Egentlig litt om ingenting..

Jeg gikk opp på kontoret mitt med et par pappesker i kveld og tenkte jeg skulle begynne å pakke litt…det nytter jo nesten ikke å være inne i huset på dagen pga varmen..men så kom jeg til å tenke på at jeg har jo ikke lest eller skrevet i bloggen på lenge. Av den enkle grunn at jeg har jobbet hele helga, og alle vet vel hvor varmt det har vært og er….så det har vært helt skrekkelig å prøve og få seg litt søvn på formiddagen…og data`n har på en måte blitt litt “glemt.”

Fredrikstad begynner å fylles opp av feriegjester, folk har jo hytter overalt bare det er litt vann…og innbyggertallet er vel snart fordoblet. Og det merker vi jo også på jobben. Vi har forferdelig mye å gjøre om nettene, og det blir nesten ikke tid til et stille øyeblikk sånn at vi får spist matpakka vår en gang. Første natta blei jeg informert om en tragisk hendelse da jeg kom på jobb. En 14-år gammel gutt hadde druknet, og vi var nødt til å mobilisere et kriseteam som skulle ta seg av alle ungdommene som hadde behov for informasjon og hjelp……Det er ikke ofte jeg opplever sånne “kriser” på jobb, heldigvis, og det er ikke fritt for at slike ting fester seg og blir husket lenge.. Gutten var jo like gammel som min sønn!!! Skulle gjerne fortalt mer om dette, men dere vet jeg er jo bundet av taushetsløftet mitt…..

Snorre og Dimma plages av varmen, og de puster og peser med tunga hengende ut av munnen. Stakkars pelsdyra våre!! Det rare er at dem nekter å gå ut av soverommet – bare for at jeg ligger der og sover. Skulle tro det fristet mer med å legge seg i skyggen ute istedet for inne på et lunka soverom som snart blir til reine stekeovnen etter hvert som formiddag blir til ettermiddag. Men nei da – kan jo ikke gå fra ho matmor :-) Raringer er dem, begge to.

På ettermiddagen i dag fikk Snorre plutselig en raptus-oppførsel og sprang ellevill rundt på plen med ei leke i munnen med Dimma etter. Var artig å se, for det pleier jo selvfølgelig å være omvendt…alltid Snorre som blir hengende etter Dimma samtidig som han “kjefter” som den (halve) mann han er!  Fikk tatt noen flotte bilder av Snorre der han plutselig tok fart og hoppet over en båthenger vi har stående på plen – uten båt, selvfølgelig. Den ligger en helt annen plass på plen…forstå det den som kan! :-)

Vi får nøklene til onsdag, og flytte bilen kommer på torsdag – og da…ja, da har vi jammen flyttet inn i et nytt hus!! Jippi!! Kommer nok til å bli litt fraværende på bloggen i noen dager…så inntil dess…

Ha en herlig og avslappende ferie dere som har det i disse dager, og ellers ønsker jeg dere (som skal) noen fin, fine dager når dere treffes på Bergheim til helga!!!

Vi prekæs!

Kontoret mitt…..kommer til å ta en evighet….sukk….

Og sånn fant jeg Snorre da jeg gikk ut av kontoret…..

”Se jeg koser meg, da, matmor…” ;-)

 

Se han hopper…..!!!

Ju-huuuuuu……

Herrrlig…….håper den “billa” lukter godt i pelsen min…..

Jeg vil også lukte på den “billa”…….Fløtt dæ, daaaa…..

Jeg vil heller spise´n….nam-nam….

Ju-huuu…kommer du, eller? Snorre????

Kommer nå…Jeg er rett bak deg….puh! Dimma…skal vi ta ei pause, eller???????

Okey, da se….puste…pese…..

Dimma har ordet.....

Gratulerer min venn....

Kun 3 aktiviteter denne uka….

Hver 9 uke kommer “helvetes-uka” mi. Det betyr at jeg jobber 4 netter etter hverandre, og jeg får gjort kun 3 aktiviteter: 

JOBBE, SPISE OG SOVE! 

