I dag ble jeg vekket av at Glenna bjeffet som en gal, og ikke ville roe seg samme hvor mye jeg fortalte ho at det sikkert bare var et rådyr….Kan jo ikke være noe annet lissom – langt oppi de dype og mørke skoger – men jeg tok grundig feil! Plutselig banket det på soveromsvindu, og jeg hev meg ut av senga i en fart, og gikk for å åpne døra. Uttafor stod “go’gutten til ho mor!” Snorre savnet jentene sine så mye og deppa visst så veldig at far i gamlehuset fant ut at det var best å kjøre han til oss på Orretoppen. Jentene ble elleville av glede over å se Snorre, og Snorre like så! Ja ja , det er ikke hver dag jeg får sånne overraskelser på døra. 
Så istedet for å tuvle med to, ble det tre bikkjer og tre bånd å holde styr på da det var tid for dagens tur. Været var strålende, om enn kaldt, og forventningen var stor til dagens tur. “ Hvor skal vi gå?”
Istedet for å gå til venstre, gikk vi til høyre på Villmarksveien denne gangen - til jeg fant en stikkvei inn til høyre. Den var stengt med bom. Hmm, dette måtte vi jo finne ut av. Kanskje det ligger noen hytter langt der inne i skogen?
Tenk å ta så grundig feil. Etter å ha gått et stykke innover på veien, kom vi til dette:
Ikke mye å skryte av dette, da, og ikke noe særlig spennende å se på heller, for meg da. Hundene syntes det var veeeldig spennende å snuse seg bortover….
Etter 10 minutter gikk jeg lei, og vi gikk tilbake samme veien som vi kom. Men jeg fant ingen fine turstier å gå denne gangen, så jeg trasket litt ute på jordene så hundene kunne snuse og snuse og snuse…..mus???
Det blir fort kaos og surr med bånda…
Da vi kom hjem, var det fortsatt så fint vær at jeg bestemte meg for å ta kaffen ute på terrassen. Hundene gnagde bort isbiter fra potene, og ønsket seg snart inn i varmen. Dem var dønn slitne etter turen vår, og det var jo bra! 
Postkassa mi er plassert borte hos nabo’n, og det har resultert i at det ikke er alltid at jeg henter posten hver dag. Men i dag har jeg funnet ut at hvis jeg tar med meg bikkjene hver gang jeg skal hente posten, slår jeg to fluer i en smekk: Jeg får lest posten min, og hundene får seg en liten luftetur!!
Da jeg kom tilbake fra post-hente-turen, stod den ene porten til garasjen oppe?? Det har skjedd opp til flere ganger, og jeg aner ikke hvorfor den plutselig går opp av seg sjøl. Det spøker her på Orretoppen! 
Jeg får vel prøve å bytte batteri i fjernkontrollen til garasjeportene, for å se om det kan hjelpe. Hvis ikke – ja, da får det vel bare fortsette med å spøke her!
I morra setter jeg snuta nedover mot Fredrikstad. Det er tida for å jobbe 4 netter igjen. Hundene er så heldige å skal få sove i gamlehuset sammen med resten av familien om nettene, så slipper dem i allefall å være alene. Jeg er litt usikker på hvor lenge jeg gidder med denne pendlinga, men foreløpig synes jeg at det er greit som det er. Er jo bare 1 times kjøring herfra og til jobben…..
Her ser dere 2 stk hundehus med luftegårder. Forrige eier brukte hundegården til venstre som uteplass.
Og ettersom Magnus og Josefine ble igjen i gamlehuset, må jeg snart se meg om etter noen nye musejegere. Må jo ha et par puser her, også. Savner jo dem, da. 
Nå ligger alle tre gulla mine rett ut på gulvet. Tydelig at det er slitsomt å bo i de dype skoger…..
Hei så lenge!
