Skanneri, skannera…..

Jeg har endelig lært meg åssen skanner’n fungerer, og da ble det jo til at jeg skannet inn noen gamle bilder jeg fant liggende i skuffen her en kveld. Her ser dere meg på 80-tallet – se på det håret da…

Skulle ikke tro dette var meg, vel???

Så fant jeg noen bilder som fikk meg til å minnes vår første – nei andre – hund, Cherry Wine. (Vi hadde først en fuglehund som hette Pelle) Ho fikk ligge i senga mi om natta, og da lå ho på rygg på armen min og kosa. Ho ble 11 år.

 

Vi har hatt mange puser opp igjennom. Her er noen av dem.

Pussi med den ene ungen sin. Den ble jeg så veldig glad i så jeg stor-gråt da de nye eier’ne kom for hente den.

Her er Charlie som blei til Charlin. Ho satt en dag utenfor stuevinduet vårt – liten, puslete og forkommen – og så sulten at ho hev seg over brødskiva jeg ga ho. Tydeligvis ingen som ville ha denne katten, så etter masse styr for å finne ut om noen eide ho uten hell, flytta ho inn til oss.

Dette er Ugly, og min første egne katt etter at jeg flytta for meg sjøl som 20 åring. Da leide jeg en leilighet i 2.etasje i en enbolig, og en dag datt min lille-pus ned fra balkongen. Jeg husker at den blødde fra nesa….jeg var så redd…jeg gråt og gråt, og våket over den hele kvelden og hele natta. Det gikk heldigvis bra. Katter har jo som sagt 9 liv! Den måtte jeg dessverre gi fra meg da Rune og jeg flytta sammen i en annen leilighet. Etter at vi hadde bodd der noen uker, oppdaget utleieren at jeg hadde katt – DET fikk jeg da ikke lov til!! Brukte lang tid på å finne et nytt hjem til Ugly…ho havnet på en gård hos en barnefamilie til slutt. Ugly elsket å ligge rundt halsen min samtidig som ho suttet på halskjedet mitt…sukk…

Her ser dere min søster og meg som små med en av de mange katter vi hadde. Jeg sitter i senga i posen. Moren min har fortalt at ho måtte sy den igjen hver natt slik at jeg ikke skulle gå ut av posen på egenhånd, men jeg gjorde jo selvfølgelig aldri det….Min søster var alltid så behjelpelig med å få meg ut av den posen…hehe. Denne katta her hette Mora, og var liksom min katt. Jeg husker på det meste hadde vi vel 5 katter samtidig! Min mor har alltid vært så veldig glad i katter, og den gangen da vi flytta inn i vårt nybygde hus på “fjella”, kom/var det ganske mange vill-katter der. Barndomshjemmet mitt ligger på en høyde med masse fjell…derav navnet. Jeg husker mang en gang som jeg fant moren min opptatt med å lokke inn den ene villkatta etter den andre :o)

Her sitter Sussi. Ho er dattera til Mora. Ho var en staselig og flott katt, og henner hadde vi lenge.

Sussi som kattunge….

Sussi og Nøste – begge er ungær av Mora.

Her har vi kledd oss ut med kjoler vi fant i skapet til bestemoren vår. Jeg står helt til høyre i den rosa kjolen, søstra mi står ved siden av meg igjen, ved siden av søstra mi står tremenningen våres, og foran henne igjen sitter ei nabojente som vi pleide å leke med. I midten i den hvite kjolen sitter søskenbarnet mitt med Cherry forann seg. Hver sommer pleide vi ungæne på fjellet ha oppvisning for de voksne (foreldre og besteforeldre) – derav denne påkledselen. Tror vi danset etter “popkorn-sangen?” Usikker om det er det den heter….hører den for meg inni hodet mitt :-)

Til slutt et lite bilde av meg som 1-åring :o)

Med masse krøller og alltid blid!!!

Ha en god “endelig mandag!”

Grønne labber…..

Nå er det sånn at her i huset er det ei lita “svarte-marje” som tror at ho har grønne labber.

Denne her (den dere ser først) får nemlig IKKE stå i fred!!

Utallige ganger har jeg funnet den dratt utover plenen i flere deler. Den som en gang var en fin plante, er nå blitt til en plante sammensatt av 6 deler!!!

Niks….jeg har ikke gjort det!!!!

Ikke jeg heller….Dumme, dumme skjerm!!!!

God helg!!

Sånn….

……så forsvant halvparten på bloggen….puh….

Titt-tei……

Ha en fin dag alle sammen!!! Matmor ligger nemlig og sover……kjedelig (for meg og søs) ….eller HÆRLIG!….som ho derre Karin Fevaag Larsen sier når ho har foredrag om “Endelig Mandag!” Nettopp….matmor har nemlig hørt på ho dama der, og nå flyr ho rundt (matmor, altså) og brølær og ropær HERLIG!!! At det går ann….

