Etter å ha hatt det sprengkaldt i noen dager med liten lyst på å gå ut, kom det endelig litt sol. Snorre har fløyet rundt her hele morran og vært en ordentlig plage…..hjelpes meg…..så jeg bestemte meg for at nå var det jo tross alt en gylden sjanse til å få tatt noen kanon-bilder av hundene ute i all den flotte snø’n – i sola til og med.
Først tok jeg noen bilder hjemme i hagen…deretter satte vi avsted ned på jordet. Der tenkte jeg at jeg kunne få noen flotte “ i farta-bilder” ;-) Har fortsatt ikke glemt den konkurransen, se….
Synd at dette bildet ble så dårlig, men se på Snorre da!
Skal si det var fart på gutten, men Dimma er raskest…
Snorre stor-koser seg virkelig, og er en riktig så glad gutt!
Så noen bilder nede på jordet…
Da jeg hadde fått tatt noen bilder, begynte Dimma og bli ganske så ufokusert og stirret på et punkt bak meg. Jeg skjønte at nå hadde ho fått øye på noe, og dumme meg hadde jo selvfølgelig ikke med meg bånda demmes, for dem glemte jeg jo i farta da vi gikk ut døra. Skulle jo bare ta noen få bilder på et sted det aldri er folk, trodde jeg….
Det-kommer-noen-blikket……
Ganske riktig. Bak meg kom nabo’n labbenes på ski med hunden Bella ved siden av seg. Vips så var Dimma på vei i full fart ned til Bella. Snorre ble igjen hos meg, for han var mest opptatt av go’bitene jeg hadde i lomma. Må skryte litt av han i dag – han var den lydigste av dem i dag, ja. Dimma og Bella hadde først en liten disputt for å klargjøre hvem som var sjefen….Bella tok kommandoen i dag, noe hun vanligvis ikke gjør, i følge eieren. Men ho trodde det var for at Bella merket at Dimma var litt “svakere” i viljen og dermed underkastet Dimma seg ganske fort. Dimma tok igjen litt i førsten, og det var litt rart å se på. Jeg syns det er trygt å vite at Dimma underkaster seg og ikke er “bitchi” mot tisper vi møter
En liten makt-kamp med stirrende blikk på hverandre
Og uten innblanding fra oss, går det som regel helt greit
Snorre og Bella i full fart
Det som imidlertid IKKE er trygt, er å la Dimma være uten bånd når det kommer fly…sånn som i dag. Like etter at vi traff på Bella, kom det selvfølgelig et fly…..Dimma setter i å jage etter, bjeffende med blikket rettet opp mot flyet i lufta og veldig bestemt på å jage bort den store stygge og muligens farlige fuglen oppi der.
Her får Dimma ferten av flyet..
Og her er ho i gang…
Å kjære vene – innkallinga som jeg skulle og burde ha trent på – var elendig igjen……Heldigvis stoppa ho opp etter et stykke, og kom settende i full fart tilbake til meg. Masse ros og go’biter igjen til Dimma – og jeg veldig bestemt på at dette nå skal være den SISTE gangen jeg opplever sånne hendelser som dette…..Enden på visa, var at jeg måtte bære ho hjem, for nå tørte jeg ikke slippe taket i ho. Å så sliten jeg blei der jeg labba bortover med varmedress og Dimma i armene, og kasta meg ned på gulvet i gangen inne pesende som en hvalross. Nå MÅ jeg snart gjøre noe med det, altså!!! Kommer en dag i morra, også.