Hva med hundene, da? er det vel noen som spør seg. Nettopp – dem må selvfølgelig tilpasse seg mønsteret dem, også. Når jeg kommer hjem på morgenen, blir jeg alltid møtt av to overlykkelige pelsdotter i gangen  som sloss om å få hilse på meg først og slikke meg mest i ansiktet. Etter at denne prosedyren er vel overstått, blir det enten en kort tur rundt i nabolaget eller litt snusing ute i hagen – akkurat lenge nok til at dem får gjort i fra seg. Ingen av dem er noe spesielt interesserte i å dra det ut på tida, for deretter er det mat og best av alt: Utdeling av “nammis”, som dem får i senga si oppe på soverommet. “Nammis” er tanntyggebein fra pedigree. ;-) Bortskjemt? Nei, da…. :o)

Ingen av dem har lyst til å gå fra meg mens jeg ligger og sover, og huset kan omtrent rase sammen uten at dem bryr seg. Ungdommen kan smelle med døra når dem kommer hjem fra skolen, ungdommen kan komme trampende opp trappa med kamerater på slep,,,forbi sovoromsdøra mi….(enda jeg har sagt til dem at de ikke får lov!). Snorre og Dimma ligger der i sengene sine på gulvet ved siden av meg - trofaste begge to – stille som mus – og koser seg helt til jeg gjør tegn til at “nå skal vi stå opp.” Da blir det fart i Dimsevimsa og Snoregutten, og det er førstemann ned trappa…den ene rett mot matskåla (alle kan vel tenke seg hvem det er), og den andre rett mot veranda-døra.

Og så gjør vi unna mat og litt lufting på nytt, og så setter jeg meg ned i vinterhagen med “morgenkaffen” min på ettermiddagen og prøver å våkne og samle krefter til ei ny natt på jobb. (at jeg ikke snart lærer…etter 10 år med nattjobbing og passert de 40, er det vel snart på tide å tenke i andre baner eller….) Så kommer den dårlige samvittigheta smygende…..”Uff, jeg bør vel kanskje ta med meg bikkjene på en real tur i dag……nei, det får vente til i morgen.” Og sånn gjentar jeg meg helt til det blir helg….Og Snorre og Dimma er verdens flinkeste, og venter tålmodig på at jeg skal bli ferdig med “helvetes-uka” mi! For så fort den er over, og helga kommer, ja, da vet dem at vi kommer til å gjøre noe morsomt sammen, og den dumme “helvetes-uka” blir fort glemt….heldigvis!

Her i huset bor vi snart i esker, og det er kaos overalt i alle rom!! Det er mye som skal pakkes, det er mye som skal og kan kastes og det er mye jeg finner som jeg ikke visste at jeg hadde! Godt med en liten opprydding i blant, sier jeg. Men det er utrolig morro, også, og vi er like spente alle mann!! Snorre og Dimma er rimelig fortvila over alle eskene som finns overalt, og samme hvor dem går, står det en høy stabbel med esker fra europris i veien……

Og vi glemte bursdagen til Snorre!!!!

 

Snorre blei 6 år den 16. juni, så i dag blir det feiring av gutten med presang, og ( hysj….ikke si det til noen) “kake” fra pedigree med okse- og leversmak…nam….nam….

Nyrefòr og løpetid……

Dagene flyr avsted. Dimma har løpetid, jeg pakker og pakker så det står esker overalt og vi har fått svar på blodprøvene til Snorre. Jeg begynner med det siste først. Kreatinin-verdien til Snorre er fortsatt for høy, og så var det en annen verdi som var for høy (husker ikke navnet på den). Det betyr at Snorre nå slipper å spise slankefòr på en stund – og gjett om HAN er forsnøyd med det – og skal nå gå på et diettfòr som visstnok skal være bedre for nyrene hans. Først i 3 mndr., deretter en ny blodprøve, så igjen nye 3 mndr. med dietten, og så en siste blodprøve. Hvis verdiene er bra på begge blodprøvene; dvs. at de er innenfor rammeverdiene, blir han erklært friskmeldt og kan igjen begynne med vanlig fòr. Jeg sier ikke mer om det her, men de fleste her inne vet vel hva det betyr når nyreverdiene er for høye. Jeg krysser fingrene og håper på det beste!!!!

