Jeg har fått enda et matvrak i huset! Glenna kaster seg over maten sin, og når matskåla er tom virvler ho den rundt på gulvet i hysterisk leting etter mer mat. Dimma har virkelig et problem nå. Ho som alltid har vært så treg til å spise og så kresen i matveien, må virkelig passe på maten sin. ALLE vil ha maten hennes!!! Snorre vil ha den, Magnus vil ha den og nå vil jammen Glenna ha den, også. Stakkar Dimma…..Lurer på når ho skal forstå at det er like greit å ete opp maten sin med en gang ho får den servert!!
Støvsuger’n har stått på nå i et par dager uten at Glenna enser den. Ho brydde seg ikke om iRobot Roomba heller. Jeg var så sikker på at ho skulle fly etter den saken for å bite og ta’n, men neida – den var total uinteressant! 
Så i morra kan jeg nok bruke støvsuger’n for fullt igjen…..
I dag har det skjedd store forandringer i oppførselen til dem alle. Magnus og Glenna er perlevenner – Glenna simpelthen digger Magnus-pus. Ho får herje fritt med han så lenge han gidder. Jeg ser poten hans ertende i lufta lissom klorende etter Glenna nå ho er mest ivrig, og Glenna borrer fjeset sitt inn i den lurvete pelsen til Magnus og tar sikkert en munnfull pels for hva jeg vet..hehe..Ho elsker å springe etter han, og kaster seg under han og oppå ryggen hans – og Magnus godtar det. Snill som et lam er han.
Josefine er fortsatt skeptisk og redd til den nyoppståtte situasjonen, og står og kikker inn verandadøra uten at ho tørr å komme inn. Men når ho er sulten nok, lusker ho seg inn….prøver….men som regel får Glenna øye på ho og springer som en jojo etter stakkar Josefine. Så Josefine blir værende ute…..Jeg lokker ho inn på kvelden sånn at ho får være inne om natta. Da ligger jo skøyer’n Glenna og sover, så da er det fritt fram for kattene. I går gjorde Josefine en brøler…Mens jeg var på badet, sprang ho under senga vår og gjemte seg. Det var vel ikke noe særlig lurt, med tanke på at pøbelen sover der om natta. Det nyttet ikke å få ho fram heller, og så trøtt som jeg var, orka jeg ikke bry meg, helt til jeg våkna av at det satt en malende katt i senga mi og ville kose. Da var det bare å åpne soveromsdøra… På morgenen fant jeg dusjen full av katter…
Snorre er fortsatt den samme gamle ginebiter’n, men aksepterer nå heldigvis at Glenna plutselig kan slenge seg bort til han eller plutselig bite han i bakbeina. Ho inviterer stadig vekk til lek, men der går grensa for Snorre altså. Makan til mas!! Jeg fyller flittig opp bjeffehalsebåndet hans med sitronlukt, for jeg er sååå glad for at det er så effektivt denne gangen. Han bjeffer merkbart mindre; det kommer gjerne ett skikkelig bjeff og deretter noen små søte og svake boffer. Jeg vil jo ikke at han skal skremme den lille skjønnheten vi har fått i huset.
Dimma var litt små-skeptisk til Glenna på morgenen, og det kunne komme et og annet irettesettende bjeff fra Dimma når Glenna ble litt for masete for ho. Men siden Dimma også har fått på seg bjeffehalsebånd, er det minimalt som høres fra ho.
MEN i kveld skjedde det helt store: Jeg fikk gleden av å se Dimma og Glenna leke sammen ute på plen. Det var så artig å se så forsiktig Dimma var mot lille Glenna. Dimma passet hele tiden på at ho ikke skulle tråkke på den lille eller gjøre ho noe vondt. Jeg har aldri før sett Dimma ha sånn kontroll på bakparten sin som det jeg fikk oppleve i kveld, og jeg fikk filmet det meste!! Det er jenta mi det!!
Bortsett fra at Glenna er et skikkelig matvrak, og putter alt ho kommer over i munn, er ho et riktig sjarmtroll som sover hele natta i sin egen seng. Men i dag våknet ho litt for tidlig, synes jeg, men ho var enkel å få dysset i søvn igjen. Så da klokka ble 08 stod vi opp, og både Dimma og Glenna fikk gå ut å lufte seg med en gang. Glenna klarte å holde seg til ho ble sluppet ut. Ho begynner å bli veldig flink, eller så er det jeg som begynner å komme inn i rytmen hennes. Jeg har vel også blitt litt flinkere til å lese Glenna når ho må ut å gjøre i fra seg. Det er enkelt å få oppmerksomheten til Glenna så lenge ho vet at ho får en liten dæsj med skinkeost på tunga. Jeg konsentrerer meg om at ho skal lære seg navnet sitt, og belønner henne hver gang ho tar kontakt eller kommer bort til meg samtidig som jeg sier Glenna. Jeg gjentar og gjentar med den lyseste og triveligste stemmen jeg har . Og jeg har så smått begynt å lære ho betydningen av ordet “BRA.” Så var det noe som bare kom av seg sjøl. Glenna kom borti håndflata mi med snuta si, og jeg belønnet med en gang. Ho gjorde det en gang til, og enda en gang. Er ho ikke flink?? Dette har jeg repetert et par ganger til i dag, og nå kan jeg bare holde fram håndflata så kommer ho med snuta si og berører. Glenna er like lærevillig og ivrig som de to andre jeg har.
Vi har i tillegg trent på å kjøre bil i bur. Jeg har siden Glenna kom hit hatt buret stående på gulvet på kontoret mitt, og har lagt inn leker og et tyggebein som Glenna frivillig har gått inn i buret og hentet. I dag tidlig la ho seg til i buret av seg sjøl og tygde på tyggebeinet sitt. Så jeg tenkte at i løpet av kvelden skulle vi ha litt biltrening. Jeg puttet Snorre og Dimma inn i hvert sitt bur, og Glenna i hennes bur. Alle tre fikk hver sin lille grønne “tannbørste” som de kunne tygge på. Jeg startet med å kjøre i 1 gir opp grusveien mot skogen. Det gikk veeeldig sakte, og Glenna var urolig mesteparten av veien opp til der jeg skulle snu for å kjøre tilbake igjen. Først da roet ho seg og la seg til for å sove…Jeg ventet litt, så giret jeg ned i 2 og tøffet sakte bortover grusveien. Snorre begynte å bli urolig, for han fikk selvfølgelig øye på et par heste-vogner. 
Jeg ble nødt til kjøre hjemom for å slippe av Snorre. Glenna våknet selvfølgelig til liv igjen så fort jeg stoppet bilen, så ho fikk gå ut å tisse. Deretter bar det avgårde på en ny kjøretur. Dimma ble med, for ho er som vanlig rolig i bilen. Jeg kjørte utover mot Torsnes mens jeg vekslet mellom å kjøre i 2 gir og 3. Det skal jo ikke gå så alt for fort, vet dere. Og hele tiden mens jeg kjørte, hadde jeg skinkeosten liggende på fanget. Så fort Glenna roet seg og sluttet med pipinga si, fikk ho en dæsj av skinkeosten.
Sånn holdt jeg på helt til ho sovnet, og det gjorde ho da vi hadde kjørt i bare 10 minutter. Før ho våknet ordentlig til live igjen, passet jeg på å stoppe og ta ut Glenna for å vise ho at det å kjøre bil fører til at det skal skje noe morsomt. Og det er jo morsomt å få på seg det rosa koppelet, og gå litt inn i skogen, eller? På et sted ho aldri har vært før…og snuse og bare oppleve noe helt nytt? Dimma var så flink og rolig på hele turen, og jeg tror ho syntes det var litt ålright å dra avgårde uten den masete broder’n.
Snorre og Dimma har også fått sin dose med trening i dag. De har vekselvis hatt “nammis-søk” ute på plen, og det fungerer fint det for dem begge. Ellers har jeg hatt dem mye løse sammen med Glenna, for det fungerer best.
Dagene bare flyr avsted. Tenk at det er 3 dager siden jeg hentet Glenna! Den vesle lille krabaten har krøpet langt inn i hjerterota mi allerede. Ho er både skøyeraktig, morsom og herlig valpete der jeg betrakter ho vraltende bortover – nesten litt sjanglete. Og jeg elsker at ho er kosete – ho liker spesielt å bli strøket på magen. Da vrir ho på seg og mojer seg skikkelig mens ho gir fra seg små, søte koselyder. Jeg blir aldri lei av å se på ho, Snorre, Dimma og kattene i tilnærminga til hverandre og måten dem gradvis venner seg til hverandre. Noen ganger med positive opplevelser, og andre ganger med ikke fullt så positive opplevelser, men heldigvis ser det ut til at det går den rette veien uansett. Det tar bare litt tid!!
Vi forbereder oss til mini-ferien på Frya, det berømte IF-treffet. Jeg hadde jo på forhånd boket inn overnattinger for hele treffet, og hadde i utgangspunktet planlagt et treff med kurs i både det ene og andre, og ellers alt Frya-treffet kunne by på. Lite visste jeg at jeg skulle ha med meg en liten valp!! Det blir jo helomvelting av planene dette her, men jeg har bestemt meg for at jeg tar det på sparket. Det viktigste nå er først og fremst å ta hensyn til Glenna og passe på at ho får den roen og hvila ho trenger, og sånn passe med miljø- og sosialisering. Jeg skulle bare ønske at vi hadde hatt litt lenger tid på oss med tanke på bur-treninga….
Så i kveld har jeg tørket fiskeboller som jeg skal ha med som go’biter. I morgen får jeg finne på å lage noe annet godt som kan friste Dimma – lever??- de andre to er det jo ikke noe problem med. Uansett så blir dette en opplevelse for både oss og dem firbeinte!
Ha en fin uke!
