Jula nærmer seg med stormskritt, men vi tar det hele med fullstendig ro her på Ophus. Har lenge tenkt at jeg skulle finne på et navn på småbruket…men har til gode å komme på noen velegna forslag. Ophus er navnet på stedet her. Det er skikkelig kaldt ute, og det har kommet bitte-litte-granne snø. Akkurat nå ser det ut som om snø’n har blåst bort, da…men jeg har tro på værvarslet som sier at jeg skal våkne opp til hvit julaften!!
I dag gikk vi en tidlig tur i skauen…vel, for meg var det tidlig da siden klokka bare var halv ni på morran. Dimma var veldig pipete, så jeg skjønte at ho hadde masse ubrukt energi på lager – og da tenkte jeg at det var greit at turen i skauen kunne bli en god del tidligere i dag enn vanlig. Siden jeg allerede hadde drukket et par kopper med kaffe og sett litt på Go’morgen Norge, var det egentlig ingen hindring….
Vel oppi skauen og ingen fare for å treffe på ukjente folk, slapp jeg dem fri – begge to. Dimma sprang og sprang som et olja lyn bortover, nedover, oppover….puh, for en ivrig sjel. ;o) Snorre var ikke så verst han, heller – og det gledet meg til tusen at han var minst like ivrig som lillesøster til å springe. Det er ingen fare for at han skal sette etter “noe” og bli borte for meg – verre er det med lille-nutta. Ho forsvant selvfølgelig…bjeffende…hjelp! Men det tok ikke rare stunden så var ho på plass igjen – dog med stående pels og fortsatt med masse lyd. Da tørte jeg ikke ha ho fri lenger – det var sikkert et eller annet dyr ho satte etter.
Så spennende med is på vannet – bare MÅ testes!
Suvernir? Snorre elsker pinner, jo større desto bedre!
Oppå Vetatoppen. Ser dere “tårnet” i bakgrunnen – jeg klatra opp der i sommer. Redd som en tørkel for høyder som jeg er…det tok lang tid, for å si det sånn!
Portrett av Dimma
Portrett av Snorre
Alltid tid til ei lita pause…Ser du noe, Snorre?
To skautroll…
Nå ligger dem her og sover som steiner begge to, så nå står jeg fritt til å holde på uavbrutt inne med siste rest av julerengjøring og pynting….men det er jo så mye koseligere å sette seg ned forann data’n…..;o)))
Til søndag skal Daniel’s 18-års dag feires sammen med familien, så da blir det også bytting av julegaver, og da er det best at jeg er ferdig med innkjøpa, for å si det sånn. Tar en tur ut i butikkene i kveld, Rune og jeg, siden det er langåpent til kl. 22, og da er det forhåpentligvis litt mindre med folk, også!
Jeg har omsider fått de siste svara på blodprøvene til Snorre, og jeg vet ikke helt om jeg skal være glad eller lei meg! Det var to verdier på nyreprøvene som var forhøyet sist gang – den ene var nå normal, men den andre var fortsatt forhøyet. Gutten min skal derfor fortsette med nyrefòr en stund til. MEN - dere har sikkert fått med dere at Snorre og jeg har slitt med vekta hans over lengre tid, og samme hvor mye vi har prøvd, har resultatet alltid vært like bedrøvelig. Derfor ville jeg at han skulle testes for lavt stoffskifte ( det var i sommer da han tok blodprøve ) Jeg hørte aldri noe, og regnet med at alt var bra. Det var det IKKE!! Prøven var ikke blitt sendt i sommer (skjedd en misforståelse, i følge dyrlegen), så derfor ble det testet nå. Snorre HAR lavt soffskifte, stakkar….Han ligger så lavt at det ikke er rart at gutten min har vært “bedagelig” og heller ikke oppnådd noen som helst vektreduksjon! Nå har vi startet med noen tabletter som skal stabilisere stoffskiftet hans, og allerede nå har jeg merka forandring på gutten. Han har blitt mer aktiv og mere “med.” Faktisk syns jeg at han har blitt gladere, også…hvis dere skjønner hva jeg mener…;O)
Nei, får gjøre litt igjen, vel……;o)
