Gullongæne

En kort oppdatering…

Ja, da er denne ukas kurs vel overstått. Tirsdag var det rally med Dimma. Vi er bare to ekvipasjer igjen på kurset, men til gjengjeld får vi ekstra god instruksjon og masse, masse trening. Litt synd er det jo at Nina og Kero ga seg, men sånn er det bare innimellom. Dimma og jeg er så absolutt hekta på rally, og Dimma stråler som en sol når ho skjønner at det er rally vi skal trene. Jeg stråler sikkert like mye jeg, også. Litt fikling i førsten blir det jo med litt små-bjeffing og fokus på helt andre ting enn banen, men så sier det “pang” og Dimma og jeg er helt på nett – jenta mi har FULL FOKUS og en iver som gleder meg enormt! Forrige gang gikk vi en hel bane, og det gikk ganske så bra, synes jeg. Her er det jo bare trening som gjelder, for Dimma er lett å føre siden vi har godt innarbeidet hånda som target. Nå har vi visst bare en gang igjen på kurset, så blir det egentrening deretter.

I går dro Glenna og jeg på grunnkurs. Glenna er så annerledes enn Dimma, og jeg må bare ta meg sjøl i nakken og bare innse at jeg nok må jobbe litt mer med Glenna enn det jeg har behøvd med Dimma. Glenna er super-flink og lærer både fort og villig, men jeg må jobbe mye for å beholde hennes fokus på meg. Glenna er jo fortsatt valp, og da er det selvfølgelig så mye annet som er mye, mye mer spennende enn matmor. Det vi i allefall må trene masse på, er å gå pent i band sammen med andre hunder. Glenna er jo rene bajasen der ho springer fram og tilbake ut til sidene, ned i alle vanndammer og sølepytter ho ser…. Det blir ett skritt fram og to skritt tilbake. Merkelig at ho ikke snart synes at det er kjedelig at jeg hele tiden stopper og går tilbake. Når vi går turer her hjemme, er Glenna rene engelen! Rusler stille og rolig ved siden av meg, snuser, lukter og ser, og bandet er hele tiden slakt. Så da får jeg vel ta bilen fatt og kjøre til steder med masse forstyrrelser, og trene, trene og trene. Ellers kan Glenna fint sitt og bli, og jeg kan gå rundt ho mens ho sitter rolig. Dekk begynner å komme på plass – da er det bare innkallingen igjen. Og Glenna er DØV! I hvertfall nå. Spørs om det ikke er noen hormoner som herjer i den lille kroppen, så jeg tar det hele med ro og venter til ho er klar. Ingen vits i å mase på en DØV hund!!!   Men forskjellige triks, det kan ho. Jeg har jo helt fra børjan trent med hånda mi som target, og Glenna er like lett å føre som Dimma. Glenna kan både snurr og spinn, og snart sikk-sakk. Gi labb og sånn er det lenge siden ho lærte. Det er mye moro med hund og triks, bare en lar fantasien få råde….Men aller først skal vi konsentrere oss om å gå pent i band. Neimen om jeg har lyst til å møte opp neste uke på kurs, og Glenna fortsatt herjer som en villhund!

Her hjemme har høsten kommet og tatt oss for alvor. Det blåser og regner, og temperaturen synker stadig nedover på måler’n. Til helga må vi høste epler og pærer, hvis vi i det hele tatt skal få noen før de råtner eller blir spist av rådyra (eller elg). Agility-banen er ryddet bort for vinter’n. Det ble jo ikke noe særlig med ag-trening i år heller, men til neste år…..og sånn kan jeg vel fortsette med å si år etter år, men banen står nå der, da i hvertfall. Blir det pent vær til helga, får gressklipper’n ta seg en siste runde rundt her, og riva får røske med seg de bladene som allerede ligger og danser på bakken. Så er vi vel klare for vinter’n – igjen……

I dag fikk jeg Borge Menighetsblad i posten, og jeg fikk derfor så lyst til å dele med dere litt gammel historie. Når jeg ser ut gjennom stuevinduene, ser jeg rett over jordene bort på Borge Kirke. Borge Kirke feirer 150 år i år – altså ingen spesielt gammel kirke, men det kommer av årsaker som at den en gang brant ned og ble plyndret og ødelagt. Jeg har ofte brukt kirken som motiv når jeg har øvd meg på å ta bilder. Dette bildet tok jeg høsten for 3 år siden.