Ho kalte det motivasjonskurs…… ;o)

Her er vi igjen…..

Dagen i dag har ikke vært som alle andre dager. Det begynte med et besøk hos tannlegen i dag klokka 08 – null hull – rimelig fornøyd med det dro jeg hjemover hvor jeg hadde to ventende islendere i huset. Og for å bøte på at de måtte være hjemme alene i 1 time mens jeg var hos tannlegen, ble det en liten morgen-tur før jeg satte meg ut i sola med kaffekoppen. Og pelsdottene fikk hver sin tørrfisk å tygge på…

Snorre har fått på seg skjerm – igjen – og var rimelig irritert der han labbet rundt…Nå har han hatt den på så ofte at han gidder ikke være flau lenger heller….Både Snorre og jeg er ganske lei av de såra som plopper fram i tide og utide rundt på magen og bakpartiet hans, og som vi smører og smører med salve. Ingen bedring til nå etter 1 1/2 uke med smøring. Siden det er dags for den årlige helsesjekken og vaksine på dem begge, ringte jeg dyrlegen for time og spurte samtidig om hun kunne skrive ut en resept på tabletter til Snorre igjen…antibiotika…akkurat som for bare noen få måneder siden. Så nå håper jeg vi skal få bukt med disse sårplagene til Snorre. Det er nesten litt pinlig å ringe dyrlegen…skulle tro at Snorre har fått klippekort der!!

Da det var gjort, var det bare til å vente på telefon fra Simon. Jeg hadde nemlig lovt at jeg skulle hente han på skolen i dag, og for å ikke gjøre ventetida så alt for lang, satte jeg meg litt på data’n. Sjekke mail, blogg, facebook og sånn vet dere. Dimma ble med meg på kontoret, men Snorre hadde slettes ikke lyst til å gå inn og var derfor igjen ute. Plutselig hørtes et lite rabalder oppe i 2.etasje og så smalt det i utgangsdøra. “Ja, ja,” tenkte jeg – “sikkert bare Snorre som fant noe han skulle springe etter ute på plen”… og fortsatte med det jeg holdt på med.

Da jeg kom opp i 2. etasje etter noen minutter, så jeg at bokhylla sto litt på skjeve…døra var igjen og Snorre var ute. Jeg gikk ut for å se til Snorre: Der satt han så pent forann døra og kikka inn mot stua…veeeeldig interessert. Jeg tenkte ikke noe mer over det, men gikk inn igjen. Da hørte jeg plutselig noen rare “svisjelyder.” I all all verden -  hva kan det være for noe???? tenkte jeg.

Snorre hadde riktignok sett noe som han hadde sprunget etter, men ikke ut døra..neida, han hadde jaget inn to små fugler. Hjelpes meg, den gutten er ikke sann! Jeg fortet meg fram med det lille kamera mitt og knips, knips og så åpnet jeg vindu så de kunne fly ut i det fri. Hele episoden gikk uten problemer, heldigvis……

Klokka 18 dukket Nina og Kero opp. Kero og Dimma ble elleville av glede over å se hverandre, makan til gjensynsglede, mens Snorre...han var igjen inne sammen med Simon. Pga av sårene og skjermen syns jeg det var best å ha han inne sammen med yngstemann i huset. Jeg hørte jo noen høylytte “boff” innimellom….

I dag bestemte vi at vi skulle trene agility, for det syns jo både Kero og Dimma er kjempe-morro – ja vi, også. :-) Nina og Kero gjør stadig framskritt…..:-))

Dimma og jeg jobbet med slalåmen, og jenta mi var virkelig ivrig i dag. Og gjett hvorfor? Jo, i farta før besøket vårt kom, skar jeg opp en ostepølse i mangel av å ha noe annet fristende….og det var jammen lurt! Dimma bare elsker ostepølse!!!!! Ostepølse er heretter “hellig” og bare til bruk som super-belønning når ikke annet funker. Jippi – endelig noe som jeg kan friste Dimma med……utenom Kero, da ;o)

Ellers om dagene har vi ordnet i hagen. Jeg har kjøpt inn noen nye nålebusker som jeg har plantet i skråningen ned mot innkjørselen, i håp om å få mindre plen å klippe om noen år…..;o) Vi har kjøpt oss bålpanne og ordnet egnet uteplass til den….bruker fjellet som sitteplasser og skal lage et par benker av et tre vi har kappet ned. Dette blir bra etter hvert, tror jeg. Dette skal stå ferdig til vi skal ha sommeravslutning med NiSec, firma vårt..øh..til Rune. :-)

Nei, nå skal jeg sette meg på veranda’n og få med meg solnedgangen…..