Kjendiser for en dag…..

Da vet jeg at mange antageligvis er spente på reportasjen om Snorre og Dimma i Fredrikstad Blad. Denne reportasjen skulle omhandle det å ha en Islandsk Fårehund i familien og det å leve sammen med disse hundene. Journalisten var opptatt av hva som var særegent for Snorre og Dimma – om de hadde noen morsomme fakter osv. Derfor skulle det ikke være noe faktareportasje om IF – men det er selvfølgelig viktig at det lille som ble tatt med av fakta, er riktig. :-)

Derfor har jeg lyst til å kommentere bittelitt, hvis det er greit for dere?

For det første synes jeg det er synd at journalisten har fokusert så mye (bare) på bjeffinga – selv om det er et særtrekk for islender’n, “glemte” hun og si hvorfor de liker å bruke stemmen sin og i hvilke sammenhenger – ikke bare for å vokte gårdsplassen og jage bort flya….men også ved hilsing, lek, utrygghet osv. Noen ord om den varme velkomsten hun fikk, til tross for bjeffing, hadde jo selvfølgelig vært kjærkomment. :-)

Det at det ikke finnes mange av dem på østlandet – det skulle jo selvfølgelig stått Østfold – for alt lenger oppover i landet for Østfold, er “nordover” for meg…ikke nødvendigvis Nord-Norge :-)

Jeg synes det er synd at hun ikke fikk fram flere av de gode egenskapene til IF, og det at vi trener agility, rundering, litt spor….at vi elsker å gå turer i skog og mark…og ikke minst “smilet…” Det var såååå mye fint jeg sa som ikke har kommet med…...

Til sist vil jeg bare kommentere det med at jeg har sagt at underulla har blitt brukt til garn på Island – det vet jeg ingenting om. Det jeg vet, er at jeg kjenner noen som har tatt vare på underulla og laget garn av det, men ho bor i Norge!! :-)

Til tross for alt dette, var det jo likevel gøy å få Snorre og Dimma i avisa og om jeg er Island-frelst?? Vel, jeg er iallefall IF-frelst…hihi..

September – en utfordrende måned

Nå går jeg inn i høstmodus, og september er og forblir en av mine favorittmåneder. Jeg liker oktober veldig godt, også – spesielt hvis jeg er på fjellet. Høsten inneholder alle mine favorittfarger, og det gjenspeiler seg nok både innredningsmessig i huset og på valget av klær jeg liker å gå med :-) Har dere lagt merke til hvor godt det lukter på høsten??

For meg blir september både spennende og utfordrende. Jeg har så mange planer som jeg velger å håpe og tro på at jeg skal klare å gjennomføre. For det første, ja, nå snakker jeg hund, altså, har jeg meldt på Dimma og meg på et helgekurs i Freestyle. Freestyle er noe jeg har hatt sansen for leeenge, men så har jeg ikke vært flink nok til å gjøre noe med det. Og dere som kjenner litt til meg, vet jo at jeg ELSKER musikk…og så kan jeg tillegge at jeg også ELSKER å danse. Jeg gjør det bare alt for sjeldent…..sukk….(Det blir sånn når man ikke har interesse for å gå på utesteder på byen lenger, og det kan kankje bli litt trangt hjemme i stua…) Men musikk må jeg høre på nesten hver dag, og jeg både synger og danser for meg sjøl hjemme stua (Det blir plass til bare meg, vet dere) – og Dimma og Snorre er villig med på snurringer rundt på gulvet og sikk-sakk føringer mellom beina mine. Dimma kan danse på to bein samtidig som ho snurrer rundt – flinke jenta mi. Snorre er ivrig på å følge etter mine bevegelser og han sitter bamse og ruller rundt. Så når jeg spør dem om vi skal danse? Ja, da får jeg alltid JA! ;o)

Så var det det med klikkerkurset….Det skal forberedes og planlegges og jeg skal prøve å gjennomføre det på en strukturert måte. Store ord på papiret, men akk så vanskelig å gjennomføre i virkeligheten…..Herlig med sånne nettkurs, altså. Det ligger bare der og venter på deg til du er klar, så sant man ikke trykker på feil knapp og sletter det, da…;o), og så kan man ta det i sitt eget lille tempo. Spørs vel om jeg ikke må melde meg på et ordentlig klikkerkurs etter hvert…hehe…

Og for det andre har jeg kommet til det punktet at jeg ønsker å avslutte nattevaktsjobbing. Det blir alt for slitsomt i lengden, og det tærer både på søvn, krefter og humør. Så det er alltid best å gi seg mens leken er god….Derfor blir det til at jeg kommer til å jakte på ny jobb med nye muligheter i september…..og innenfor helsevesenet blir det jo som dere vet, aldri manko på jobb….bare manko på helsepersonell!! Så det tror jeg ikke skal by på så store problemer. Faren er vel at jeg har blitt så kresen at jeg ikke tar hva som helst, lenger, sånn som man gjerne gjorde da man var ung og trengte penger. Ikke for at jeg ikke trenger penger, som har kjøpt nytt hus og greier, men det er nok kankje ikke like dårlig stelt nå som det var for 15 år siden.

