tirsdag 24. september 2013

Otteidstien

Det ble jo en tur i dag, også. Vel, det var jo egentlig i går, da. Vi er lissom i det rette moduset nå, så nå satser vi på å bli litt bedre kjent i nabolaget og nærområdet. Ikke si det til noen, men jeg leser til og med navna på postkassene når jeg går forbi, bare for å sette navn på personene som bor på nabogårdene. Smilefjes Det er så mange veier og velge mellom, så veiene vi går blir valgt litt på slumpen og hvor interessant jeg synes det ser ut. Ikke alltid det er like lurt, for jeg har havna både på snuplasser og leirete hogstområder.

IMG_2077 copy

Men i dag hadde jeg planen klar, og hadde bestemt meg for at vi skulle gå Otteidstien rundt.

IMG_2065 copy

Vi gikk avgårde i kjempe-fint høstvær. jeg kan ikke få sagt det nok, men jeg synes det er SÅ fint om høsten. Vi gikk langs hovedveien før vi svingte inn på stien.

IMG_2058 copy

Glenna er som oftest den som fører ann – den fødte lederhund…hihi…Dimma vil alltid gå innerst mot grøfta, og Snorre kommer som regel luskende bak jentene. Smilefjes

IMG_2063 copy

Og må man gjøre sitt fornødne, er det like greit å få det unnagjort med en gang. Smilefjes

IMG_2061 copy

Otteidstien går langs med Skinnarbutjern, vårt favorittsted hittil. Her er det fint å bade for hundene, og det er flere fine sitteplasser for en menneske-rompe. Smilefjes Her får vi være for oss sjøl, og det er mulig å slippe hundene løs mens de bader. Jeg har alltid med meg fotoapparatet når vi er ute på tur, og prøver alltid å ta det perfekte bildet..hihi….men det er kjempe-vanskelig, for det er jo hundene som for det meste er mine motiver. En sjelden gang får jeg dem alle til å være i ro samtidig, men som regel er det en av dem som enten snur seg, reiser seg opp eller som går avgårde. Smilefjes Her var det bare slipsjentene som satt i ro….Snorre har nettopp gått avgårde…

IMG_2090 copy

Det dukker visst opp små røde hytter overalt…

IMG_2091 copy

Omsider kom vi fram til Skinnarbutjern, og bikkjene peila inn kursen – og jeg slapp bånda….

Jeg kan sitte i timesvis å bare betrakte Dimma, Snorre og Glenna når dem bader – eller når Dimma bader. Snorre og Glenna holder seg for det meste på land, og dem elsker å springe langs med vannkanten mens vannspruten står bak dem. Dimma hopper rett ut i vannet og svømmer avgårde. Jeg har aldri sett makan – ho elsker å bade, svømme og det er tydelig at ho stor-koser seg i vannet. Jeg pleier å kaste vannleka hennes utover, og hvis jeg har glemt å ta med meg den, bruker jeg en pinne som jeg finner og som jeg kaster utover. Mens Dimma svømmer avgårde for å hente pinnen, står Glenna og Snorre og venter inne på land. Målet er å ta i fra Dimma pinnen når ho kommer på land. Det stjålne øyeblikket er når Dimma rister seg. Da ser Glenna sitt snitt til å snappe pinnen, og så springer ho avgårde med en meget sint og irritert Dimma etter seg. Snålinger! Smilefjes Sånn kan dem holde på leeenge….

Vi gikk videre, og kom fram til plassen Skinnarbu.

IMG_2203 copy

IMG_2219 copy

Og for turgåere som er ukjente i området, slik, som jeg, er det fint at historielaget har satt opp en plakat med informasjon om plassen Skinnarbu.

 

IMG_2209 copy

Dimma, Glenna og jeg var jo her i vinter en gang, og da så det ganske så annerledes ut….

20130226_175820 copy

Men trappa på hovedhuset var den samme….

20130226_180033 copy

IMG_2215 copy copy

En bortgjemt skatt på låven…

IMG_2210 copy

Nå begynte det å bli seint, og vi var nødt til å gå videre for at vi skulle rekke å komme oss hjem før det ble mørkt ute. Vi fortsatte bortover stien, og gikk forbi både hogstfelt og over provisoriske broer.

IMG_2224 copy  IMG_2227  IMG_2237   

Plutselig fikk jeg øye på en svanefamilie – lykke Smilefjes

IMG_2276 copy

IMG_2287 copy

IMG_2295 copy

Jammen er det flott å gå her og bare nyte stillheten. Bikkjene koser seg like mye som jeg på disse turene våre, men nå begynte Snorre, stakkar, å bli sliten. Dimma og Glenna var fortsatt like ivrige og aktive. Det er tydelig at dem begynner å bli i god form – og, det synes på dem at dem til og med har fått (gått?) av seg et par kilo hver!! DET er lykke det, vel!! Smilefjes

IMG_2302

Til slutt kom vi ut på hovedveien igjen. Da hadde vi gått fra vestre Otteid til østre Otteid, så nå var det bare å ta fatt på tilbakeveien til vestre Otteid og Orretoppen igjen -  gjennom Otteid sentrum og forbi Otteid Grendehus. Det sies at det spøker i dette huset, men jeg vet ikke historien bak. Kanskje jeg en dag får vite det….

IMG_2298 copy

IMG_2299 copy    IMG_2304

Otteid sentrum                         Otteid Grendehus

Denne hytta ligger perfekt til ved Øymarksjøen Smilefjes

IMG_2310 copy

Hjemover….

IMG_2313 copy  IMG_2316  IMG_2317

Lederhunden Glenna vet nøyaktig hvilken retning vi skal gå, og nå begynte sola å gå ned og det ble kjøligere i lufta.

IMG_2315 copy

Etter å ha vært ute og gått i 3 timer, øynet vi endelig nabogården…

IMG_2327

Og Orretoppen Smilefjes Smilefjes Smilefjes

IMG_2334

 

Vi snakkæs!

2 kommentarer:

Anne-Liss sa...

Gøy å være med dere på tur :)

lymacsau sa...

Thanks for sharing, nice post! Post really provice useful information!

Hương Lâm chuyên cung cấp máy photocopy, chúng tôi cung cấp máy photocopy ricoh, toshiba, canon, sharp, đặc biệt chúng tôi có cung cấp máy photocopy màu uy tín, giá rẻ nhất.