tirsdag 24. september 2013

Otteidstien

Det ble jo en tur i dag, også. Vel, det var jo egentlig i går, da. Vi er lissom i det rette moduset nå, så nå satser vi på å bli litt bedre kjent i nabolaget og nærområdet. Ikke si det til noen, men jeg leser til og med navna på postkassene når jeg går forbi, bare for å sette navn på personene som bor på nabogårdene. Smilefjes Det er så mange veier og velge mellom, så veiene vi går blir valgt litt på slumpen og hvor interessant jeg synes det ser ut. Ikke alltid det er like lurt, for jeg har havna både på snuplasser og leirete hogstområder.

IMG_2077 copy

Men i dag hadde jeg planen klar, og hadde bestemt meg for at vi skulle gå Otteidstien rundt.

IMG_2065 copy

Vi gikk avgårde i kjempe-fint høstvær. jeg kan ikke få sagt det nok, men jeg synes det er SÅ fint om høsten. Vi gikk langs hovedveien før vi svingte inn på stien.

IMG_2058 copy

Glenna er som oftest den som fører ann – den fødte lederhund…hihi…Dimma vil alltid gå innerst mot grøfta, og Snorre kommer som regel luskende bak jentene. Smilefjes

IMG_2063 copy

Og må man gjøre sitt fornødne, er det like greit å få det unnagjort med en gang. Smilefjes

IMG_2061 copy

Otteidstien går langs med Skinnarbutjern, vårt favorittsted hittil. Her er det fint å bade for hundene, og det er flere fine sitteplasser for en menneske-rompe. Smilefjes Her får vi være for oss sjøl, og det er mulig å slippe hundene løs mens de bader. Jeg har alltid med meg fotoapparatet når vi er ute på tur, og prøver alltid å ta det perfekte bildet..hihi….men det er kjempe-vanskelig, for det er jo hundene som for det meste er mine motiver. En sjelden gang får jeg dem alle til å være i ro samtidig, men som regel er det en av dem som enten snur seg, reiser seg opp eller som går avgårde. Smilefjes Her var det bare slipsjentene som satt i ro….Snorre har nettopp gått avgårde…

IMG_2090 copy

Det dukker visst opp små røde hytter overalt…

IMG_2091 copy

Omsider kom vi fram til Skinnarbutjern, og bikkjene peila inn kursen – og jeg slapp bånda….

Jeg kan sitte i timesvis å bare betrakte Dimma, Snorre og Glenna når dem bader – eller når Dimma bader. Snorre og Glenna holder seg for det meste på land, og dem elsker å springe langs med vannkanten mens vannspruten står bak dem. Dimma hopper rett ut i vannet og svømmer avgårde. Jeg har aldri sett makan – ho elsker å bade, svømme og det er tydelig at ho stor-koser seg i vannet. Jeg pleier å kaste vannleka hennes utover, og hvis jeg har glemt å ta med meg den, bruker jeg en pinne som jeg finner og som jeg kaster utover. Mens Dimma svømmer avgårde for å hente pinnen, står Glenna og Snorre og venter inne på land. Målet er å ta i fra Dimma pinnen når ho kommer på land. Det stjålne øyeblikket er når Dimma rister seg. Da ser Glenna sitt snitt til å snappe pinnen, og så springer ho avgårde med en meget sint og irritert Dimma etter seg. Snålinger! Smilefjes Sånn kan dem holde på leeenge….

Vi gikk videre, og kom fram til plassen Skinnarbu.

IMG_2203 copy

IMG_2219 copy

Og for turgåere som er ukjente i området, slik, som jeg, er det fint at historielaget har satt opp en plakat med informasjon om plassen Skinnarbu.

 

IMG_2209 copy

Dimma, Glenna og jeg var jo her i vinter en gang, og da så det ganske så annerledes ut….

20130226_175820 copy

Men trappa på hovedhuset var den samme….

20130226_180033 copy

IMG_2215 copy copy

En bortgjemt skatt på låven…

IMG_2210 copy

Nå begynte det å bli seint, og vi var nødt til å gå videre for at vi skulle rekke å komme oss hjem før det ble mørkt ute. Vi fortsatte bortover stien, og gikk forbi både hogstfelt og over provisoriske broer.

