En liten hilsen fra oss på Ophus :o)

Så har helga hos Hilde begynt å bli leenge siden, og det nærmer seg Freestyle-kurs med stormskritt. Plutselig får jeg litt kalde føtter…for Dimma, det lille myke lykketrollet mitt, som visstnok kunne si ifra til Milli, har nemlig fått løpetid. Ho er inni andre uka nå, og ho er forferdelig sliten, virker det som. Ho er ikke helt seg sjøl, og det får Snorre-gutten så visst merke. Ho glefser til han så fort han nærmer seg bakstussen hennes – der er han nemlig ikke velkommen – og ser på meg med et veldig så bedende blikk: “Hjelp meg, da…ta’n vekk!” Egentlig tenkte jeg at Dimmapimma skulle få ordne opp i det her med Snorre sjøl, men når jeg så hvor takknemlig og avslappet ho blei da jeg fikk Snorre til å legge seg i god avstand fra ho, var det vel verdt det! Må skjønne at jenta mi skal kunne stole på ho matmor!! MEN – av tidligere erfaringer med Dimma og meg på kurs når ho har løpetid, er ikke av de beste! Vel, jeg får tenke litt på det….har jo Snorre!! Kan jo hende han vil væra med å danse med ho matmor i noen timer??? :o)

Ellers har vi noen late dager med mye passivitetstrening både på terassen og inne. Har lært at det er viktig…. iRobot’en tar seg av støvsuginga, og jeg har bare meg sjøl å pleie. Så deilig…men så må vi jo ut å lee på oss innimellom, og da…Det blir noen turer opp i skauen her i nærheten, og her om dagen gikk vi jammen helt opp på Ravneberget. Fikk tatt noen bilder av utsikta, og Dimma og Snorre var såå flinke og tålmodige og venta på at jeg skulle bli ferdig.

Og plutselig kom den her og satte seg i toppen av et tre…..knips….så ble den foreviget. Enda godt at Dimma og Snorre ikke fikk med seg det…. :-)

Og den her….

I dag rusla vi avgårde etter at vi hadde våkna og jeg hadde fått drukket min morgen-kaffe. Egentlig skulle det bare bli en liten tur, men den varte og den rakk. Vi prøvde mange forskjellige stier som vi aldri har gått før, og vi bare nøt det å gå i skauen i stillheta..eller vi hørte trærne suse så vidt det var i vinden og fuglene kvitret fælt så ivrige, da…. Omsider da jeg fant stien som ville få oss hjem igjen…eeh…da så jeg plutselig en ny og ukjent sti. “Den må vi da prøve",” tenkte jeg, og loset Snorre og Dimma inn på stien. Vi gikk og vi gikk, og til slutt hadde jeg ingen anelse om hvor vi var og hadde ikke peiling på åssen jeg skulle få oss hjem igjen. “ Hei, “ hørte vi plutselig bak oss. Der kom det en middelaldrende joggende mann sånn helt plutselig….helt sant!!….rene finn.no! Dimma og Snorre orka ikke se på’n en gang – dem var sååå innmari slitne, i likhet med meg sjøl. Trenger ikke besøke trimrommet for å teste den nye tredemølla i dag, jeg nei…..

Så gikk vi igjen, da. Dimma-mor med snuta godt planta ned i bakken – her er det mange lukter. Både rev, elg, rådyr, hest og hund har gått her før oss. Snorre fikk gå løs. Han springer aldri langt unna, for han vet å passe på flokken sin. Dimma har jo som sagt løpetid, og fikk finne seg i å gå i flexi-bånd. Og fiskebolle-go’biter var også med på turen. Ikke rart dem kosa seg. :-) Men så var det det med å finne veien tilbake, da….og vips….så kom vi til en lysning. Der stod det en haug med steiner i ring etter ring. Jammen hadde jeg klart å finne den andre gravplassen her i Skjærvika – jeg snakker om fornminner fra jernalder’n– og her skal jeg vise dere hva jeg fant.

Enda godt jeg så dette skiltet, for plutselig kjente jeg en lettelse over at jeg nå skulle finne veien hjem igjen. Ravneberget er jo ikke helt ukjent for meg….

Hvis dere ser nøye etter, kan dere skimte en lyseblå jakke til venstre innimellom trærne. Gjett hvem det er? Riktig det…den middelaldrende joggende mannen…:-))

 

Omsider kom vi oss hjem – skal si det gikk fort.:-) Det var såvidt Snorre orka å løfte beina, og det er leenge siden jeg har opplevd Snorre som så sliten. Det var vel før han starta på lykkepillene sine, tror jeg. Men det var veldig godt å komme seg hjem. Simon hadde laget nachos, så jeg kom til ferdig dekket bord. Riktignok hadde både han og Daniel spist, men maten var nå fotsatt lunka – akkurat passe varm for meg. Snorre og Dimma sovna momentant på stuegulvet, og det er fortsatt ikke liv i noen av dem ennå. Godt, da er dem fornøyde med dagens tur i hvert fall. ;o)

Her har dere Snorre i velkjent stil på balkongen. Han tror nemlig at han både ser og hører noe han bare må sjekke….