Historien er som følger, og direkte avskrift fra Borge Menighetsblad:

Borge middelalderskirke brant i 1660; bare murene stod igjen. Svenske soldater som hadde slått leir på sletta mellom Ophus-Hunn og kirken, hadde tent bål og i den sterke vinden antente gnister kirken. Kirken ble bygget opp igjen, og senere, i 1697 fikk kirken et vesttårn av bordkledt bindingsverk. Under krigen 1716-1718 ble den plyndret og ødelagt av svenske soldater. Sogneprest Johan Cold skrev: “ I 1716 da fienden hadde røvet vokslysene, ble nye kjøpt for 6 riksdaler. Prekestolen og fonten var så medtatte av elde og brøstfeldighet at nytt måtte skaffes. Den nye prekestol og font er et herlig treskjærerarbeide. Billedhugger Niels Skjellin fikk for dette 34 riksdaler 1 ort 18 skilling.” Kirken ble plyndret på nytt i 1718.

Jeg bor da på stedet kalt Ophus, og adressen er Skjelinveien. Jeg kan levende forestille meg kampen som foregikk nede på jordene mellom vårt hus og kirken den gangen for lenge, lenge siden…..

“Pluggen” og vi

Glenna blir innimellom kalt for “pluggen.” Kjært barn har mange navn, vet dere, og denne jenta her har maaaange……”pluggen, tøtta, terroristen, monster, nutta, lillemor, den lille, valpen, rampen, GULLET, VAKKER”…..Pluggen har blitt til fordi jeg ser nå at ho er skikkelig valpete i kroppen. Litt blubbete, småfeit og bare helt skjønn! Ho spiser ikke så mye, så jeg vet jo at ho ikke får for mye mat og at ho er i litt for godt i stand av den grunn. Ho er rett og slett bare en VALP!

Og ho er en norsk valp! I dag kom nemlig omregistreringspapirene fra NKK. Bedre sent enn aldri!

Og ho er rett og slett en nuddelig valp!

Som rett og slett har blitt en stor valp!

Og de fleste kjenner vel igjen disse to her?

Og disse tre?

 

SOLBU

Og resten sier seg vel sjøl, ikke sant? Det er ikke så vanskelig å skjønne at vi har vært på hytta til Hilde i helga som var. Nå er det 1 år siden sist vi møttes på Solbu, og det var like gledelig og hyggelig denne gangen, også. Det blir mindre rundering for hvert år, men til gjengjeld blir det mer av andre ting. Det ble litt tid til overs for litt spor, rally, lydighet og masse, masse sosialisering. Jentene mine og jeg synes det er gøy å være på tur sammen, og vi koser oss når vi kjører avgårde i den fine, nye bilen min med alle duppedingsene og finessene. Og det var sååå artig å hilse på Ullf og jentene hans på Bergheim, men tenk at jeg glemte å inspisere Olabu, da dere….MAKAN!

 

Hjemme igjen, og kurs!

 

I går var Dimma og jeg på kurskveld nr 3 i rally. Vi var bare to som møtte fram, men det gjorde ikke noe. Vi fikk i allefall trent masse og effektivt, og instruktøren både filmet oss og tok bilder underveis. Jeg fikk noen “aha-opplevelser” da jeg så meg sjøl i situasjonen, og det var i grunnen kjekt å se hva jeg gjør feil. Dimma var en drøm å ha med seg denne kvelden. Ho var kjempe-ivrig og vi hadde fin kontakt nesten hele tiden. Det er tydelig at Dimma liker rally!! Bare se her:

        

