….at denne dagen kunne være ekstra ekstra lang!! Jeg har nemlig fri i dag, og da skal jo denne dagen utnyttes som den bare kan: Jeg skal skrive på bloggen, jeg skal på facebook, jeg skal sjekke annonser på Finn.no, jeg skal sette på vaskemaskinen, jeg skal rydde ut av oppvakmaskinene, jeg skal støvsuge og jeg skal så mye mye mer…..Så veldig dumt at fridagen er akkurat like så kort som de andre dagene – den skulle vært dobbelt så lang!! 
Så ser jeg ned på gulvet, og hva ser jeg der?? Jo, ei lita vakker jente med bedende øyne og med tålmodigheta sjøl. Min lille Dimma venter og venter…på at matmor skal bli ferdig med den evindelige trykkinga på tastaturet for omsider løfte blikket bort fra den firkanta skjermen og ned på gulvet. Jada, jenta mi – det er snart tid for en lang og deilig tur i skogen. Jeg skal bare……..
Det går hurra meg rundt her om dagen. Jeg føler at jeg er alt for lite hjemme. Ikke vant til å jobbe så mye jeg vet dere…hehe…Jeg som er vant til å jobbe tre netter og så ha fri i 1 1/2 uke, har plutselig tre-fire vakter i uka og kun fri i helga bortsett fra hver fjerde helg, da. Jøss, så uvant!! 
Så her en kveld jeg kom hjem etter en slitsom kveldsvakt, sto det en blomsterbukett og ventet på meg, fortsatt innpakket og pent dandert i sofaen der jeg har min favorittplass. Min snille mann vet å oppmuntre med herlige vårlige farger! Tulipaner er noe av det vakreste jeg vet.
Snorre og Dimma har fått seg et nytt “søskenbarn.” Søstra mi har endelig tatt til fornuften og kjøpt seg hund!! En sånn en liten en som jeg pleier å kalle for mopp! (Hysj, ikke si noe til søstra mi…) Vi var på besøk hos ho her om dagen for å hilse på den 4 mndr. gamle valpen, og både Snorre og Dimma var med for å hilse på det nye familie-medlemmet. Jeg må innrømme at jeg var litt små-nervøs for åssen dette skulle gå. For Snorre liker nemlig ikke sånne hunder. Det er helt sant. Helt fra han var valp, har han vært irritert på disse småtassene som subber bortover med masse lang pels ned i bakken. Jeg kan såvidt erindre at han en gang nesten fløy på en sånn en da vi gikk tur……men det var før han blei kastrert. Han har blitt litt roligere og ikke så stressa etter at ballene forsvant, men jeg kan jo aldri vite helt sikkert åssen han vil reagere…Vel, Dimma fikk hilse på valpe-jenta, Tinka, først. Det gikk som forventet ganske så greit, så derfor var forundringen stor da det gikk enda greiere med Snorre. Han enset nesten ikke den lille hårballen. Han snuste litt på ho, og det var det. Så rolig og så fin!
Tinka av rasen Lhasa Apso – en liten minihund….
I førsten på denne uka, begynte det endelig å våres litt rundt omkring her. Sola skinte og det hørtes drypping fra taket, snøen smeltet og etterlot seg bare flekker her og der og ikke minst, jeg kunne kjenne at sola varmet for første gang! En dag hadde vi bortimot 20 grader i sola!! Og når vinteren blir på hell, da begynner det å skje saker i nabolaget. Folk og bikkjer begynner for alvor å ferdes ute igjen. Jenny har tatt i bruk hundegården sin, og Snorre og Dimma sitter som vanlig på verandaen og speider ivrig etter Jenny som de såvidt kan se “over there.”
Ikke så lett å se, men Jenny er der i hundegården sammen med mamma’n sin, som er på besøk.
Valpen Balder, som plutselig ikke er valp lenger, kan høres lang vei når han boffer. Labradoren boffer ikke så mye, men er forferdelig grov i målet. Han pleier å ligge på trappa å slække. Så sitter Dimma og Snorre på verandaen, da, og har full oversikt over sine fibeinte naboer når det endelig begynner å våres….Her er jammen sola vekk, gett…
Balders trapp er til venstre der dere kan skimte inngangspartiet med de grønne dørene.
