Filmen.....

Plutselig var internetten tilbake etter myyyye strev... Så da prøver jeg på nytt å laste opp filmen som egentlig skulle vært på bloggen i går!!!!

Vi hadde selvfølgelig et lite bursdagsselskap for å gjøre litt ekstra stas på "Lille frøken." Dimma og Snorre fikk hver sin "kake", og deretter fikk Dimma presang. Denne gangen fikk ho velge mellom to forskjellige bein, STOOOORE bein og det ho ikke ville ha, det skulle Snorre få. For vi vlle jo gjøre litt ekstra stas på "sjuklingen" vår, også. Simon og jeg spiste pizza og så på videofilm - så vi koste oss alle sammen i går - til tross for at vi var bare halve familien tilstede. :-)

Internetten er kasssssss............

Ja, den filmen får jeg visstnok ikke lastet opp på en stund, for internetten min har streika! Kommer sterkere tilbake.....

Jippi - Dimma fyller 1 år i dag...

Og tiden den flyr avsted. Jeg syns ikke at det er lenge siden vi kjørte til Sverige for å hente den lille vakre "Nutta" vår - og hvem kunne vel ane at vi skulle få med oss  ei så perfekt lita jente hjem! Dimma var veldig tillitsfull og uredd i førsten, og ho forelska seg hodestups i Snorre ved første øyeblikk. Ho slo seg til ro hos oss med en gang, og viste oss med både kropp og sjel - og hale-  at ho også var fornøyd med oss. Takk og lov for det!

Jeg har laga en liten filmsnutt av Dimma for å vise hele bloggeverden hvor fin lita jente ho er!

GRATULERER MED DAGEN, "NUTTA!"

Åssen går det med deg, gutten min......

Etter to dager med AB og smertestillende, begynner det nå å gå den rette veien. Fortsatt må han gå med skjerm, til både Snorre og Dimmas store fortvilelse. Snorre fordi han ikke får slikket såret når det klør, og Dimma fordi hun er såååå redd og bruker myyye energi på å gjemme seg.

Snorre bør jo helst være i band når han er ute å gjør sitt fornødne, men det er ikke alltid så greit. Spesielt ikke når det finnes så mange inntrengere på tomta vår - vel, ikke helt riktig det da....

Men både Snorre og Dimma syns at disse her bør være et helt annet sted enn i nærheten av oss, for dem kan jo være farlige dem og må jages bort, og forteller derfor hele nabolaget at dem er veeeldig flinke til vokte "sitt og sine!"

Brått fikk vi besøk av Balder da vi var ute i hagen, og ut i fra Snorre sitt synspunkt, er han en masete "dritt-unge" som bare kan gå hjem til seg sjøl. Det ble jaging og bjeffing for å fortelle hvor landet ligger, men tror dere Balder brydde seg? Neida, det var jo Dimma han kom for å leke med - og det skal jeg vise dere at dem virkelig gjorde en laaaang stund....Litt dårlig kvalitet kanskje, for jeg oppdaget at jeg hadde stilt inn kamera heelt feil :-(

Da vi vel kom oss inn igjen, var gutten min helt utslitt og veeeldig kosete. Snorre har i grunnen aldri vært noe glad i å ligge på fanget å kose, og legger seg helst på gulvet. Men i går kveld var han fæl til å "prate" og kom med lyder hele tiden mens han så på meg med DEM dådyr-øya.

Først trodde jeg det var for at han var sulten, så han fikk selvfølgelig bitte, litte med mat - men han bare fortsatte. Til slutt fikk han lov til å hoppe opp i sofaen til meg- og ganske riktig, det var det han ville. Han la seg ned på brystet mitt og sovnet med en gang. Etter 2 timer føltes det som om jeg hyperventilerte og ikke fikk nok luft - for han er jo stooor den gutten min! Og jeg hadde jo ikke hjerte til å jage han ned, men da han endelig syns han hadde fått nok kos og hoppet ned på gulvet.....ja, jeg var ikke mye lei meg for å si det sånn!

Dimma er fortsatt liveredd for Snorre med skjerm, og det ble ikke bedre da han var litt uheldig og kom borti henne så hun fikk litt vondt da hun skulle lure seg forbi......Hun følger etter meg overalt og vil gjerne opp i armene mine så fort Snorre kommer mot oss - han er virkelig en "busemann" for henne tydeligvis.

Og jeg kjeder meg ikke selv om Rune og Daniel har dratt på hytta. (Kan jo ikke reise bort nå gutten er dårlig, vel...) Nå kan jeg virkelig få utfolde meg på data'n, og kan sitte i timesvis og bare "leke" med bilder og lage filmsnutter med pinnacle - uten at noen sier så mye som et pip. Deilig! Her er en liten "smakebit."

Dakar Snorre.....

Denne dagen skulle jo være en fin start på en kommende lovende helg med masse fint ute-vær...men sånn skulle det altså ikke bli..sukk!

I går oppdaget jeg plutselig "noe" rart med Snorre-gutten min. Han var fæl til å slikke seg der bak, i rompa, - ja, han var nærmest desperat, og ved nærmere øyesyn så jeg dessuten at pelsen var rødfarget av blod etter et sår ved analåpningen. Det blødde, hadde en hevelse så stor som et kronestykke og uten tvil det var veldig smertefullt.

Jeg renset så godt jeg kunne med lunkent vann (for pyrisept/klorhexidin hadde jeg jo selvfølgelig IKKE. (Spl. jeg??). Fikk smurt på litt zinksalve, tredde på Snorre skjermen jeg hadde liggende etter at han fikk fjernet noe rart på halen sin en gang i 2005, og håpet at det ville gå over, men akk nei...

Til morgenen i dag oppdaget jeg at det hadde blitt myye verre, og jeg fikk nærmest ikke lov til å nærme meg bakstussen hans. Såret hadde åpnet seg mer, og det rant både blod og en brunaktig væske ut fra såret.

Vel, jeg ringte dyrlegen og jeg fikk beskjed om at jeg kunne komme med en gang. "Dette er mest sannsynlig en akutt analsekk-betennelse", sa dyrlegen.

50 minutter senere lå Snorre nedsøvd på bordet, og dyrlegen tømte analkjertelen for alt den nå inneholdt og skyllet deretter godt med klorhexidin. Den ene sprøyta etter den andre ble injisert; reverseringsdose, antibiotika og smertestillende. Jeg var med på det hele, og strøk min vakre Snorre på hodet og godsnakket med han da han våknet til liv igjen. Dakar.....

10 dager med AB, 5 dager med smertestillende, ny kontroll om 10 dager, og noen "lapper" fattigere før helga. :-( Forsikret? JA.....

Vel hjemme igjen, var det så vidt Snorre orket å komme seg inn i gangen før han "plana" ut på gulvet av utmattelse etter hendelsen.

Og mens Snorre lå inne og hvilte seg, gikk Dimma og jeg ut i hagen slik at ho fikk utfoldet seg litt. Ballen var veldig morsom, men best av alt - ho fikk hilse på en bitte, bitte liten hund som heter Selma. Det var stas!

Dimma er forresten liveredd for skjermen til Snorre, og flyr og gjemmer seg hele tiden bak en stol, under bordet o.l. Den er virkelig skummel, så i natt oppdaget jeg at ho sov i senga mi! Ho tørte vel ikke å ligge på gulvet sammen med Snorre med DEN skjermen rundt hue. Farlig det....