I morgen skal jeg høste disse eplene – dem er bare verdens beste epler!! Og så er dem er veldig gode å bruke i eplekaker..nam-nam…

Disse er ikke fullt så gode – dem er best rundt juletider….i følge nabo’n….men se så mange, da….

 

Jeg er allerede i full gang med alt det jeg har planlagt skal både skje og gjøres i september. Men mest av alt gleder vi oss til høstferien. Dimma og Snorre skal også på ferie – til farmor og Kristian – så der får dem det veeeldig bra. For farmor og Kristian elsker å gå tur, opptil flere ganger om dagen….Og når vi vel har kommet oss hjem fra ferien, skal det jammen skje noe veeeeeldig spennende da, også.

 

God helg!

Til Gry, Nøve og Hilde - mimrestund

Se her da jenter – se hva jeg fant! Da kan dere jo kose dere med disse to fram til dere får sett den “ordentlige” filmen jeg har laget til dere!!

 

En helg i godt selskap og en god porsjon latter….

Denne helga har dere sikkert allerede fått med dere på Gry sin blogg at Dimma og jeg har vært på hytta til Hilde i Tunhovd. Der var både Nalle og Nøve, Gry og Millie og Hilde og Ebbie – det måtte jo bare bli artig og vellykket! Vi har spist god mat med god drikke til, pratet masse hund og om helt andre ting, vi har trent litt og vi har ledd og vi har ledd. En god latter forlenger livet, vet dere…

Jeg trenger egentlig ikke si så veldig mye om selve oppholdet, for det synes jeg Gry har klart å fortelle veldig bra….og jeg er sikker på at Nøve og Hilde kommer til å legge til noe de, også. Jeg kan imidlertid fortelle at Dimma og jeg brukte 6,5 timer opp på fredag – det var kø fra Oslo til Hønefoss!! Så vi var gjennomslitne da vi endelig skimtet Solbu……men gjett om det var verdt det! Tusen takk til dere alle sammen som gjorde at dette her ble kanon-bra!

Derfor slenger jeg bare ut noen bilder jeg…..:-)

Er det ikke vakkert???

Nalle tar morgen-tømminga..

Millie bade-and…

Juhuuu..

TUPPEN OG LILLMOR

Ebbie og Gry – den ene poserer og den andre hviler….

Skravle, skravle, skravle…

Ingen rundering uten kaffe…..

Hva skjer’a???

Er det snart min tur til å rundere, eller? Please……

Ho kommer vel snart, vel……kjedelig….

Alle kjørte hver sin bil…….Gry parkerte bare ikke sammen med oss andre…eller hadde ho kjørt i butikken for å kjøpe VG???

Tre fornøyde individer etter å ha gått et vellyket spor….

Nøve hadde lyst på is….. og var så snill og kjøpte is til oss alle..…nam-nam..

Det er mye å utforske på Solbu for en lappe og islender….

Ille fint, se……

Og koselig, se…..

Syklister har da ikke noe å gjøre uttafor gjerdet vårt, vel….Vi jager’n bort….Ehh, sier Ebbie…

Millie og Ebbie i farta….

Nalle kan han, og…..

Alle jentuttene…

Passeringstrening?????

Nalle og damene på Solbu…..

Dempende signaler og masse hundespråk…..

Millie prøver seg…..

Og sånn gikk det….

 

 

Takk for en super-duper helg!

Kjendiser for en dag…..

Da vet jeg at mange antageligvis er spente på reportasjen om Snorre og Dimma i Fredrikstad Blad. Denne reportasjen skulle omhandle det å ha en Islandsk Fårehund i familien og det å leve sammen med disse hundene. Journalisten var opptatt av hva som var særegent for Snorre og Dimma – om de hadde noen morsomme fakter osv. Derfor skulle det ikke være noe faktareportasje om IF – men det er selvfølgelig viktig at det lille som ble tatt med av fakta, er riktig. :-)

Derfor har jeg lyst til å kommentere bittelitt, hvis det er greit for dere?

For det første synes jeg det er synd at journalisten har fokusert så mye (bare) på bjeffinga – selv om det er et særtrekk for islender’n, “glemte” hun og si hvorfor de liker å bruke stemmen sin og i hvilke sammenhenger – ikke bare for å vokte gårdsplassen og jage bort flya….men også ved hilsing, lek, utrygghet osv. Noen ord om den varme velkomsten hun fikk, til tross for bjeffing, hadde jo selvfølgelig vært kjærkomment. :-)

Det at det ikke finnes mange av dem på østlandet – det skulle jo selvfølgelig stått Østfold – for alt lenger oppover i landet for Østfold, er “nordover” for meg…ikke nødvendigvis Nord-Norge :-)

Jeg synes det er synd at hun ikke fikk fram flere av de gode egenskapene til IF, og det at vi trener agility, rundering, litt spor….at vi elsker å gå turer i skog og mark…og ikke minst “smilet…” Det var såååå mye fint jeg sa som ikke har kommet med…...

Til sist vil jeg bare kommentere det med at jeg har sagt at underulla har blitt brukt til garn på Island – det vet jeg ingenting om. Det jeg vet, er at jeg kjenner noen som har tatt vare på underulla og laget garn av det, men ho bor i Norge!! :-)

Til tross for alt dette, var det jo likevel gøy å få Snorre og Dimma i avisa og om jeg er Island-frelst?? Vel, jeg er iallefall IF-frelst…hihi..

September – en utfordrende måned

Nå går jeg inn i høstmodus, og september er og forblir en av mine favorittmåneder. Jeg liker oktober veldig godt, også – spesielt hvis jeg er på fjellet. Høsten inneholder alle mine favorittfarger, og det gjenspeiler seg nok både innredningsmessig i huset og på valget av klær jeg liker å gå med :-) Har dere lagt merke til hvor godt det lukter på høsten??

For meg blir september både spennende og utfordrende. Jeg har så mange planer som jeg velger å håpe og tro på at jeg skal klare å gjennomføre. For det første, ja, nå snakker jeg hund, altså, har jeg meldt på Dimma og meg på et helgekurs i Freestyle. Freestyle er noe jeg har hatt sansen for leeenge, men så har jeg ikke vært flink nok til å gjøre noe med det. Og dere som kjenner litt til meg, vet jo at jeg ELSKER musikk…og så kan jeg tillegge at jeg også ELSKER å danse. Jeg gjør det bare alt for sjeldent…..sukk….(Det blir sånn når man ikke har interesse for å gå på utesteder på byen lenger, og det kan kankje bli litt trangt hjemme i stua…) Men musikk må jeg høre på nesten hver dag, og jeg både synger og danser for meg sjøl hjemme stua (Det blir plass til bare meg, vet dere) – og Dimma og Snorre er villig med på snurringer rundt på gulvet og sikk-sakk føringer mellom beina mine. Dimma kan danse på to bein samtidig som ho snurrer rundt – flinke jenta mi. Snorre er ivrig på å følge etter mine bevegelser og han sitter bamse og ruller rundt. Så når jeg spør dem om vi skal danse? Ja, da får jeg alltid JA! ;o)

Så var det det med klikkerkurset….Det skal forberedes og planlegges og jeg skal prøve å gjennomføre det på en strukturert måte. Store ord på papiret, men akk så vanskelig å gjennomføre i virkeligheten…..Herlig med sånne nettkurs, altså. Det ligger bare der og venter på deg til du er klar, så sant man ikke trykker på feil knapp og sletter det, da…;o), og så kan man ta det i sitt eget lille tempo. Spørs vel om jeg ikke må melde meg på et ordentlig klikkerkurs etter hvert…hehe…

Og for det andre har jeg kommet til det punktet at jeg ønsker å avslutte nattevaktsjobbing. Det blir alt for slitsomt i lengden, og det tærer både på søvn, krefter og humør. Så det er alltid best å gi seg mens leken er god….Derfor blir det til at jeg kommer til å jakte på ny jobb med nye muligheter i september…..og innenfor helsevesenet blir det jo som dere vet, aldri manko på jobb….bare manko på helsepersonell!! Så det tror jeg ikke skal by på så store problemer. Faren er vel at jeg har blitt så kresen at jeg ikke tar hva som helst, lenger, sånn som man gjerne gjorde da man var ung og trengte penger. Ikke for at jeg ikke trenger penger, som har kjøpt nytt hus og greier, men det er nok kankje ikke like dårlig stelt nå som det var for 15 år siden.

Og som om dette ikke er nok, skal kællen, jeg og ungæne unne oss en skikkelig ferie i høstferien! Og da mener jeg skikkelig, altså, med stoore utropstegn, og den gleder vi oss veldig…veldig….veldig til!!

Ha en riktig så fin uke alle sammen!

PS. Lørdag blir vel kanskje den mest spennende dagen for oss her i “Islenderlia….” ;-))))