uten at det ble draing i båndet eller bjeffing på alt og alle – og jeg bare nøt det hele i fulle drag!!

IMG_0006

Bonnie er da så flink at ho får gå løs i marka….det fikk nok ikke de to svartpelsa, nei…

Vi gikk rundt både den ene dammen etter den andre, for i Fredrikstadmarka ligger det både badedam, fiskedam og drikkevanndam!! Røde vannliljer er å se i den ene dammen. Her ser dere noen uten blomster – gleder meg til å se dem når de blomstrer!

IMG_0008

IMG_0010

Her har ei lita lappejente funnet noe interessant i krattet.

Og det er kun i badedammen som hundene kunne få seg litt drikke, for ellers er det forbudt for firbeinte å ferdes i de andre dammene….Ja, sikkert ikke i fiskedammen der hvor det kan fiskes ørret, men den tror jeg ikke vi var bortom på denne turen. Så da vi endelig kom til badedammen, var det tre stykk pelsdotter som var gira på å få slukket tørsten.

IMG_0027

Legg merke til anda som ligger og dupper i vannet like i nærheten…

IMG_0026

Her prøver Anne iherdig å få dem til å posere fint forann fotografen (som står med sin lille, søte Ixus). Dimma ser egentlig litt sint ut, mens Bonnie slikker seg rundt munnen – ho har erfart nå at det vanker noe godt på henne etter at bildet er tatt!

IMG_0029

Endelig et bilde der hvor alle fjesa syntes….

IMG_0024

Til og med denne karen fikk sitte i fred for Dimma….

Hjemme igjen ble jeg møtt av en kjempe-glad og en ivrig, logrende Snorre-gutt. Det lyste over hele fjeset hans at nå var forventningen om at det skulle bli tur på han og meg, veeeldig stor! Og ikke hadde jeg hjerte til å skuffe han, enda så liten lysten jeg var på enda en tur!

Snorre og jeg ruslet opp i skauen ved oss, og han oppførte seg eksemplarisk på hele veien. Han brydde seg hverken om fly, lastebiler eller rådyra!! Og han var kun opptatt av å gjøre meg til lags ved å ta kontakt heeele tiden. Jeg benyttet sjansen til å forsterke dette med å belønne han godt, og det endte med at han faktisk kunne få gå i skauen uten bånd!! Ikke noe problem det – han gikk aldri lenger unna enn at han hadde meg i øyesyn; så her hadde vi begge full kontroll på hverandre…hehe…

IMG_0030

Det ble en veldig fin avslutning på kvelden i går, og jeg er så innmari stolt av dem begge! Her har jeg fått oppleve to turer med ekte kvalitetestid med dem begge hver for seg. Dette gjorde godt for oss alle tre, tror jeg…

onsdag 16. juni 2010

Greåker – et lite stykke av meg i mitt liv er forbi…..

Jeg var høygravid med Simon da jeg kjørte forbi drømmehuset på Greåker. Det var et gammelt, grønt og nedslitt hus både utvendig og innvendig.

skann0096

Jeg så bare for meg huset sånn jeg ønsket at det skulle bli og ikke sånn det i virkeligheten var, og visste at dette huset og stedet var perfekt for akkurat oss. Jeg ble så innmari tent på akkurat det huset og den tomta at jeg allerede da hadde bestemt meg for at her skulle vi bo. Etter utallige inspiseringer av huset og etter utallige overtalelser overfor Rune, ble det bestemt at vi skulle kjøpe huset. Jeg var så forventningsfull og jeg hadde sommerfugler i magen da jeg endelig gikk over terskelen og inn i det nye huset og inn i mitt nye liv. Rune likte aldri dette huset….

To uker senere ble Simon født, og vi startet en ny epoke i vårt liv. Daniel var da 2 år og 4 mndr. og allerede da en liten skøyer full av energi og pågangsmot – akkurat sånn som små barn er. Ingenting var umulig, og vi pusset opp det mest nødvendigste. Lenge leve de unges positivitet, arbeidslyst og glede! Ungene knyttet vennskapsbånd med flere av ungene i gata og vi fikk et innmari godt nabovennskap. Så lettvindt det var å hoppe over gjerdet og inn til nabo’n når vi ønsket å være sosiale. Alltid så hjertelig velkomne og ingenting ble tatt for gitt.

Ungene startet på barneskolen, så på ungdomsskolen og deretter på videregående. Alt lå like i nærheten – bare gangavstand til det meste. Og måtte de ta buss, ja, så gikk bussen rett borti gata flere ganger i timen!! Lykkelig lottet som vi var.

Alt ettersom åra gikk, framkom det mer og mer at dette drømmehuset kanskje ikke var helt det drømmehuset jeg en gang syns det var. Og etter at Snorre og Dimma kom inn i vårt liv og ungene krevde større plass – og vi sjøl ønsket mer plass, ble det et faktum: Vi må ha noe større, eller vi trenger større plass å ferdes på ute og helst litt mer usjenert enn det vi hadde nå. Aller mest ønsket jeg meg et lite småbruk og jeg skulle ha frittgående høner med masse tumleplass for Snorre og Dimma. Det skjer visst noe når man passerer 40 har jeg hørt…..

Så flyttet vi hit på østsida da, på Sellebakk i gamle Borge kommune i Fredrikstad by: På den gær’ne sia av elva(Glomma)!

IMG_3283

Litt vemodig tenker jeg tilbake på tiden vår på Greåker. Jeg som er ekte Greåker-jente, som er oppvokst der og  bodd der i hele mitt halve liv….. Et kapittel i mitt liv er avsluttet til fordel for et nytt!! Nå var det visst på tide med en liten forandring!!!!

