Dagen i dag har ikke vært som alle andre dager. Det begynte med et besøk hos tannlegen i dag klokka 08 – null hull – rimelig fornøyd med det dro jeg hjemover hvor jeg hadde to ventende islendere i huset. Og for å bøte på at de måtte være hjemme alene i 1 time mens jeg var hos tannlegen, ble det en liten morgen-tur før jeg satte meg ut i sola med kaffekoppen. Og pelsdottene fikk hver sin tørrfisk å tygge på…
Snorre har fått på seg skjerm – igjen – og var rimelig irritert der han labbet rundt…Nå har han hatt den på så ofte at han gidder ikke være flau lenger heller….Både Snorre og jeg er ganske lei av de såra som plopper fram i tide og utide rundt på magen og bakpartiet hans, og som vi smører og smører med salve. Ingen bedring til nå etter 1 1/2 uke med smøring. Siden det er dags for den årlige helsesjekken og vaksine på dem begge, ringte jeg dyrlegen for time og spurte samtidig om hun kunne skrive ut en resept på tabletter til Snorre igjen…antibiotika…akkurat som for bare noen få måneder siden. Så nå håper jeg vi skal få bukt med disse sårplagene til Snorre. Det er nesten litt pinlig å ringe dyrlegen…skulle tro at Snorre har fått klippekort der!!
Da det var gjort, var det bare til å vente på telefon fra Simon. Jeg hadde nemlig lovt at jeg skulle hente han på skolen i dag, og for å ikke gjøre ventetida så alt for lang, satte jeg meg litt på data’n. Sjekke mail, blogg, facebook og sånn vet dere. Dimma ble med meg på kontoret, men Snorre hadde slettes ikke lyst til å gå inn og var derfor igjen ute. Plutselig hørtes et lite rabalder oppe i 2.etasje og så smalt det i utgangsdøra. “Ja, ja,” tenkte jeg – “sikkert bare Snorre som fant noe han skulle springe etter ute på plen”… og fortsatte med det jeg holdt på med.
Da jeg kom opp i 2. etasje etter noen minutter, så jeg at bokhylla sto litt på skjeve…døra var igjen og Snorre var ute. Jeg gikk ut for å se til Snorre: Der satt han så pent forann døra og kikka inn mot stua…veeeeldig interessert. Jeg tenkte ikke noe mer over det, men gikk inn igjen. Da hørte jeg plutselig noen rare “svisjelyder.” I all all verden - hva kan det være for noe???? tenkte jeg.
Snorre hadde riktignok sett noe som han hadde sprunget etter, men ikke ut døra..neida, han hadde jaget inn to små fugler. Hjelpes meg, den gutten er ikke sann! Jeg fortet meg fram med det lille kamera mitt og knips, knips og så åpnet jeg vindu så de kunne fly ut i det fri. Hele episoden gikk uten problemer, heldigvis……
Klokka 18 dukket Nina og Kero opp. Kero og Dimma ble elleville av glede over å se hverandre, makan til gjensynsglede, mens Snorre...han var igjen inne sammen med Simon. Pga av sårene og skjermen syns jeg det var best å ha han inne sammen med yngstemann i huset. Jeg hørte jo noen høylytte “boff” innimellom….
I dag bestemte vi at vi skulle trene agility, for det syns jo både Kero og Dimma er kjempe-morro – ja vi, også. :-) Nina og Kero gjør stadig framskritt…..:-))
Dimma og jeg jobbet med slalåmen, og jenta mi var virkelig ivrig i dag. Og gjett hvorfor? Jo, i farta før besøket vårt kom, skar jeg opp en ostepølse i mangel av å ha noe annet fristende….og det var jammen lurt! Dimma bare elsker ostepølse!!!!! Ostepølse er heretter “hellig” og bare til bruk som super-belønning når ikke annet funker. Jippi – endelig noe som jeg kan friste Dimma med……utenom Kero, da ;o)
Ellers om dagene har vi ordnet i hagen. Jeg har kjøpt inn noen nye nålebusker som jeg har plantet i skråningen ned mot innkjørselen, i håp om å få mindre plen å klippe om noen år…..;o) Vi har kjøpt oss bålpanne og ordnet egnet uteplass til den….bruker fjellet som sitteplasser og skal lage et par benker av et tre vi har kappet ned. Dette blir bra etter hvert, tror jeg. Dette skal stå ferdig til vi skal ha sommeravslutning med NiSec, firma vårt..øh..til Rune. :-)
Nei, nå skal jeg sette meg på veranda’n og få med meg solnedgangen…..
