Snorre, Dimma & Glennas blogg: 28. sep. 2010

tirsdag 28. september 2010

Camilla Sau hilser…..og Kero, du er min aller beste venn….;o)

Tenk at det blei knall-vær i dag, også – og vi hadde ingen planer om å kaste bort denne dagen i dag med å sitte inne å kjede oss…..;o) Formiddagen gikk likevel med til å gjøre litt huslige syssler som å vaske tøy, støvsuge, sette inn i opvaskmaskinen og rydde litt rundt omkring. Da klokka nærmet seg 17, satte vi oss i bilen, Dimma og jeg, og kjørte til Fredrikstadmarka. Og hvem var det som møtte oss der? Jo, nemlig – Nina og Kero!!! Dimma var rett og slett overlykkelig over å se igjen Kero, og jeg tror jammen det var gjensidig. Med bjeffende glade hunder gikk Nina og jeg inn i skogen. Praten gikk livlig, og vips!…så var vi jammen tilbake på parkeringsplassen igjen etter 1 1/2 times kose-tur i marka. Tida går så alt for fort når vi er sammen med Nina og Kero! Det ble dessverre ingen bilder denne gangen. MEN – jeg fikk verdens beste hilsen på mobilen da jeg satte meg i bilen. Den var fra Camilla Sau og ho ønsket meg GOD FERIE! Se her da dere…..er ho ikke verdens nydeligste sau? Fikk så veldig lyst til å susse ho…..:-)

Da jeg kom hjem, satt det en ivrig Snorre-gutt og ventet på matmor i gangen. Av en eller annen grunn, skjønte han at nå var det han og jeg som skulle gå avgårde :-) Det var en stille og rolig tur Snorre og jeg fikk oppi skogen, og underveis danset vi bortover veien. Litt snurr og litt spinn; stoppe opp å lytte etter fuglene og rådyra; litt sikk-sakk og mellom; snuse, snuse , snuse…..Sånn holdt vi på – og det så da ut til at Snorre syntes det var helt greit. Han fikk jo så mange go’biter som bare det….Må bare presisere at vi holdt ikke på sånn på hele turen…det orket vi ikke….bare bitte-litte-granne i løpet av turen. Det viktigste nå var jo at vi skulle ha en skikkelig kose-tur sammen, Snorre og jeg, og det fikk vi!!

Er det fortsatt gøy å danse??

Ja, det var det jo vel verdt å prøve på i dag som det var så fint vær ute. Så fort jeg begynte å kle meg for å gå ut, begynte pipinga. Å, som jeg er lei den pipinga til lille-frøken. Noen av dere husker sikkert av jeg har beskrevet den i et tidligere innlegg på bloggen? Vel, det har jo vært stille på lille-frøkna en god stund nå….helt fram til å ho fikk løpetid. Da var det i gang igjen…det piper både her og der når ho er tilstede :-( Så allerede der begynte treninga….jeg fikk vente ho ut til ho blei rolig…..DA fikk ho endelig lov å være med ut for å trene!! Det tok litt tid – men det har jeg jo blitt vant til nå med Dimma. Snorre blei stua ned på rommet til Simon – en meget fornærmet Snorre, ja….men i morgen får jeg gjøre omvendt.

Vel, ut med oss. Dimma med en iver som jeg ikke hadde trodd fantes, og jeg med lommene fulle av go’biter og klicker’n i hånda. Dimma er klickertrent, så derfor er ho litt enklere å trene enn Snorre; men han kommer seg han, også, må jeg få lov å tillegge.

Vi trente på plassen forann driftsbygningen; sikk-sakk, mellom, opp på to, spinn, snurr og rundt var det vi trente i dag…og rygge. Det sistnevnte er vel det vanskeligste for oss. Dimma har jo ikke visst at ho har en bakdel å kontrollere før nå…eller jeg er usikker på om ho vet det, ennå….:-)) Makan til iver på lille-frøkna – det er skikkelig gøy å trene med ho nå, kjenner jeg. Og så tok vi noen pauser innimellom. Noen ganger satt vi bare rolig….og noen ganger hadde vi litt ball-lek. Variert og morsomt, syntes tydeligvis Dimma. Så gjorde jeg det store…hehe….Vi har en trille-bår stående oppetter den ene veggen til driftsbygningen, og da Dimma nærmet seg den forsiktig for å snuse og undersøke……fikk jeg en kjempe-ide, trodde jeg! Hver gang ho snuste på hjulet, klicket jeg…..og til slutt tilbød Dimma av seg sjøl å snurre på hjulet med labben sin. Det var visst veeeeldig gøy, syntes Dimma, for etter det var ho helt opptatt av den trille-båra. Og jeg…kunne bare avslutte Freestyle-treninga for denne gangen, men avslutningen var jo litt spesiell da. ;o)

Så hentet jeg Snorre. Han er ikke så godt klickertrent som Dimma, men jammen skal jeg si at han tar det fort likevel. Han var jo ikke med på kurset i helga, men han kan momentene vel så godt som det Dimma kan allerede. Og han har jeg bare trent med i dag!! Han er like ivrig og lærevillig som Dimma, og det hjelper jo masse at det vanker go’biter hele tiden. For Snorre er jo ALLTID sulten!!! Så gøy å se…Jeg som tidligere har vært vant til en litt roligere utgave av Snorre…..ingenting gæli med den gutten nå, nei! Til slutt smilte han fra øre til øre – bare sånn som islandshunden kan!!! :o))

Jeg tror at alt i alt trente jeg dem 1 time hver seg, og resultatet ble to ganske “livløse” hunder på stuegulvet resten av kvelden. Ikke noe piping, ikke noe stjeling av mat fra søpla OG…ikke noe BJEFFING! For en perfekt kveld, og så er det så lite som skal til for å få kvelden slik! Vel, det har jeg jo alltid visst, da…men det er ikke alltid så lett å praktisere. Men nå kan vi jo bare danse oss gjennom dagene….:-)))

Her om dagen var jeg på Tam dyrebutikk for å handle fòr til Snorre og Dimma, og se hva jeg fant. Er den ikke skjønn? En liten “løvekanin” på 3 mndr.

Det har begynt å bli skikkelig høstfarget her hos oss nå, og på lørdag etter at jeg kom hjem fra Freestyle-kurset, tok jeg med meg Snorre på tur i skogen. Og Snorre har det med å bråstoppe midt i veien for å gjøre dette: