Det er tydelig at frykten for ulv er stor her i bygda. Jeg har alltid vært fasinert av ulven, men så har jeg heller aldri hatt den så nært innpå meg før sånn som jeg har nå…Bygdefolket, dvs. representanter fra grensekommunene Marker, Aremark og Rømskog, har avholdt møte i Halden angående ulvene som vandrer rundt i våre dype skoger. Se her hva dem skrev i Avisa Grenseland….
Ennå er jeg litt usikker på hva jeg mener om det å skyte ulven/-e, men det er ikke fritt for at jeg kjenner at det stikker litt inni meg av frykt når jeg er ute i mørket med hundene. Tenk om ulven plutselig kommer ut fra den dype skogen…..
Her om dagen da jeg hadde vært på Rema og handlet i Ørje og var på vei hjem, fikk jeg plutselig se en rev som sprang over veien rett forann bilen. Ut i fra bildet å dømme som jeg så på nyhetene om ulven i Østmarka, kunne det like gjerne vært den, men jeg er hundre prosent sikker på at det var en nydelig liten rev jeg så. Og jeg hadde ikke dårligere tid enn at jeg stoppet mitt i veien, og beundret den vakre skapningen der den stod på nabojordet og så på meg. Lykke, sier jeg bare…
Forrige helg var vi i Fredrikstad. Mens jeg jobbet, var hundene i “gamlehuset.” Der fikk de kose med Josefine og Magnus, og resten av gutta i familien. Ennå en gang prøvde jeg på å la Snorre bli igjen i Fredrikstad, men allerede etter to dager fikk jeg forespørsel om jeg ikke kunne hente han: “Snorre er slettes ikke seg sjøl, klarer ikke å slappe av og peser hele tiden,” fikk jeg vite. Jeg så det med en gang da jeg skulle hente han….Snorre savnet slettes ikke Dimma og Glenna, men MEG!! Han satte seg forann utgangsdøra og ventet…..ventet på at jeg skulle ta han med meg hjem! Lille go’gutten min, se. Så nå har han det bra! Ingen tegn til pesing, han sover godt om natta, og slapper godt av på dagen etter at vi har vært på tur! Det er visst sånn det er ment å være!!
Glenna har fått løpetid, og nå er det vel ikke lenge til før Dimma løper, også. Glenna kan jeg ikke merke noe på, ho er seg sjøl okke som, mens Dimma blir veeeldig pre-menstruell og særlig går det utover humøret hennes. Det er best å la Dimma være i fred og at la ho bestemme og ta ting i eget tempo når ho er i det lunet der Snorre springer rundt her og bryr seg katta. Apropo katter….jeg har nå sømfart avisa og nettet etter små pusekatter som trenger et nytt hjem, men det er da merkelig. Det blir visst ikke født kattunger på denne tiden av året….det er nesten ingen annonser under “gis bort” i Østfold. Vel, for å være helt ærlig, så har det ikke vært noen som jeg har falt for. Jeg savner nemlig det å ha pusekatter i huset, og det tror jeg vofsene gjør, også. Håper det dukker opp noen snart – må jo tenke litt framover, også. Orretoppen trenger noen gode musejegere….
To kvelder på rad nå har vi gått måneskinnstur, Snorre, Dimma, Glenna og jeg. Det er koselig, selv om skogens farer sikkert lurer rundt hvert hjørne og i alle mørke kriker og kroker. Så lenge jeg ikke ikke hører noen mistenkelige lyder, er det greit. Eller så lenge ikke bikkjene hører noen mistenkelig lyder, er det greit. 
Hvis en av dem plutselig stopper opp midt i veien og legger hue på snei for å lytte, kjenner jeg at jeg får ståpels og blir bittelittegranne redd, men det hjelper mye med hodelykta som lyser opp i tillegg til månen. Jeg har alltid vært ei lita “pyse i mørten.” Men det er fint, da…lell…
Idet sola går ned….
….og månen står opp.
Absolutt alle lukter får en inngående undersøkelse…
….og ikke alle skjønner helt det der med “å gå rundt!”
Det er behagelig å sette seg inn i bilen når frykten for det ukjente blir litt i det meste laget…..
Kjekt med en godt opplyst gårdsplass…
Totalt avslappa……
Til tross for at det skjer ting på himmelen…
Ingen ulv tørr å komme hit, for da skal jeg……
Jentene bruker kontoret mitt som lekerom…
Mammas lille prinsesse…
Inni er vi like, men forskjellig utenpå…
Noen som fryder seg stort når det snør i kveld…
Er veldig glad i den nye dørmatta mi…
GOD og HERLIG HELG til dere ALLE!!
