Ophus-rapport….og sånn er ståa….

Jeg blir like overrasket hver gang jeg tar turen innom bloggen min – at det er sååå lenge siden jeg skrev noe er bare sååå rart, er jo veldig ulikt meg, da dere….men sånn går det når dagene blir snudd på hue ennå en gang

Jeg begynte som nattsøster i januar, og jeg har faktisk funnet ut at jeg trives veldig godt med den nye jobben min! Jeg liker visst å regjere på natta, jeg, og gjøre om natt til dag. Det får meg til å tenke på hva en ambulansearbeider en gang sa til meg en natt jeg var på jobb: “ Se der kommer nattens dronning, joooo! “ ( eller var det Snøhvit han tenkte på?)

På sykehjemmet er det stille og rolig, stort sett, og nattetimene sniker seg framover time for time uten at jeg behøver å slite meg helt ut. Om natta skal det som sagt være rolig og alle BØR selvsagt sove, og jeg er bare der for å passe på…..at alle har det bra når dem sover. Jeg kan se på tv mellom rundene mine; der jeg åpner dør etter dør for å se etter alt er i orden; jeg kan strikke eller lese eller surfe på data’n om jeg vil det; bare jeg gjør det jeg skal av oppgaver som er nattsøster’s ansvar. Noen ganger har jeg tenkt at jeg like gjerne kunne vært vakt på en bomstasjon…..med kaffeautomat!

Vi har litt snø nå, men jeg ønsker meg mye, mye mer – det er såvidt at snø’n gidder å dekke bakken, lissom……Så skia står fortsatt i garasjen og venter på meg. Jeg har en vannvittig idè om at Glenna og Dimma sikkert blir fine skitur-jenter…..Årets første skitur i fjor ble jo en tragedie…..

Det er virkelig annerledes å ha tre voffser – og det venter stadig nye utfordringer på veien ettersom Glenna blir eldre. Nå har vi nettopp vært igjennom en løpetidperiode, hvor begge jentene har løpt omtrent samtidig, og Snorre er stødig han! Ikke om han bryr seg om det greiene der, nei – han synes dem bare er dumme og lukter vond!. Takk og lov for det….Vet jo aldri med en sånn’en halvmann – han har jo vist interesse for Dimma tidligere han og gjort noen ærlige forsøk som gikk ad dundas……og Dimma er fortsatt jomfru, ho!!

Snorre er fortsatt aktiv og utholdende, så tablettene har en tilfredsstillende effekt. Han er med på det meste, for å si det sånn – og noen ganger er jeg litt lei av at han absolutt skal være med på det meste! Det kan bli litt mye lyd og litt mye leven, men men…..han er jo en islenning og en høyt elsket sådan! Så får det tåles, da….Snorre er heldig og får være med matfar på turer, og det ingen hvem som helst turer, nei. Det er for det meste såkalte kveldsturer, og dem turene blir ofte veeeldig lange, og Snorre blir ofte veeeldig sliten. Han blir så sliten at når han kommer hjem fra turen, tar han en runde rundt stuebordet sånn at han såvidt får logret litt med halen og stukket snuta såvidt bort på hånda mi, for så å loffe rett inn på soverommet og vælve seg ned i senga si. Godnatt, da Snorre…og der blir han til neste morgen! Jeg sier bare: Et stykk fornøyd hund!! Og jeg og jentene får en rolig tv-kveld…

Glenna har vokst seg til å bli min favoritt – akkurat som både Dimma og Snorre er mine favoritter – og for hver dag som går blir jeg mer og mer begeistret for “den lille.” Ho er på mange måter veldig lik Snorre i sin væremåte, og Dimma på andre måter. Det er helt utrolig at tre av samme rase kan bli så utrolig forskjellige, med så ulike måter å være på med så forskjellig lynne. Dimma som er en anelse skeptisk til fremmede, Snorre som er totalt uredd og nysgjerrig på folk og til slutt Glenna som er totalt likegyldig overfor mennesker, bare for å ta et eksempel. ( Blir fint på utstilling overfor dommer’n, tenker jeg…) Uansett – Ursula, Glennas oppdretter, hadde rett! Glenna har blitt rolig. Så fort ho er inne, legger ho seg ned og tar det hele med ro. Ho bryr seg ikke om lyder på tv, radio eller mobil. MEN, selvsagt varsler ho at det kommer noen!! Og det gjør også både Dimma og Snorre, så nå har jeg koblet ut ringeklokka……Jeg har løsning på alt, vet dere (Her hadde noen hundemennesker selvfølgelig sagt at dette må jeg trene på sånn og sånn……dem som har greie på det, vet dere….)