Josefine lusker seg rundt i snø’n, sikkert på jakt etter mus. Ho og Magnus ligger ofte inne i driftsbygningen oppå hageputene som snart skal pelles fram. Putene er sikkert veldig hårete og sikkert litt møkkete, også. Og når dem er ute og ikke kommer når jeg roper på dem, må jeg riste litt matskåla ute på verandaen sånn at Magnus og Josefine hører det. Da kommer dem så fort som bare det, for at dem er matvrak begge to, er sikkert og visst. Jeg har fått tilbud fra dyrlegen om at jeg bare kan stikke innom å veie dem, men det blir liksom bare med tanken. Josefine er vel ikke for tjukk! Ho har bare masse pels.
I forrige uke var det store oppslag i lokalavisene om at alle som skal ferdes fram og tilbake over grensa til Sverige, må ta revebendelorm-kur på sine hunder og katter 48 timer før dem blir tatt med inn i Norge igjen. Mattilsynet kom med påbud om dette 11. mars, siden det ble påvist revebendelorm i avføringen til en rev i Uddevalla. Spesielt gjaldt dette påbudet for nordmenn som har hytter i Sverige. Og hvem har hytte i Sverige? Jo, det er vi det. Ingen grunn til å bli hysterisk eller få panikk, selv om min mor nærmest var på grensa da ho ringte meg for å fortelle meg om dette oppslaget i lokalavisa….. Der stod det nemlig at denne revebendelormen er farlig for oss mennesker og kan i værste fall føre til at man kan dø av den. Hunder er den ufarlig for. Ja ja, jeg prøvde å berolige min mor så godt jeg kunne….
Nok et vårtegn….
Vi var en liten tur på hytta i vinterferien, så jeg ringte dyrlegen og fikk resept på kur på alle dyra, både hunder og katter, for sikkerhets skyld. Nå var riktignok vi i Sverige før påbudet kom, men dyrlegen skjønte tankegangen min…..Det tar 28 dager for bendelormen å utvikle seg, så for å være på den sikre sida, valgte jeg å avmarke dem. Bæsjen måtte pelles opp i 3 dager etterpå, akkurat som om vi hunde-eiere ikke gjør det!!!! Og heretter må Snorre og Dimma få marke-kur hver gang vi er på hytta!! Godt resepten gjelder for flere kurer, og i Sverige er tablettene reseptfrie, også!! Heldigvis er det et apotek i Sâlen sentrum.
Vi hadde masse snø på hytta, og taket var så pålesset av snø at Rune tok like så godt og kravlet opp på taket og skuffet det ned. På verandaen måtte han dele opp snøen i store blokker. Godt det var løs-snø….Ellers tok vi et par turer på ski i lysløypa på kvelden. Dimma og Snorre var så flinke atte, bortsett fra litt skepsis på Dimma i førsten, gikk det sånn tålelig greit. Dimma og jeg var nødt til å gå først i løypa, for hvis vi sakket farta og ble hengende litt bak Rune og Snorre, nektet Snorre å gå/springe. Han måtte vente på matmor og Dimma, måtte matfar skjønne!! Her går vi i flokk, det sørget Snorre for!! I fjor kjøpte jeg en kjempe-fin sele til Dimma i dyrebutikken nede i Sälen sentrum, så i år var det Snorre sin tur til å få ny sele. Den nye selen sitter godt til kroppen hans, og den er mye bedre enn den gamle som var litt for løs. Og den er BLÅÅÅÅ… Dimma har RØØØØD….
Masse masse snø……på fjellet….
Ser ut som om Snorre syntes det var godt å komme hjem igjen. Han elsker nemlig å ligge i sola, og en av favorittplassene hans er rett forann verandadøra når den står åpen. Da kan han ligge på gulvet inne i stua samtidig som sola varmer kroppen hans.
Josefine og Magnus begynner å ta etter faktene til Snorre og Dimma….Så fort jeg har glemt å lukke igjen soveroms-døra, finner jeg en pus i hver sin seng – til Dimmas store fortvilelse. Snorre liker godt å legge seg samtidig som Rune. Jeg pleier jo som dere fleste vet, å “natterangle”, og Dimma går sjelden og legger seg før meg. Ho venter trofast på at jeg skal bevege meg inn på soverommet….Snorre har også en tendens til å åpne døra sjøl, så om det er jeg som har glemt å lukke soveroms-døra eller om det er Snorre som har åpnet den, kan jo diskuteres…..
Dimma lurer på om det er noen som kan se en stor feil på dette bildet her? Nettopp, det ligger en annen hund og en pus i senga hennes!!!!!!!!!!
Jeg får en barnlig glede av å se rådyr, så da jeg så denne familien ute på jordet da jeg var på vei til en bruker….jepp, jeg var på jobb… bare måtte jeg pelle fram den lille ixusen min og forevige det. Bildet ble dessverre ikke så bra…
Vi snakkes!
