Da er vi hjemme igjen, og jeg er akkurat ferdig med jobbe-helga mi. 4 netter på rad er unnagjort, og nå er det bare til å glede seg til 9 dager fri!!
Som sagt som gjort – jeg dro opp på hytta etter at jeg hadde min forrige jobbeperiode. Jeg gikk av nattevakt på fredag morgen for 10 dager siden, og hadde bestemt meg for at jeg skulle kjøre rett opp på hytta uten å sove først….FOR hvis jeg hadde lagt meg til å sove, visste jeg at jeg at jeg kunne se langt etter å komme meg på hytta den fredagen. Med bilen fullastet av “dyrebar” last, kjørte jeg avgårde på morran. Turen opp tok 4 timer, og det kan jeg takke voffsene mine for – at dem sov stille og rolig i bura sine. Innerst inne visste dem nok hva som skulle skje, tror dere ikke?
Okey, så kom vi oss opp til snø’n, mens dem hjemme priset det flotte vårværet som raskt skulle vise seg å forandre seg til skikkelig dritt-vær etter hvert. 
På hytta hersket det fred og ro, og voffsene mine visste å kose seg. Dem lå på rad og rekke ute i snø’n med hvert sitt tyggebein mens jeg satt på den grønne krakken min med et glass vin. 
Ennå hadde vi noen timer for oss sjøl før kællen ville komme. Meny’n for kvelden var allerede planlagt og forberedt, og det var bare å vente på tlf. fra min kjære om at han snart ville ankomme hytta……Det høres sikert veldig roblemantisk ut, og jeg kan forsikre dere om at det var nøyaktig det det var!!
Mandags morgen registrerte jeg knapt at Rune dro avgårde på jobb – jeg sover så innmari godt på hytta – og våknet ikke før det var et par snuppelurer som slikket meg i fjeset og hoppet opp i senga mi…mens Snorre-gutten skrapte meg på armen med labbene sine…” På tide å stå opp!” som Vinni synger så oppfordrende i “Hver gang vi møtes..”…..
Så skulle vi ha et par dager for oss sjøl, jeg og voffsene, før vi måtte kjøre hjemover igjen…bare pga av min jobb. (Jeg har jo egentlig ikke tid til å jobbe, jeg da….)…men det er bare sånn det er når man ønsker seg litt lommepenger…hehe..og planene var klare: Vi skulle på oppdagelsesferd etter turløyper som er egnet for BARE oss!! Men det skulle ikke skje før på tirsdag. Mandagen skulle vi da sannelig bare kose oss siden sola hadde så lyst til å skinne for oss og varme oss i hytteveggen (og kællen hadde dratt…hihi...) Voffsene lekte i “bakhagen” og hadde det helt herlig – det så i allefall sånn ut – og jeg rett og slett bare koblet ut. Det er så godt for kropp og sjel innimellom…
Tirsdag formiddag kjørte vi avgårde, jeg og voffsene mine. Det var fullt av med folk på alle nabohyttene rundt oss, og det fristet ikke særlig for meg å gå rundt med tre halvgærne bikkjer i nabolaget…Vi kjørte inn på en vei der det var skiltet “Fellesbeite.” Det lå på “norskesiden.” Jeg kjørte i ca en halv time og kom fram til et sted hvor det så fint ut å parkere bilen, OG gå tur med bikkjene. Jeg fulgte skiltet der det stod sykkelsti. Makaløs til flott, altså! Jeg kunne gått der alene med bikkjene i timesvis – noe jeg forsåvidt også gjorde – for løypa gikk både oppover og nedover i fjellet der omkring. Sola skinte, og bikkjene var verdens snilleste med meg i dag. Neste gang skal jeg ha ski på beina! Meg og tre’erspannet, lissom…
Vi kjørte hjemover på onsdag kveld i forrige uke i ordentlig snøvær, og da vi kom hjem var det nesten like mye snø hjemme som på hytta. Nå er alt smelte bort, og det er vår i lufta igjen…og best av alt….det lukter vår!! 
Ha en skikkelig herlig uke!
