Hva har skjedd?

Helga gikk stille og rolig for seg – i alle fall i begynnelsen. men så havna kællen på sjukehus på søndag, og ble der til mandag. Er hjemme igjen nå, og er på bedringens vei.

Det har blitt mye tv-titting i helga av en eller annen grunn…….og egentlig ble jeg skuffa da snø’n på nytt ravet ned her. Tenkte jo på balkongen med lekkasjen…men, men – det ble jo bare til å skuffe det bort all den snø’n og håpe på det beste. Det drypper fortsatt litt.….

(Her ser dere Glomma og “over på den andre siden” , som vi sier. Den andre siden (Borge/Årum) hører til Fredrikstad, og Greåker hører til Sarpsborg. Før kunne vi se slepebåter, og andre store båter fullastet med diverse varer/prdodukter komme oppover elva, men det er slutt på det nå. Husker spesielt “appelsinbåten”, og ja-den var fullastet med appelsiner). Dette bildet er tatt litt lenger opp i gata ved meg. Jeg har ikke denne utsikten)

Søndag gikk Dimma og jeg på tur alene, og vi ble borte i godt over 3 timer. (Det var før kællen ble lagt inn) Det er så mye å se, lukte og smake på for Dimma når vi er på ukjente steder – og ho får jammen lov til å bruke den tida ho trenger altså. Vi rett og slett stor-koste oss og hadde det slettes ikke travelt. I og med at Dimma syns at gobitene denne gangen var noe smakløse greier, ble det så som så med trening. Jeg liker å ta et par innkallinger,dekk, stå, bli, på plass….men lille-frøken spytta ut gobitene. Jeg får nok friste med noe ekstra godt neste gang – indrefile, lever, svenske kjøttboller kanskje?

Vi møtte på en 7 år gammel schnauzer som Dimma ikke følte seg helt sikker på….og ho fikk hilse på 3 små-jenter som syns at Dimma var utrolig søøøøt.

Og – så møtte vi på en stooor Leonberger. Han er 4 år og heter Bamse. Hans matmor og jeg ble stående å prate, og til slutt avtalte vi å møtes på mandag for å rusle med hundene sammen. Turen avsluttet vi med å hilse på Balder, og da ble det full fart.

Mandag bestemte jeg meg for at Snorre og jeg skulle gå tur – alene uten Dimma. Vi tok veien gjennom skogen, og jeg er ikke gamlere enn at jeg tok meg tid til en liten aketur på rompa ned denne bakken..hehe.

Jeg var jo fylt av litt spenning og hadde maaange sommerfugler i magen, for jeg var jo selvfølgelig litt nervøs for at Snorre og Bamse ikke skulle komme overens…På forhånd hadde jeg fortalt Bamsemora at Snorre kanskje kan reagere litt væl noen ganger. Snorre har jo hatt en tendens innimellom til å dra i båndet eller bjeffe når han treffer andre hunder – selv de som er flere meter unna. Det er både flaut og ubehagelig, og jeg har på følelsen av at alle som ser dette, tenker at Snorre er en farlig og agressiv hund. Men møtet gikk over all forventning. :-)

Min bekymring var heldigvis unødvendig denne gangen. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at jeg skulle være helt rolig og ikke prøve å vise overfor Snorre at jeg var litt nervøs eller spent. Jeg lot som om det var den naturligste tingen i heeele verden at jeg hilste på den store Bamsen og hans matmor. Snorre fikk ikke hilse før etter at jeg hadde hilst og jeg ga han tegn om at det var greit og at det var hans tur til å hilse. Det gikk sååååå fint. Men i ettertid har jeg tenkt at det sikkert var størrelsen på Bamse som kanskje gjorde at Snorre holdt seg så rolig. Det var ingen tegn til dominans på noen av dem. Så nå håper vi på flere turer sammen framover…Snorre rakk å hilse på ei schnauzer-tispe og ei labrador-tispe med løpetid. Henner gadd han ikke bry seg om!!!

Se så flott den store Bamsen er, og så litten Snorre er i forhold.

Nå har jeg en jobbe-periode på 3 netter framfor meg, og hva er vel mer beskrivende enn dette for hvordan mine formiddager blir fram til fredag?