IMG_2224 copy  IMG_2227  IMG_2237   

Plutselig fikk jeg øye på en svanefamilie – lykke Smilefjes

IMG_2276 copy

IMG_2287 copy

IMG_2295 copy

Jammen er det flott å gå her og bare nyte stillheten. Bikkjene koser seg like mye som jeg på disse turene våre, men nå begynte Snorre, stakkar, å bli sliten. Dimma og Glenna var fortsatt like ivrige og aktive. Det er tydelig at dem begynner å bli i god form – og, det synes på dem at dem til og med har fått (gått?) av seg et par kilo hver!! DET er lykke det, vel!! Smilefjes

IMG_2302

Til slutt kom vi ut på hovedveien igjen. Da hadde vi gått fra vestre Otteid til østre Otteid, så nå var det bare å ta fatt på tilbakeveien til vestre Otteid og Orretoppen igjen -  gjennom Otteid sentrum og forbi Otteid Grendehus. Det sies at det spøker i dette huset, men jeg vet ikke historien bak. Kanskje jeg en dag får vite det….

IMG_2298 copy

IMG_2299 copy    IMG_2304

Otteid sentrum                         Otteid Grendehus

Denne hytta ligger perfekt til ved Øymarksjøen Smilefjes

IMG_2310 copy

Hjemover….

IMG_2313 copy  IMG_2316  IMG_2317

Lederhunden Glenna vet nøyaktig hvilken retning vi skal gå, og nå begynte sola å gå ned og det ble kjøligere i lufta.

IMG_2315 copy

Etter å ha vært ute og gått i 3 timer, øynet vi endelig nabogården…

IMG_2327

Og Orretoppen Smilefjes Smilefjes Smilefjes

IMG_2334

 

Vi snakkæs!

mandag 23. september 2013

Ferie er ferie…..

….for både firbeinte og tobeinte, så det så. Mens jeg var på ferie i Llor de Mar, Catalonia i Spania sammen med min mor, sønn og kjæreste, var pelsgulla til ho matmor på ferie i Fredrikstad. Der fikk de kose seg med både Josefine og Magnuspus, og etter som jeg fikk høre på de (nesten) daglige rapportene, fikk Snorre, Dimma og Glenna mange koseturer opp på Vetatoppen og ellers rundt omkring i kjente trakter sammen med hundepasser Rune. 10 dager ER lenge å være uten hundene. Selv om jeg koste meg med både sol og varme…..og regn, torden og kjølige kvelder….og god mat og drikke i godt selskap, var det godt å komme hjem til rundslikking i ansiktet av Dimma, å få høre Glennas koselyder mens ho kommer hoppende mot meg med logrende hale og best av alt å kjøre ansiktet inn i den silkebløte pelsen til Snorre og bare lukte……mine elskelige hunder!!

IMG_0858

Men det var innmari fint i Llor de Mar, altså! Smilefjes

IMG_2082 copyIMG_2033 copy

IMG_2038 copyIMG_2055

Gjensynsgleden var stor, og jeg vet sannelig ikke hvem som var mest glad, jeg. Tipper at det var meg! Den natta delte Glenna og jeg seng…..Smilefjes Smilefjes Smilefjes

2013-09-02 00.32.43      20130901_225626 copy

Neste morra stod vi seint opp. Jeg var sliten etter en lang hjemreise fra Spania, og hundene var jammen slitne dem, også, etter å ha blitt vekka og henta seint på natta for å kjøre hjem til Orretoppen med meg. MEN det var jo så fint høst-vær den morra’n at vi var nødt til å komme oss ut…..for å lukte på høsten og for å beundre de vakre høst-fargene som nå er mye mer framtredende enn da jeg dro på ferie.

20130921_192028     20130921_191130 copy

Vi rusla ned mot Otteid sentrum…hihi….som består av en liten klynge med bortimot 8 hus samt Otteid Grendehus som er avbildet ovenfor. Smilefjes Selv om vi går på riksvei 21, populært kalt både den “Blågrønne veien” og “Villmarksveien,” er det sjelden noe trafikk. Det kommer en og annen trailer eller bil forbi, eller en syklist, og det tar jeg som en fin trening for jentene. Jentene har jo en tendens til å ville gjete alt som går “rundt” på veien. Det gikk merkelig nok veldig bra på denne turen, og jentene gikk pent ved siden av Snorre i veikanten. Imponerende! Smilefjes 

Da vi kom hjem fra turen, skulle Snorre ha tablettene sine. Han er nemlig avhengig av å ta tabletter to ganger om dagen for å kunne fungere mest og best mulig normalt pga leverchirrose og hypothyrose. Sykehistorien til Snorre er både slitsom og trist, men det skal jeg fortelle om en annen gang, når jeg orker. Det som er viktig for meg nå, er at vi i allefall ser noen lyspunkter igjen, og jeg er så veldig takknemlig for hver dag jeg får ha han hos meg…..Det er ikke bare Snorre som vet når det er dags for å ta den daglige dosen med tabletter. Neida, jentene vet veldig godt hva som skal skje når det rister i tablettboksen. Da sitter alle tre forann meg på et blunk og venter…..Snorre venter på 4 forskjellige slag tabletter pakket inn i en kokt skinkeskive, mens Dimma og Glenna venter på å få dele en skinkeskive uten tabletter. Smilefjes Denne prosedyren gjentas to ganger hver eneste dag, og dette har vi gjort i flere år allerede……

