På’n igjen….

Og dette skrev jeg før helga…. 

Vi nyter utsikten og det fine været…

Ja, da er snart perioden min med late dager over og ut for denne gangen. I morgen er det jobbe helg..igjen…. Vi har imidlertid hatt noen deilige dager sammen, Snorre; Dimma og jeg, mens jeg har hatt fri. Og jammen har vi vært heldige med været, også. Vi har gått en del turer i skauen – ofte på ettermiddagen i skumringen. En utfordring for dem som elsker vilt-lukta…og for meg som skal holde styr på de firbeinte! Bortsett fra litt bjeffing på flya…..ja, så har turene stort sett vært stille og rolige. Det er ikke så mye å fortelle fra disse turene…jo, vi sendte en hilsen til Charlie med bilde, da!! Det må vel være skituren, hvis jeg skal nevne noe, som har vært den store begivenheten hittil. Jeg har i allefall funnet ut at det å stå på ski med begge hundene, blir for mye for meg som ikke kan stå på eller gå på ski! Moro var det lell… Men på onsdag var lykken fullkommen for den lille jenta mi – vi skulle nemlig på snuse-tur med Kero og Nina. Og denne gangen skulle Snorre få være med, også. Må si jeg var rimelig lei av å gå tur med Snorre etter at vi andre var ferdige med “snuse-turen!” - så denne gangen skulle den staute karen min få være med. For å unngå bråk mellom Kero og Snorre, valgte jeg å møte dem i veien uttafor gårdsplassen vår….sist gang ble det jo leven mellom guttæne så fort vi entret inn på gårdsplassen vår…..Jeg tenkte at det sikkert var best å møtes på en nøytral plass, og det var jammen lurt, det. Da Dimma fikk se Kero, simpelthen dirret ho av glede og dro i båndet og ville bort til han. Kero var da ganske så happy, han også. Siden jeg også hadde Snorre, slapp jeg bare Dimma så ho fikk springe bort til Kero. Kero og Snorre fikk såvidt snuse litt på hverandre, så gikk vi avgårde. Denne gangen var det ingen skuling på hverandre eller tegn til annet tull, og turen gikk overraskende bra. Fortsetter det sånn, vil nok disse karene bli gode venner etter hvert, forhåpentligvis!

Disse to har i alle fall blitt gode venner…

Her en annen dag da vi var ute på tur, gikk vi forbi en hestegård. Tror jammen det må ha vært bortimot 10 hester som var ute, og der kommer jeg, vet dere…med to gale islenninger som bjeffer som noen idioter….forbi alle hestene. Hvis jeg ikke tar helt feil, tror jeg de blir brukt som travhester. Hestene var veldig nysgjerrige på disse to firbeinte masekråkene jeg hadde med meg, og kom mot oss bort til gjerdet. Ja ja, tenkte jeg….kan jo prøve…Da vi hentet Snorre som valp, sprang han jo rundt sammen hestene på den gården, og jeg tenkte at kanskje han ville huske….Glem Dimma, ho hadde ståpels og var veeeldig skeptisk og usikker på disse store dyrene!! Snorre nærmet seg den ene hesten…forsiktig stakk han snuta si bort til mulen på hesten….rolig og fin….og snuste inn lukta av hesten…ja, sikkert hilset, også…Det var et meget sjarmerende øyeblikk, og et øyeblikk jeg sent vil glemme!! Snorre er fin, han!! Lurer på hva slags tanker han hadde inni hodet sitt da, for ellers når han ser hester på tv, blir han spinn-vill og lager et makan til leven… Jeg lurer på om Snorre skjønte at dette er de samme dyrene han ellers er så gæær’n på?? Spennende var det i hvert fall, og jeg har bestemt meg for å legge inn et besøk på hestegården en gang i uka heretter.

Her er vi helt på jordet…

Og den som oppfører seg ordentlig, får selvfølgelig være fri uten bånd….

En med og en uten…Synd at sola forsvant så fort…

Og pluselig ble det sånn….

Poserer villig for fotografen…Bak kan dere se innhegninga til sauene og det lille Hunnfeltet…

Nå tiner snøen mer og mer for hver dag som går, og alle fonødenhetene til bikkjene plopper fram både her og der. Jeg flyr rundt med skuffe og plastpose og rydder bort alle de misfargede flekkene på bakken med en iver jeg ikke visste at jeg hadde, for pent er det jo ikke det som blir mer og mer synlig for hver dag det er milde på gradestokken!! Plutselig kan det jo bli vår…….

Her er det skummelt å gå nå som det tiner….det var såvidt oljemannen fikk fylt oljetanken vår….vi har strødd godt, men akk for et klin…

Som dere vet, er jeg forferdelig treig om morgenen, eller jeg er ikke noe glad i å stå tidlig opp….aller minst bevege meg utenfor huset før klokka er 11….så til jul fikk jeg noe som kalles “wake-up-light!!” Den vil nok hjelpe en stakkar til å komme seg opp på morran uten problem, var det noen som tenkte…Nå står den tingen på nattbordet mitt, som jeg fortsatt ikke har malt, og jeg er fortsatt like treig om morran….Tanken var god den!! Den dingsen fungerer slik at du kan velge om du vil vekkes til naturlig lys, vanlig alarm eller natur lyder – eller en kombinasjon av lys og enten alarm eller naturlyder. Vel, første natta prøvde jeg på naturlyder og lys…hehe….Ja, jeg må le, for jeg har vel aldri vært så forvirret noen gang som det jeg ble denne natta da jeg testet ut denne dingsen!! For det første våknet jeg av lyset – jeg husker at jeg registrerte at det lyste og at jeg slo det av, noe mer hokus-pokus enn det var det ikke – deretter kom våren inn på mitt soverom. Jeg hadde verdens herligste drøm om en masse fugler som kvitret og sang utenfor soveromsviduet mitt, og jeg husker at jeg tenkte at “endelig er det vår ute! “ Da jeg omsider våknet flere timer etterpå, var det hverken tegn til vår eller fugler ute, og klokka hadde i allefall blitt langt utpå morgenen. Den fungerte ikke som vekkerklokke for meg den, den fungerte som en herlig drøm!! Men fin er den, og den gir lys!! Å ja, så er det radio på den…….

Magnus er alltid glad for å få en go’bit…spesielt hvis det er Snorre sin….

Her speides det etter både nabohunder og katter….og alt annet som skaper uro i hagen…

Duo’n i kjent stil…

 

Ha en fin uke!!