Og som om dette ikke er nok, skal kællen, jeg og ungæne unne oss en skikkelig ferie i høstferien! Og da mener jeg skikkelig, altså, med stoore utropstegn, og den gleder vi oss veldig…veldig….veldig til!!

Ha en riktig så fin uke alle sammen!

PS. Lørdag blir vel kanskje den mest spennende dagen for oss her i “Islenderlia….” ;-))))

Spennende….spennende….spennende…. :o)

I går skjedde det noe veeeldig spennende…… For det første fikk vi endelig litt sol igjen, og dagen ble iherdig brukt til å nyte siste rest av både varme og sol før kaldere temperaturer slår inn på gradestokken. Merkelig nok var det ikke noe mas på hverken Dimma eller Snorre om å gå tur, så jeg fikk virkelig kost meg – og det var jammen etterlengtet. Så da klokka nærmet seg halv åtte på kvelden, hadde vi fortsatt ikke gjort annet enn å rusle ned veien og opp igjen som tar ca et kvarter – det var lufteturen - og ellers tok vi det helt med ro. Da kom jeg plutselig på at jeg burde vel se å få tatt det vannbildet til sommeroppgaven på Fotoskolen. Etter å ha vært langs med Glommastien et par dager før uten noe særlig hell med vannbildet, var det jo fin anledning nå til å få tatt det bildet. Jeg grep tak i fotoveska med utstyret som alltid er klart til bruk. Denne gangen tok jeg meg tid til å raske med meg stativet, også. Takk og lov for det! Målet var å få tatt et vannbilde etter at sola hadde gått ned – og jeg hadde bare en halv time på meg. Målet er nådd!

MEN, så ringte det i mobilen min….som jeg ikke rakk å ta….og det ploppet plutselig inn en meldlng! Hør her da dere: Det var fra en dame som jobber i Fredrikstad Blad, lokalavisa vår!!! Ho hadde nemlig funnet ut på nettet at jeg eide to islandshunder, og siden de skulle ha en reportasje om Island i lørdagsavisa, lurte ho på om ho kunne få lov til å intervjue meg og Snorre og Dimma!!! JAAA, selvfølgelig!!! Spååååå gøøøøøy!!!!

Damen kom i dag kl. 09….så nå er vi spente på lørdagsutgaven av Fredrikstad Blad! Dette blir, håper jeg, god reklame for Islandsk Fårehund!!

Dette bildet tok jeg i går…er det noen som kan gjette seg til hva dette er bilde av?

Glommastien og Roald Amundsens Minne…

Da har Snorre og Rune dratt på fjellet, og jammen blei det stille i stua. Så rart. Merker nesten ikke at jeg har en hund her en gang – Dimma er så fryktlig stille av seg. Savner sikkert Snorre….eller så koser ho seg i roen som har lagt seg over huset. Rune fortalte at Snorre hadde pepet og vært skikkelig misfornøyd på førsten av turen, men hadde lagt seg ned i buret etter hvert og roet seg. Og da jeg fikk første telefon om at de hadde kommet seg vel opp på hytta, ja, da satt’n (Snorre, altså) som en konge på terrassen og skuet utover gårdsplassen….uten bånd. Kan tro godgutten min koser seg likevel ;o)

I går kveld fikk vi besøk av en liten tass på 3 mndr. Den er veeldig liten, og Dimma var litt usikker først da de hilste på hverandre. Men ho viste tegn på at ho syntes det var stor stas med besøk i hvertfall, for halen gikk som en virvelvind – hele tida. Og ville også leke med den lille…så forsiktig så forsiktig. Men da ho kom med et lite bjeff fordi det var noen dumme fugler ute på gårdsplassen vår, ja, da blei den lille vettaskremt, stakkar. Dimma skjønte fort at det å bjeffe var veldig dumt, for da stakk jo leke-kompisen i fra ho……Lucy skal være her til i morra. Og litt søt er den jo, da…

Her ser dere tydelig størrelsesforkjell…..

Og siden bilen min var på fjellet, fikk jeg sønn i huset til å kjøre Dimma og meg bort til Glommastien. og denne gangen visste jeg hvor jeg skulle begynne å gå, og fant parkeringsplassen med en gang. Det første vi så da vi kom ut på stien, var et par mannfolk som stod og fisket . Sikkert siste fiskeinnspurten før sesongen er over…..men det så jo koselig ut, da.

Her er det en som har tatt båten utover….

Dimma og jeg brukte god tid og jenta mi var sååå tålmodig og ventet på meg hver gang jeg måtte til å knipse både ett og to og tre bilder. Og for at det skulle lønne seg for ho å vente på meg, fikk ho kjempe-gode svinekjøtt-biter….;o) Det er ikke så mye å si om turen, for det er jo mest å gå og titte og nyte roen som er langs med elva, og for Dimma gjelder det jo å snuse mest mulig på alt og ingenting. Ho gikk vel ikke glipp av noe….Så her kommer bare noen bilder fra turen nedover mot Roald Amundsens Minne.

Svineinfluensa? Fugleinfluensa? Ikke godt å si…..

En skal være forsiktig når en ferdes langs med Glomma. her er det ganske sterk strøm…aller verst er det lenger opp mot Sarpefossen. Spesielt farlig er Glomma ved Paddekommen, og det er dessverre flere som har mistet livet der enten på eget initiativ eller ved et uhell.

“Paddekommen” og Sannesundbrua som deler Sarpsborg og Fredrikstad.

Glommastien går under brua

Sandesund og de to blokkene som er like heter Sandesund Terrasse. Bak den firkantete blokka i bakgrunnen, ligger slakteriet. Har forresten jobbet der da jeg var yngre. :o)

Haha…jeg rusla ned til elvekanten og tenkte..yess, her kan jeg prøve å få tatt et vannbilde….det ble noen misslykkede forsøk, ja. Jeg skulle nok venta til sola hadde gått ned….men, men….jeg lærte jo litt av den erfaringen, også!

Så var jeg også litt redd for at Dimma plutselig skulle finne på at ho ville bade. Ikke så lurt, for her er det sterk strøm.

Her er det en som har foreviget sitt navn og fødselsdato.

Dimma sitter pent og venter på at matmor skal bli ferdig med å knipse. Så flink atte…

Det var et merkelig vær, både sol og skikkelig svarte skyer om hverandre. Jeg gikk nesten og ventet på at det skulle begynne å regne svære store dråper, men heldigvis så var det oppholdsvær på hele turen i dag.

Så måtte vi ut på veien litt, for å komme oss inn på Glommastien igjen. I bakgrunnen ser dere bygningene til Zinkfabrikken. De ser ut til å være under restaurering, og jammen blir det flott! Stor fin hage, også!

Tilbake på stien igjen, og nå begynner vi å nærme oss Roald Amundsens Minne – barndomshjemmet til selveste polfareren Roald Amundsen!!!!

Legg merke til hestene laaangt der oppe……

En av de mange rasteplassene langs med Glommastien. Til og med grill…..

Over en liten bekk…..

Og der fikk jeg øye på minnesteinen….

Men først måtte vi gå forbi denne fine porten….

 

Plutselig var vi framme. Der var det fyrt opp i grillen og duket for gjester som skulle på dans!

Det var skiltet ute i veien, så det skulle være lett å finne fram.

 

 

 

Dimma syntes det begynte å bli fryktelig kjedelig, og tok seg en liten snuserunde for seg sjøl….

Ser veeeldig gammelt ut….

Og siden jeg elsker gamle hus med masse utskjæringer, klarte jeg ikke å dy meg…Drømmehus….

 

Disse hører ikke til Roald Amundsens Minne, men lå litt lenger opp i veien.

Da vi omsider kom ut på hovedveien, ble vi plukket opp av ungdommen. Da var vi rimelig slitne både Dimma og jeg – og vi var skrubbsultne. Dermed ble det bestemt på turen hjem at vi skulle bestille oss pizza. Ingen var særlig lystne på å lage mat til kvelden. Som sagt så gjort. Så kom uværet….Det lynte og det tordna, og plutselig var det veeeldig nærme…..så gikk strømmen! Så satt vi der da, med masse stearinlys og pizza på bordet, og hagl ute på verandaen. Helt sant! Etter et par timer fikk vi strømmen tilbake, og dermed kunne jeg sette meg ned å skrive om turen i dag.

Takk for at du ble med på denne turen, også!