IMG_1895 copy

Søndag våknet vi til nok en strålende flott høst-dag. Og hva er vel deiligere enn å benytte seg av godværet og ut på tur? Snorre, Dimma og Glenna fikk på seg hver sin sæle, og vi la i vei i motsatt retning denne gangen.

IMG_2143    IMG_2142    IMG_2146

Alle mine islenninger elsker å lese avisa på tur, så alt blir nøye undersøkt før dem kan gå videre….

IMG_2144

Omsider kom vi fram til et veikryss, og jeg tenkte at vi skulle prøve å gå den veien inn til venstre i håp om at vi ville finne Øymarksjøen, som jeg såvidt kan skimte gjennom trærne fra verandaen.

IMG_2147

Det er ikke mange hus til salgs i Marker kommune, men det hvite huset dere kan se til høyre på bildet, er faktisk et av få hus som er til salgs i disse dager. Prisen er lav, for dette huset, som antageligvis har blitt brukt som fritidsbolig de siste åra, mangler både det ene og det andre som vi mennesker har lært oss å ta for gitt i år 2013. Den lille røde koia dere ser til venstre i bildet, var en gang for lenge siden en kiosk som betjente alle sommergjestene. Stedet Otteid består for det meste av en lett blanding av hytter og gårdsbruk, og Marker kommune jobber intensivt for at flere skal flytte permanent til kommunen. Per i dag bor det ca 3500 mennesker i Marker kommune.

Vi fortsatte å gå inn på grusveien, vel vitenden om at vi ville mest sannsynligvis få gå i fred for både folk og fe. Etter noen få minutters gange, kom vi til en traktorvei. Og jeg er et sånn et menneske som må prøve alle ukjente veier mest fordi jeg er så nysgjerrig av meg, og det til tross for at jeg vet at jeg ikke eier det fnugg av stedssans. Og her nytter det ikke med GPS, altså!  

IMG_2149

Jeg liker egentlig alle årstidene, men høsten er nok en favoritt nettopp pga alle de flotte fargene, som jeg liker så godt og som gjenspeiler seg i alt jeg har Smilefjes

IMG_2150   IMG_2151

Og plutselig dukket det opp ei rød hytte ut fra intet.

IMG_2152

Og da hundene fikk snusen på vann, var det sannelig ikke lett å holde dem igjen. Jeg overholder særlig båndtvangen når jeg ferdes i skogen her, for her myldrer det av storfugl, rådyr, elg, rev og en og annen djerv, villsvin og den fryktede ulven…..

Det var viktig å leke litt på land, også. Sannelig var det så himla mye rart å lukte på, rulle seg i og undersøke for en firbeint pelsdott, også vøttu.

Langt om lenge synes jeg det fikk være nok med den badinga. Snorre, Dimma og Glenna kunne vel holdt på til langt ut på kvelden, dem, men nå ville jeg sette kursen hjemover. Jeg hadde jo tross alt planlagt å se se på Robinsonekspedisjonen i kveld! Motvillig fikk jeg dem med meg, og vi begynte å vandre samme vei tilbake som vi kom. Hersens storfugler, altså! Og Snorre ble jo helt sanseløs når han så dem. Det hjalp ikke at ho matmor fortalte han at dem fuglene der ikke ville ta hverken meg, Glenna, Dimma eller han sjøl. Nei, det øret ville han ikke høre på. Tror han klarte oppgaven sin mesterlig, i følge han sjøl, for storfuglen ble skremt den…hihi...

IMG_2229

Vi gikk….

IMG_2231

og vi gikk…..

IMG_2230

Nesten bort til denne gården før vi snudde og gikk tilbake igjen..

IMG_2228

Plutselig fikk vi se vann igjen….

IMG_2234

Og Dimma ble kjempe-ivrig….men nå var han Snorre sliten…

IMG_2232  IMG_2233

Glenna fant et kosedyr ho så gjerne ville ha med seg hjem….

    IMG_1896 copy

Men der går grensa. Ho får nøye seg med dem ho har hjemme….

IMG_9477 copy

 

Vi snakkæs!