Dimma lurer fælt på hva som skjer med kroppen sin……Ho slikker seg i ett sett og ser forundret på meg innimellom……Egentlig syns jeg litt synd på ho – det ser slettes ikke behagelig ut å gå med en “rose” så stor som en “klementin.” Men jeg har også tatt “Dimsevimsa” på fersken; jeg har sett at ho erter opp Snorre og gjør seg til…og han stakkar, vet jo ikke hva han skal gjøre!! Snuser litt på ho bak, men syns nok ikke at ho er spesielt delikat akkurat nå om dagen. Balder, nabo-hunden, syns ho er veeeldig spennende, og kommer stadig på besøk uten lov av foreldra sine….Dimma er dessverre uheldig og blør mye, men veldig flink til å holde seg rein. Takk og lov for det!

Her om dagen tok jeg med Dimma på en liten saue-safari, for å se hvordan ho reagerer på sau. Ikke noe i veien med anlegget der i gården. Ho bjeffet og bjeffet, og hadde ho fått til, hadde ho nok hoppet over gjerdet inn til sauene og sikkert prøvd å gjete dem. Husker at Snorre brydde seg ikke noe om sauen da han var like gammel som det Dimma er nå. I dag har jeg en stor fornemmelse for at han vil bjeffe på dem uansett.

Det blir ikke så mye tid til trening om dagen. Vi er pliktoppfyllende og møter opp på lydighetskurset vi begynte på for 14 dager siden, men dessverre mangler jeg litt av “gløden.” Syns dette kurset er treigt, og det er på en måte lite nytt de kommer med. Jeg prøvde å sjekke på forhånd om dette kunne være noe for meg og Dimma og informerte om hva vi hadde fra før av kurs..”Jo da – dette burde være midt i blinken for dere” fikk jeg til svar – det er det ikke!!! Med forhåndsbetaling er det ikke så enkelt å bare kutte det ut heller…..

Det nærmer seg ferie for både den ene og den andre, og da er det tid for en liten sommerfest med jobben. Denne gangen var vi invitert ut til en kollega i Torsnes (fredag forrige uke), og vi ble servert ferske reker og hvitvin (eller drikke hadde vel hver enkelt med seg). Det var dekket på til langbord, og vi satt lunt og godt inne under tak på en meget forseggjort uteplass – MED PEIS!!!

Hagen var et kapittel for seg selv, og det var tydelig at hage-arbeid blir prioritert og godt likt der i gården. Det ble tid for både allsang, og lag-konkurranse. Alt i alt en vellykket og fin fest!

Ha en fin uke alle sammen!

MIN HEMMELIGHET ER…..

 

….IKKE  en ny valp….

 

….IKKE venter jeg barn……

….en drøm går i oppfyllelse…..

 

VI HAR KJØPT OSS ET SMÅBRUK!

Eiendommen ligger faktisk ikke så langt unna her vi bor nå, og er på hele 6 mål tomt. Det er jo en drøm for meg med to bikkjer å få så stor tomleplass, og særlig da den ene bikkja ELSKER å høre sin egen stemme! Huset er vel kanskje i en litt annerledes stil enn det jeg ønsker meg (på landet skal det være bondehus i bondestil), men noen ganger tar man et valg som kanskje ikke helt stemmer overens med det man i utgangspunktet hadde tenkt seg. Huset er i allefall dobbelt så stort som det vi har nå, og jeg likER det veldig godt innredningsmessig. Hagen er jo et kapittel for seg sjøl….Den er kjempe-stor med store plenarealer (skrekk og gru – må ha traktorklipper eller anlegge blomstereng), og plenty med plass til både agility-bane, drivhus og mye, mye mer….Vi får oss en stor dobbeltgarasje, som også inneholder et lite hunderom med luke ut til en inngjerdet hundegård med hundehus. Damen som selger til oss driver nemlig et lite oppdrett av dvergdachser, og hun ville la dette bli igjen til meg. Ikke at mine to kommer til å bli forvist i en hundegård for seg selv, men jeg kan kanskje ha kaniner der??? Mange muligheter. I tillegg befinner det seg en bedriftsbygning på eiendommen, og så fort jeg så den, ble jeg selvfølgelig i fyr og flamme og begynte med planlegging med en gang. Tenk så kjekt å ha agility-banen der på vinter’n..;O)

Men best av alt er jo selvfølgelig at det ligger landlig til med fjell og skog med masse turstier som nærmeste nabo. Å, som jeg gleder meg til å utforske både skog og fjell sammen med Dimma og Snorre…..