Glenna er ikke avhengig av matmor. Ho legger seg for seg sjøl, og krever ingen kontakt. Når ho er sliten, vil ho helst ligge for seg sjøl, helst i senga si på soverommet. Og vil ho ha kontakt, legger ho seg hos Snorre, for det meste. Når ho viser sin begeistring overfor Snorre, går halen fram og tilbake. Ho har halen godt oppkrøllet, så her er det ikke tegn til hverken visping eller pisking…..og så slikker ho han i øret eller i munnvika. Snorre blir som vanlig irritert – gammel mann må vite – men lar seg villig gå med på behandlingen en bitte-liten stund. Men så sier han ifra, og da kommer det gjerne en liten brommelyd fra han….Glenna tar tegninga, i allefall…Dimma ligger hos meg!

På soverommet om natta ser det ut til at det nå har ordnet seg. Til tross for at de har fått egne senger, er det nå hipp-som-happ hvor dem ligger. I det siste har Dimma ligget ved siden av meg, og Glenna og Snorre ved siden av hverandre i sine senger. Glenna har helt glemt at ho en gang fikk lov til å ligge i senga vår! Etter at ho fikk løpetid ble det innført sengeforbud i matmors og matfars seng, og det har ho med glans overholdt. Flinke jenta mi, det se…Sofaen i stua får ho imidlertid lov til å ligge i. Den er av skinn, og bare til å tørke av, og der snorker ho godt, skal jeg si dere. Og så liker ho godt å kose på fanget! Det er det bare Glenna som gjør, og Magnus og Josefine.

Gubben, jeg og et vennepar var i Tallin like før jul. Jeg hadde jo hørt at det var så inmari billig der - jeg som er DET shopping-menneske, lissom….Jeg handler jo stort sett på nett, og en sjelden gang på IKEA….Det ble hverken sko eller gull på meg fra Tallin!! Her er noen bilder fra turen:

Været var som hjemme, ser dere….ja, som Østfold, i allefall…. 

Glenna og jeg begynner på kurs i mars. Det gleder jeg meg til. Jeg har bevisst ikke maset på Glenna når det gjelder trening – ho har lissom ikke vært helt klar for det. Forstå meg rett. Ho var kjempe-flink på kurset vi gikk på da ho var valp og 5 mndr., men jeg merket allerede da at Glenna hadde en tendens til “ramle ut” hvis det ble for mye for ho, og for mye mas. Jeg husker så godt at Carola sa til meg at jeg ikke skulle mase på hunden min……..enda Glenna var den flinkeste i mye til tross for at de andre hundene på kurset var mye eldre….Vi begynner på Grunnkurs igjen. Denne gangen er det med samme instruktører som da jeg gikk på Grunnkurs med Dimma, og jeg kan ikke få roset dem nok. Anneli og Nina er bare gørr-flinke!! Og “Barte-Marte” som er med som hjelpeinstruktør – en ekte riesen……

Tilbake til snø’n. Jeg har innsett det nå, at hvis jeg skal få glede av snø’n i vinter, må jeg dra på hytta! Så neste uke drar vi på hytta. Gubben, jeg, minstesønn Simon og alle voffsene. Sâlen har snø. Må bare huske på kur mot revens lille  bendelorm til alle voffsene…..Jeg har også vært på jakt etter MR sele til Glenna, som er svenskprodusert, og både Dimma og Snorre har en sånn sele. Jeg er mega-fornøyd med den……Det er få butikker som har den selen her i landet, men i dyrebutikken i Sälen har dem den, så da må jeg jo dit….Koselig med en tur til Sälen, da……vinmonopolet og apoteket er et “must” å stikke innom når en først er der…

Jeg har klipt meg helt kort – alt det lange, pistrete håret er borte!! Og jeg har begynt å trene Zumba! Noe må jeg jo bruke det fine treningsrommet til…hehe…Og kanskje orker jeg agility sammen med Dimma, igjen……Vi får se!