Foto: Carola M Pilzer Brusevold

I dag har Glenna og jeg vært på grunnkurs, kveld nr 3. Jeg føler liksom at jeg ikke helt har funnet helt ut av det med Glenna. Noen ganger har vi super-kontakt og ho elsker go’bitene ho får. Andre ganger, som i dag, er vi ikke på nett og ho synes ikke go’bitene smaker noe særlig. Vi har lissom ikke fått det ordentlig til i kveld. Vanligvis når vi går tur, er ho flink og går med slakt band, og drar egentlig veldig lite. I kveld da vi gikk tur med flere hunder og eiere, var ho helt annerledes. Ho dro i bandet, og maste veldig. Ville ikke ha go’bit, så den slutta jeg med å tilby – og belønnet henne heller med at ho fikk lov til å komme seg til den flekken eller den flekken når ho slutta å dra i bandet, og omsider etter X antall sekunder endelig søkte kontakt i form av et ørlite blikk på meg. Når jeg har fått knekt koden, håper jeg at Glenna blir like ivrig til å jobbe som Dimma. Inntil det, må jeg prøve å gjøre meg bedre kjent med Glenna. Ho er både flink og lærevillig, det er ikke det…..men vi finner ikke det rette drivet, ennå. Og så har vi vel ikke trent masse nok sammen. Så heretter skal jeg prioritere Glenna litt framover…… 

 

Ha en fortreffelig uke!

PS. Det er deilig å være gress-enke innimellom, også……

 

 

 

Rally-kurs og Grunnkurs

I forrige uke begynte vi kurs. Dimma og jeg på rally, og Glenna og jeg på grunnkurs. Jeg var litt i tvil om jeg skulle gå valpekurs først med Glenna, men fant ut at vi like gjerne kunne hoppe i det å starte rett på grunnkurs. Av tidligere erfaring, vet jeg jo at en islenning er lærevillig og lett å jobbe med, og bare jeg er like flink som mine hunder, vil det gå av seg selv! På grunnkurset er vi en gjeng hunde-eiere som er like forskjellige som vi har forskjellige hunder. Disse folka her har hunder som har innlært adferd som man helst vil ha bort, som f.eks. det å hoppe på folk, drar i båndet, mangel på kontakt med eier, osv. Selv opplever jeg jo at Glenna ikke alltid er helt der, for ho er jo bare en valp på 5 mnd. Ho har ikke rukket å lære seg slik adferd…eller jeg har ikke latt ho få lov til å lære seg slik adferd, mens andre tingen er selvfølgelig gull verdt å trene på. Som f.eks det å gå forbi en haug med papptallerkener med go’biter. Skal jeg eller skal jeg ikke forsyne meg uten å få klarsignal fra matmor?? Hva lønner seg, mon tro??

Og ulikt syn på treningmetoder luftes stadig vekk. Jeg må innrømme at jeg noen ganger undres over enkeltes metoder og syn på hvordan man skal oppdra hunden sin. Vel, vel…..mitt syn og min metode er heldigvis i tråd med det instruktøren har på kurset, og det holder for meg! Og jeg får innimellom noen aha-opplevelser, og er veldig takknemlig for alle oppvekkere jeg får underveis på kurset.

I forrige uke på grunnkurset begynte vi med å lære hunden å vente i buret i bilen til den får klarsignal for å gå ut, for så deretter å ta kontakt med eier med en gang den er utenfor bilen. Her fikk jeg en oppvekker….Da Dimma og jeg kom til første rallykurskveld, var ho spinnvill og kjempe-utålmodig. Ho dro i båndet, bjeffet og oppførte seg akkurat sånn som ingen eiere ønsker å ha det i møte med nye mennesker og hunder på et nytt sted. Jeg visste jo hvorfor ho oppførte seg sånn, og jeg har “bortforklart” det med at ho er så ivrig etter å gjøre aktiviteter sammen med meg også bla…bla …bla….Enda jeg innerst inne VET at Dimma mangler rett og slett selvbeherskelse, og jeg mangler kontroll på ho i slike situasjoner, og gammel lærdom er rett og slett  glemt. Glemt for lenge siden var grunntreninga jeg holdt på med Dimma da ho var valp. Sitt og vent og kontakt og værsågod før ho får lov til å gjøre noe. DERFOR – det er kjempe-lurt at jeg går på grunnkurs med Glenna samtidig med rally-kurset, for nå kan jeg overføre lærdommen fra grunnkurset over til å bruke på Dimma. Det var gjort på et blunk, for fra tidligere har vi jo trent inn dette – det ligger bare noen år tilbake i tid. Så da vi kom på rallykursets 2 kveld, oppførte Dimma seg eksemplarisk i nettopp denne situasjonen. Og ja, jeg har tenkt tanken at kanskje det er Dimma som burde gå på grunnkurset….hehe…..