Vi flytter 1 juli 2009 – så nå får jeg en hektisk periode framover.

Her får dere se litt flere bilder (stjålet fra prospektet)…

Bakhagen med morgensol…her kommer jeg nok til å kose meg med mange kaffekopper etter hvert…Driftsbygningen ser dere til venstre på bildet.

Hus og dobbeltgarasje

Utsikten fra stuevinduene og verandaen med ettermiddagsol.

ER DET IKKE FLOTT?

 

Dette er ingen hemmelighet…..

…men Dimma har fått sin andre løpetid. Jenta er helt som vanlig – nesten – bare litt mer kosete! Snorre bryr seg ikke noe om “damen” – også som vanlig. (hehe) “Nabo-gutten” Balder har allerede snust opp frøkna, og kom sprettende inn i hagen her på ettermiddagen da Dimma stod ute – i bånd. Men han så ut til å ta det med fatning da pappa’n kom for å hente han bort fra lille-frøken…..Egentlig tror jeg han er litt for ung ennå til å skjønne at Dimma har løpetid og at det betyr……

 

 

Ha en fin uke alle sammen!

Oppdatering….

Som dere kanskje har fått med dere, har jo Snorre tatt noen blodprøver hos dyrlegen pga et “anfall” han hadde for noen uker siden. Svaret fikk jeg på tirsdag, og der var det en prøve dyrlegen ikke var helt fornøyd med. Dermed ville hun at jeg skulle komme ned på nytt for en ny blodprøve, og da skulle jeg også ta med en urinprøve. Urinprøven ble levert i en boks med “Mors beste sjokoboller.” 

Jeg har vært hos dyrlegen med Snorre i dag. Prøven det er snakk om, er verdien på kreatinin – den var forhøyet i blodet. Snorres verdi lå på 127, mens det ideelle er å ligge mellom 60-110. Kreatinin skilles ut i nyrene. Desto høyerer verdi i blodet, desto mindre kapasitet ser det ut til at nyrene har for å filtrere blodet. Det betyr nyreskade, i verste fall. Nå var det ikke snakk om så forferdelig forhøyet verdi her på Snorre, men vi tar en ny sjekk for sikkerhets skyld. Urinprøva var normal, heldigvis, og ingen tegn på svikt i nyrene der. Ellers har han heller ingen andre symptomer på tegn på nyresvikt. Vi ble også enige om å teste stoffskiftet hans med det samme, siden det er så himla vanskelig å få han ned i vekt.        Ja, den gutten min er jammen kostbar!!

Og Snorre er et pøbel-frø…..!! I forrige uke stjal han kylling-bein fra en helstekt kylling – riktignok rensket for alt kjøtt – men det brydde ikke han seg noe om, nei. Hjelp, tenkte jeg, har jo hørt at stekte bein fra dyr som begynner på F ikke er bra. Gode råd er gode å få……Jeg gikk til innkjøp av 5 bokser asparges, og serverte Snorre dette, som selvfølgelig var i sitt ess – et riktig festmåltid for gutten det der!! Heldigvis fikk det ingen konsekvenser, og gutten “dreit” som vanlig.

Dimma og jeg har begynt på videregående kurs i lydighet. Kjekt å bli litt “drilla” på øvelser under masse forstyrrelser, og det er det i masser der vi trener. Unger som går til og fra musikk-øvelsen – det blir mye lyd og mye ungeskrik og lek og masse annet rart som skjer – biler som kjører fram og tilbake for bringing og henting. En av dem hadde høl i eksos-potta, og det hørtes jo rimlig godt på plassen det. Men Dimma tok det så fint, så. Dimma som er nysgjerrigheta selv, strever noe forferdelig på å holde kontakten og fokus på det vi holder på med. Og hun strever med å beherske seg, så det blir litt kaos innimellom. Pytt, pytt! Innkallingen derimot går så det suser. Dimma springer jo så veldig fort så når hun kommer fram til meg, klarer hun ikke å stoppe. Dermed nærmest spoler hun på asfalten tilbake til meg for å sette seg “på plass.” Har fått litt kommentarer på farta hennes, ja. :-)

Ellers har jeg hemmelighet som jeg snart skal fortelle dere, men det må bli en gang til neste uke!!

God helg alle sammen!