I dag er det nøyaktig 4 år siden VERDENS BESTE OG FLOTTESTE islenningsjente ble født!! Hipp-hipp-hurra for Dimma som har bursdag i dag. Dagen skal feires med både “kake” og presanger. Glenna og Snorre er selvfølgelig invitert….GRATULERER MED DAGEN, KJÆRE DIMMA MI!!

 

God Helg Alle Sammen!

Godt Nytt År

Denne jenta her skal være med på å gjøre 2012 til et godt år for oss her på Ophus!

Og disse to vil nok også bidra stort!

 

Vi gleder oss!

 

Godt Nytt År Til Dere Alle!

Nattsøster med hunder og katter……

Jeg skal bli nattsøster på kommunens minste sykehjem. Det ligger landlig til, og her har alle beboere enerom med eget bad! På sommerhalvåret utvides beboerantallet med noen frittgående høner som får oppholde seg utendørs i egne lokaler…sååå kult!! Det tar meg snaue 8 min. med bil hjemmefra, og veien går gjennom skog og mark. Kan det bli bedre? JA, det kan det!!

Snorre har supre verdier i.f.t. hypothyreosen, så nå kan jeg slappe av med at behandlingen han får, faktisk fungerer! I det siste har jeg vært litt bekymret for at han muligens har blitt dårligere. Jeg opplevde stadig vekk at gutten min hadde dårlig ånde, og da mener jeg skikkelig dårlig ånde, altså – og han var på nytt i ferd med å legge på seg. Full av bekymring og med tanker som jeg ikke ville tenke, ringte jeg dyrlegen for en ny blodprøve for å sjekke om verdiene hans på nytt hadde økt. Like kjekt var det jo at Magnus og Josefine skulle ha sin årlige vaksine, så med to katter og ei bikkje i bilen, kjørte jeg avgårde til dyrlegen. Først var kattene hos dyrlegen, og etter mye ros om hvor fine dem var osv., var det Snorre-gutten sin tur.

Dyrlegen ropte på hjelp for å holde Snorre da han skulle ta blodprøven, men da ble jeg nødt til å si ifra at det var da slettes ikke nødvendig. Snorre har da aldri blitt holdt av andre enn meg under prøvetakingen, og dessuten, sa jeg til den mannlige dyrlegen Snorre fikk istedet for vår faste gode, flinke Jannicke, som selvfølgelig var sjuk, pleier ikke Jannicke å barbere først heller…..Usikker på hva han tenkte da, men i alle fall sa han at han skulle da ikke være noe dårligere enn Jannicke, så hjelpen fra dyrepleier’ne ble forkastet – like så barberingen, og blodprøven ble tatt mens Snorre satt stille som en mus i armene mine. Snorre ER verdens flinkeste og mest tålmodigste islender som finnes – det er jeg sikker på!!

Da jeg trodde han var ferdig, sa dyrlegen plutselig at han gjerne ville ha en urinprøve, også, og ga meg et blankt pussbekken. Ut og tiss, Snorre!! Han tisset og jeg stakk både armen og pussbekkenet under hele han, og akkurat idet jeg skulle ta bort pussbekkenet – sparket Snorre til det så mesteparten av de dyrebare dråpene forsvant ned i jorda. Vel, så var det å prøve på nytt, da – og Snorre som sjelden får lov til å markere i hytt og pine - fikk nå beordring om å markere både her og der. For å si det helt ærlig, så gikk det dårlig med den urinprøva, og jeg gikk inn til dyrlegen og avleverte et ganske så tomt pussbekken…….bortsett fra EN dråpe. Som sykepleier, vet jeg jo at EN dråpe faktisk er nok! Etter en kort ventestund, kom dommen. Både nyreverdier, og stoffskifte-verdiene ligger godt innenfor normalen, så at han har blitt litt tjukkere, fikk jeg nok ta på egen kappe!! Å, så glad jeg ble Den dårlige ånden til Snorre prøver jeg å forbedre ved å skifte til et annet nyrefòr, for vi ble enige om at han får fortsette på det en stund til. Tannpuss har jeg alltid vært nøye med, men kan jo alltids prøve å pusse tennene hans enda oftere……Så kjære Snorre, nå er det ingen kjære mor! Nå blir det masse mosjon på deg og redusering på matmengden for en periode, så blir du nok tynnere igjen, skal du se!! Det viktigste for meg er at du er frisk.