Glenna er i hvert fall kjempe-flink på kurs. I førsten syntes jeg ho var litt vanskelig å få kontakt med, og å få henne til å opprettholde kontakten, men det hjelper for hver gang vi trener. Det er i allefall ikke mangel på iver fra Glennas side, og med gode nok go’biter, skal vi nok få det til. Vi trener på å gå pent i band, vente på “værsågod-signal”, masse fokus-trening, sitt og bli med omvendt lokking.

I går trosset vi værgudene, Dimma og jeg, og dro på rallykurs i øs-pøs regnvær og masse vind. Godt påkledd med regntøy og gummistøvler, dro vi avgårde 1 time før kurset skulle starte, for å forberede Dimma og meg til møtet med de andre deltakerne på kurset. Ikke ville vel jeg har en ukontrollert hund en gang til!! Fokus nå var å trene på det å bli i bilen, vente på signal og fokus på meg når ho var ute av bilen. Først dro vi opp på parkeringsplassen til Vetatoppen hvor jeg visste det ikke ville være folk, men det var det. En bil sto parkert der med et menneske inni. Pytt, pytt - nytt sted var det okkesom for Dimma. Jeg repeterte øvelsen 3-4 ganger, og Dimma var super-flink. Deretter kjørte jeg bort på kjøpesenteret Amfi Borg. Jeg gjentok øvelsen der 3-4 ganger, og det gikk fortsatt uten at Dimma oppførte seg “ufint.” Vi avsluttet med å gå bort til hovedinngangen, og der stod vi en liten stund og så på alle folka som ivret avgårde både inn og ut kjøpesenteret. Dimma satt og hadde full fokus på meg stort sett hele tiden. Så dro vi på kurset.

Vi er bare 4 deltakere på kurset, men jeg synes ikke det gjør noe, jeg. På kurset har vi til nå gått gjennom en del ulike øvelser, og jeg merker fort hva jeg gjør galt. Jeg er ikke flink nok til å si/gi kommando samtidig som vi skal utføre øvelsen. Jeg merker at jeg har problemer med å finne rett kommando. Og jeg må bli flinkere til å gjøre meg interessant for Dimma sånn at ho velger å beholde fokus på meg. Derfor er det super-viktig for meg at jeg har excellente go’biter til Dimma, men selv dem kan ho spytte ut på enkelte dager, altså. Dimma er nemlig ikke enkel å gjøre til lags. Så min hjemmelekse blir i tillegg til å trene på øvelsene, å finne ut hvilke kommandoer jeg skal bruke i hvilken sammenheng, og fortsette min leting etter verdens beste go’biter til Dimma, ut fra hennes synspunkt, da…..Hmmmm…..

I forrige uke hentet jeg den nye bilen min, Citrôen C8. Den er nesten helt maken til den forrige, bare at den er nyere og det er et annet merke, men fargen er den samme!!! Og jeg har registrert den som varebil denne gangen, og ikke som personbil. Jeg er veldig fornøyd,  må jeg si, og jeg elsker at jeg har varme i forsetet igjen. Det blir godt å varme rompa på kalde vinterdager. Denne utgaven her har litt flere “finesser”, også, og barnslig som jeg er, synes jeg det er ekstra stas, selvfølgelig. Liker forresten veldig godt det å ha “kjøleboks” til drikke….. En liten ulempe er at jeg mangler matte å ha bak i bilen. Det blir “glatt” med vegg-til-vegg-teppe for hundebura, og jeg har allerede opplevd at Glenna og buret har forskjøvet seg framover når jeg har bremset. Heldigvis ble ho ikke så redd, bare litt forfjamset, og jeg lot som ingenting, jeg….Så jeg må spesialbestille en gummimatte til å ha baki, og det litt fort! Inntil videre får jeg prøve å stabilisere bura så godt jeg kan med andre hjelpemidler.

Til helga skal vi på jente-tur! Da skal Dimma, Glenna og jeg dra avgårde på egenhånd i ny bil og med han “Jørgen” både godt synlig og godt hørbar. Vi jenten skal på fjellet og hilse på andre gode hundevenner! Nå er det jammen 1 år siden sist!! For Glenna blir jo dette en helt ny opplevelse, men for Dimma og meg, blir dette et gledelig gjensyn!  

Ha det så lenge!