Snorre er friskmeldt…..

….og ja, det er da liv i meg, også! Har jobba litt for mye kjenner jeg, og nå er det godt med en friuke. 5 netter er i det meste laget for meg – ja, for Snorre og Dimma, også. Begge er fulle av energi etter myye hvile sammen med matmor på dagen.

Onsdag var vi hos dyrlegen, og rompa til Snorre er nå helt bra, og han ble erklært frisk!! Gutten min er så flink. Dyrlegen fikk gjøre absolutt alle undersøkelser som måtte gjøres uten et eneste knyst eller tegn på irritasjon fra Snorre. Jeg kunne bare la han være igjen, sa både dyrlegen og assistenten, for makan til vakker hund har de ikke sett!! Å, gjett om jeg svevde da, eller….Ingenting er vel som å få ros og godord om den man er så glad i vel…:-)) Håper ikke Snorre får flere problemer med den kjertelen i ettertid, og hvis så skulle skje, rådet dyrlegen meg til å la henne operere den/dem bort på Snorre. Det er ikke vanlig at islendere får slike problemer, i følge dyrlegen. Uff – først ballene…..

Snorre har blitt så kosete. Han vil opp på fanget mitt, og gjerne ligge oppå meg hele tiden. Ordentlig herlig er det, for sånn har han aldri vært. Nå sitter’n og ser på meg med dem dådyr-øya sine og kommer med noen underlige lyder som han heller ikke har hatt før. Jeg har lært meg at disse lydene er Snorres måte å spørre meg om å han kan få lov til å komme opp i sofaen til meg. Så nå har jeg ei som piper, og en som høres ut som…ja, hva skal jeg sammenligen det med?….nei, aner ikke – det bare må høres!

Både i går og i dag har vi masse sol, og mine to engler maser om å få være ute heeele tida. Og jeg som hadde tenkt til å se på VM….Jeg tok nå heller på meg varmt tøy, og gikk ut i hagen med to elleville hunder. For hvem kan vel motstå to bedende øyne, og en god porsjon med mas????? Ble jo tatt noen bilder igjen. Og jeg må huske på å sende inn bidrag til konkurransen…Kanskje klarte jeg å fange noen fine øyeblikk i dag?

Lekkasjen ordnet seg sånn nogenlunde – jeg fikk måkt og kakket bort all isen – så vannet holdt seg unna. Håper bare det ikke kommer mer snø……

Nå har jeg funnet fram video-kamera, også – og jeg som ikke har lært meg speilrefleksen ordentlig, ennå! Jaja….ikke fritidsproblemer jeg. Så det kan hende det blir noen filmer……

Til slutt sender jeg mine tanker til Gry som har mistet sin aller beste venn, Olivia……….

GOD HELG!

Drypp....drypp....drypp....

Det drypper og det drypper -både ute og inne! Hjelpes meg, det drypper små, søte, blanke dråper fra taket i vinterhagen som lager en pytteliten dam på gulvet. Det betyr at det begynner å bli mildvær ute, og med en halvmeter snø på balkongen som jeg ikke har giddet å ¨måke bort ennå...ja, da betyr det at det er på tide å komme seg ut i en fart!

Har jo visst en liten stund at det er en liten lekk i taket - men så er det nå sånn at litt sølvpapir og et par plastposer har hittil fiksa det meste ...og så venter vi heller med å fikse dette her til våren!

Så nå var det ikke bønn! Jeg ut på balkongen med snøskuffe og to viltre hunder etter meg som gjerne ville hjelpe til, og fikk da skuffet ned det meste av snøen. Fikk "kakket" ned noen laaaange istapper som hang der så fint, også. Dem var kjempe-gode å bite på og leke med, syns Dimma. Så får jeg håpe at det holder til våren kommer.....

Snorre har fått av seg skjermen, og traver lykkelig rundt inne uten å dumpe borti alt. Men mest lykkelig er lille Frøken, som slipper å være så redd.....Ho ble aldri fortrolig med den skjermen, noe Snorre likte å utnytte! :o)

HA EN FORTREFFELIG HELG OG KOSE DERE!

Kjærlighet Ved Første Blikk

JAKTEN PÅ KALKUNA