 

Søstrene sisters er i farta hele dagen. Dem er som Tuppen og Lillemor der dem krangler om alt og ingenting, for så å bli perlevenner igjen. Vi er stadig på tur, jentene og jeg, så nå begynner dem å bli ganske flinke til å gå pent sammen med meg på tur. Det er morsomt å se hvordan dem tilpasser seg hverandre. Til og med Snorre vil ha et ord med i saken nå, og gyver løs på Glenna så det ljomer når ho erter og oppfører seg bananas mot han – men det er jo lov det! Dimma prøver iherdig på sidelinja å få dem til å gi seg, men det er sjelden ho blir hørt eller tatt hensyn til!

Glenna blomstrer og blomstrer, og for hver dag som går, stjeler ho mer og mer plass i mitt hjerte. Ho er så god, den jenta. Ho liker å kose, og gir like mye kos tilbake som ho får, og har et fantasisk herlig uttrykk i ansiktet både når ho er rampete som når ho er lydig – eller når ho tigger, da…..og jeg smelter HVER gang…sukk…Ho er en meget selvstendig og bestemt dame, og vet hva ho vil! Samtidig viser ho ydmykhet og evne til å unngå konflikter – selv om ho vel kan si ifra at dette liker ho ikke, men ho gjør aldri noen utfall!

Jeg opplever at ho har liten interesse for andre mennesker, og bryr seg fort om helt andre ting etter en kort hilseprosess – det er forsåvidt greit, syns jeg. Og ho legger seg stille og rolig ned og venter på at matmor skal bli ferdig med å prate med den det nå måtte være. Da ho var mindre, strittet ho imot når vi skulle kjøre bil. Det var ikke det at ho ikke likte å kjøre bil. Ho ville bare ikke inn i bilen, men når ho først kom seg inn i buret sitt, la ho seg stille og rolig ned for å sove. Nå får jeg ho nesten ikke ut av buret etter at vi har vært ute og kjørt og vært på tur. Ho hopper villig inn i bilen, og legger seg rolig ned – men ho vil ikke ut igjen!! Jeg må virkelig jobbe for å få ho ut av buret….Snåling!

Dimma har nå begynt å fotfølge meg hvor enn jeg går. Etter at Glenna kom i hus, har det forsterket seg. Dimma er den som blir med meg når jeg setter meg på kontoret forann data’n på kvelden/natta, mens de andre to ligger på soverommet og sover sammen med matfar. Snorre i den minste senga; dvs. i Glennas, og Glenna i den største; dvs. i matmors!! Dem er nå så rare…

Vi har venta og venta på snø`n – og for et par dager siden kom det noen få hvite snøfnugg som la seg som et tynt teppe på bakken. Og selv om det ikke akkurat går ann å grave seg ned i snø`n, er bikkjene veldig fornøyde med det lille som er. Glenna har både smakt på`n, rullet seg i`n og til og med sklidd på den lille isen…..og viser klart at ho er en ekte islender i både hjerte og sjel!  

I dag skulle jeg prøve å ta noen bilder som jeg kunne bruke til julekorta. At det skal være sååå vanskelig, da gett. Snorre og Dimma er jo ikke no problem å få til å sitte rolig, men den andre tøtta, da – ho vimser, flytter på seg, snur seg og…..jeg vet ikke hva ho ikke gjør….ho er i allefall ingen linselus når jeg vil at ho skal være det! Bare se her:

Og når ho ER linselus, er det selvfølgelig noe annet som mangler….

Som oftest blir det sånn her…..

Og sånn….

 

God Helg!