Nå er det ikke mye snø igjen her rundt omkring oss, så hvis det ikke plutselig begynner å snø, har vi nok snart de første vårblomstene på opptur en av de nærmeste dagene. 
Fortsatt klorer det seg noen få snøflekker igjen fast til bakken i hagen, men dem minsker mer og mer for hver dag som sola står på. Yngste sønnen har plukket fram motorsykkelen, og har endelig fritatt foreldrene for skole-kjøring, mens den eldste har kjørt i stykker den bilen han har og sendte derfor bilen på verkstedet nok en gang for noen dager siden. Jeg synes fortsatt at jeg jobber alt for mye 
….så en kortvakt fra 07.30 – 13.00 er faktisk ikke så aller verst, hvis jeg trekker fra det ubekvemme med å stå alt for tidlig opp på morran…. Da jeg kom hjem i går etter kortvakta, og mens det fortsatt var et knallende fint vær, stakk vi avgårde på tur. Jeg, Dimma og Snorre har vært på en laaang tur i nabolaget og har moret oss over de små vårlige tegnene som har dukket opp på veien. Først hadde jeg tenkt at vi skulle gå opp på Ravneberget og bare nyte utsikten og lytte etter stillheten, men på veien forsvant visstnok Ravneberget bort fra mine påtenkte planer, og istedet ble det en tur litt sånn på måfå: Hva er det der borte, mon tro? Hvor går denne veien, denne stien? Oi, her har vi ikke gått før. Er det noen som kjenner seg igjen? Det var som å gå fra den ene årstiden inn i den andre, like skiftende som landskapet skiftet form, farge og utseende – fantastisk!
Her er noen beskrivende bilder fra turen vår.
Sitter og venter forventningsfulle på at jeg skal bli ferdig til å gå. Det er alltid noe som skal forberedes før en tur; kamera for eksempel….
Så legger vi i vei; starter som “vanlig” oppover veien mot skog og fjell…
En snøflekk som klorer seg fast “to the bitter end”…
Selvsagt måtte vi møte på selveste monstermaskinen de luxe..Dimma fikk helt spader og holdt på å gå ut av sitt gode skinn. Snorre prøvde å “snakke” til ho, men ho var stokk døv….Maks uflaks: å møte på en RØD traktor som bråker på vår vei……Må visstnok trene mere på det der, Dimma……
En megastor heste-ruke er et godt vårlig tegn…..Smake og lukte; same shit…..
Vi nærmer oss skogs-stiene våre….Denne veien er det snakk om å asfaltere, men det er visst en “særing” (grunneier) som sier nei - og det er vi glade for, bikkjene og jeg…Ikke kult med asfalt her!
Dimma vil inn på en av “yndlings-stiene” våre. Men der så det så innmari leirete og klinete ut at jeg bestemte at vi skulle gå litt videre. Jeg har lenge tenkt at denne stien en perfekt for saccovogn-kjøring…….Noen luringer har tenkt “nesten” det samme, bare med hest og vogn……
Snorre speider utover dammen våres..Her er det alltid morsomt å ta et leirebad og drikke litt møkkete vann når varmen står på som værst på sommer’n….Og jeg har ikke hjerte til å la dem ikke få lov….. Denne dammen er alles dam; hunder, hester, rådyr og elg…..og sikkert flere av skogens tørste dyr…..
Denne gården står fortsatt til salgs…..
Til og med Sissel ligger i veikanten og heier oss fram på turen…..
Ingen vårlig tur uten å passere “hestegården.” I dag var dem begge stille som mus……
Leire……vår……
Snø……vinter…..
“Ørkensand”…….sommer…..
Se på den poten til Snorre….Skiftet farge….Det ble en real dusj da vi kom hjem, ja…..
To fornøyde firbeinte på tur……møkkete og nedklina av både det ene og det andre…
En bitte-liten tur innom “Tingstedet".” En dag skal jeg finne det lille hellesristningsfeltet på svaberget….
Bonden som eier de fleste jordene rundt omkring her, heter Hunn. Han er en ivrig sjel, og holder de gamle “tradisjonene” tilhørende jordbruk ved like….
Gammel historie…..blir visst aldri lei….
Kart over området vi pleier å gå tur. Ingen tvil om at dette er kulturskatter i stor skala….
KULTURSKATTER – KULTURHUNDER
Dette området består av en lett blanding av hytter og hus. Det øverste bildet er tatt ned mot vannet, Hunnebunn – se den koselige lille hytta. Så snudde jeg meg, og der lå det ene flotte huset etter det andre….Kontrasten er stor her i Skjærvika, eller Skjevika som det ble kalt i gamledager….
Og når vi først var i nærheten av vannet, var vi jo nødt til å gå ned på stranda, som badet i sørpe og sjøen som fortsatt var dekket av is….Ikke tørte jeg slippe hverken Snorre eller Dimma løse her uten band – vet jo aldri om isen holder……
Se som dem kroer seg. Her er det mange mange gode lukter som må taes med hjem i pelsen…
På sommer’n syder det av folk som bader og båter ute i sjøen her. Se så stille og fredelig det kan være..
Her var det meningen at jeg skulle ta et FINT bilde av dem begge, liggende, men den lille frøkna hadde helt andre planer…Jeg fikk ho faktisk IKKE til å ligge rolig sånn som Snorre. Ikke alltid den lille Dimsepimsa gjør som morra hennes sier….
Omsider……
Denne brygga her er ikke SÅ historisk……ingen godt bevart kulturskatt, heller…
Men at den fungerer som en godt besøkt badebrygge, blir bevist sommer etter sommer…..
“Back to basic!”
Og hvem var det som kroet seg i senga mi da jeg kom hjem???????????
Ha en super-fin uke!!!