I disse dager er vi i ferd med å selge drømmehuset på Greåker…..

mandag 14. juni 2010

Skanneri, skannera…..

Jeg har endelig lært meg åssen skanner’n fungerer, og da ble det jo til at jeg skannet inn noen gamle bilder jeg fant liggende i skuffen her en kveld. Her ser dere meg på 80-tallet – se på det håret da…

skann0020

skann0021

Skulle ikke tro dette var meg, vel???

Så fant jeg noen bilder som fikk meg til å minnes vår første – nei andre – hund, Cherry Wine. (Vi hadde først en fuglehund som hette Pelle) Ho fikk ligge i senga mi om natta, og da lå ho på rygg på armen min og kosa. Ho ble 11 år.

skann0001

skann0013

skann0093

skann0002 

skann0087

Vi har hatt mange puser opp igjennom. Her er noen av dem.

skann0009

Pussi med den ene ungen sin. Den ble jeg så veldig glad i så jeg stor-gråt da de nye eier’ne kom for hente den.

skann0015

Her er Charlie som blei til Charlin. Ho satt en dag utenfor stuevinduet vårt – liten, puslete og forkommen – og så sulten at ho hev seg over brødskiva jeg ga ho. Tydeligvis ingen som ville ha denne katten, så etter masse styr for å finne ut om noen eide ho uten hell, flytta ho inn til oss.

skann0016

Dette er Ugly, og min første egne katt etter at jeg flytta for meg sjøl som 20 åring. Da leide jeg en leilighet i 2.etasje i en enbolig, og en dag datt min lille-pus ned fra balkongen. Jeg husker at den blødde fra nesa….jeg var så redd…jeg gråt og gråt, og våket over den hele kvelden og hele natta. Det gikk heldigvis bra. Katter har jo som sagt 9 liv! Den måtte jeg dessverre gi fra meg da Rune og jeg flytta sammen i en annen leilighet. Etter at vi hadde bodd der noen uker, oppdaget utleieren at jeg hadde katt – DET fikk jeg da ikke lov til!! Brukte lang tid på å finne et nytt hjem til Ugly…ho havnet på en gård hos en barnefamilie til slutt. Ugly elsket å ligge rundt halsen min samtidig som ho suttet på halskjedet mitt…sukk…

skann0041

Her ser dere min søster og meg som små med en av de mange katter vi hadde. Jeg sitter i senga i posen. Moren min har fortalt at ho måtte sy den igjen hver natt slik at jeg ikke skulle gå ut av posen på egenhånd, men jeg gjorde jo selvfølgelig aldri det….Min søster var alltid så behjelpelig med å få meg ut av den posen…hehe. Denne katta her hette Mora, og var liksom min katt. Jeg husker på det meste hadde vi vel 5 katter samtidig! Min mor har alltid vært så veldig glad i katter, og den gangen da vi flytta inn i vårt nybygde hus på “fjella”, kom/var det ganske mange vill-katter der. Barndomshjemmet mitt ligger på en høyde med masse fjell…derav navnet. Jeg husker mang en gang som jeg fant moren min opptatt med å lokke inn den ene villkatta etter den andre :o)

skann0084

Her sitter Sussi. Ho er dattera til Mora. Ho var en staselig og flott katt, og henner hadde vi lenge.

skann0083

Sussi som kattunge….

skann0085 skann0086

Sussi og Nøste – begge er ungær av Mora.

skann0014

Her har vi kledd oss ut med kjoler vi fant i skapet til bestemoren vår. Jeg står helt til høyre i den rosa kjolen, søstra mi står ved siden av meg igjen, ved siden av søstra mi står tremenningen våres, og foran henne igjen sitter ei nabojente som vi pleide å leke med. I midten i den hvite kjolen sitter søskenbarnet mitt med Cherry forann seg. Hver sommer pleide vi ungæne på fjellet ha oppvisning for de voksne (foreldre og besteforeldre) – derav denne påkledselen. Tror vi danset etter “popkorn-sangen?” Usikker om det er det den heter….hører den for meg inni hodet mitt :-)

Til slutt et lite bilde av meg som 1-åring :o)

skann0050

Med masse krøller og alltid blid!!!

Ha en god “endelig mandag!”

lørdag 12. juni 2010

Grønne labber…..

Nå er det sånn at her i huset er det ei lita “svarte-marje” som tror at ho har grønne labber.

IMG_1378

Denne her (den dere ser først) får nemlig IKKE stå i fred!!

IMG_0037

Utallige ganger har jeg funnet den dratt utover plenen i flere deler. Den som en gang var en fin plante, er nå blitt til en plante sammensatt av 6 deler!!!

IMG_0174

Niks….jeg har ikke gjort det!!!!

IMG_0016

Ikke jeg heller….Dumme, dumme skjerm!!!!

God helg!!

fredag 11. juni 2010

Sånn….

……så forsvant halvparten på bloggen….puh….

torsdag 10. juni 2010

Titt-tei……

IMG_0208

Ha en fin dag alle sammen!!! Matmor ligger nemlig og sover……kjedelig (for meg og søs) ….eller HÆRLIG!….som ho derre Karin Fevaag Larsen sier når ho har foredrag om “Endelig Mandag!” Nettopp….matmor har nemlig hørt på ho dama der, og nå flyr ho rundt (matmor, altså) og brølær og ropær HERLIG!!! At det går ann….

IMG_0129

Ho kalte det motivasjonskurs…… ;o)