En annerledes søndag.....

Med sommerfugler i magen puttet jeg Snorre og Dimma i hvert sitt bur i bilen, og kjørte avsted i retning Moss. Der skulle vi ta ferja over fjorden, og deretter kjøre videre til Tjøme og Glenne til Gry og Milli. Heldigvis var det strålende sol, og kjøreturen gikk over all forventning.

 

Da jeg endelig fikk se den turkise kiosken, ble jeg møtt av en smilende Gry som strødde sand i bakken for at bilen forann meg kanskje skulle klare å komme seg opp den bratte bakken. Men nei - det gikk ikke....og da skjønte jeg at dette ville by på problemer for meg, også. Etter ett forsøk på å komme meg opp bakken, anbefalte Gry meg om å parkere på gravlunden litt lenger borti veien. Snorre og Dimma ble igjen hos Gry, og bare etter noen få minutter kom snille Ola i bilen sin og kjørte meg, Tine og Wilma tilbake til dem andre.

Å "hælle-min-petrus" så spent jeg var på å møte disse blogge-folka og ikke minst de firbeinte. Men makan til likandes folk! Såå kjempe-koselige mennesker, og hundene var akkurat like vakre og herlige som jeg har sett og hørt om på bloggen.

Og ikke var det problem å komme alene med to hunder heller, for Gry tok på seg oppgaven med servere ferdig-grillet pølser med ketchup på til meg. Tusen takk, Gry!

Dessverre kom ikke Snorre så godt overens med hverken Nalle eller Charlie, men det retter seg sikkert etter hvert. Han må bare se dem litt oftere og bli bedre kjent med dem! Ask gikk det greit med, men det er kanskje ikke så rart siden dem er i "samma båt" - halvt mann begge to! Dimma derimot lekte med dem alle, og viste hele verden at ho ikke anså seg sjøl som noen "sjef!"

Snille Ola og Bjørn som sørget for at vi fikk det godt og varmt, Inger som sørget for sjokolade-kake (og det var også noen som hadde med krydderkake), Gry som sørget for at det ble en perfekt dag for oss voksne, og vakre Milli som sørget for at det ble en perfekt dag for dem firbeinte!

TUSEN, TUSEN TAKK FOR EN HERLIG DAG!!!!

Og selvfølgelig måtte vi hilse på sauene og hønene...Dessverre ingen bilder :(

Vi var ganske utslitte, glade og fornøyde alle tre da vi satte oss i bilen og skulle kjære hjemover. Tror sannelig det snorket godt i bura baki allerede før jeg fikk starta bilen.

På ferja over fjorden var det ingen som orka å gå ut av bilen, og da vi endelig kom oss innenfor døra hjemme, var det godt å legge seg i sofaen...

Klokka 21 var vi så trøtte at vi stupte til sengs både Snorre, Dimma og jeg.

Grue seg, eller glede seg?

Nå kjenner jeg at jeg liksom både gruer meg og gleder meg til å dra bortover på hundetreffet. Først og fremst så liker jeg ikke å kjøre lange strekninger alene, men det løste seg jo fint ved at Irene, nabo'n, blir med, og så har jeg stor skrekk for å kjøre inn på ferja. Det syns jeg er skummelt, og føler meg som en ordentlig pingle. Ikke har jeg stedsans, men det hjelper å ha en sånn der dings som dem kaller for GPS i bilen. Da finner jeg som oftest fram. MEN - det er ikke det som er det verste....

Jeg gruer meg for at Snorre og Dimma ikke kommer til å oppføre seg, ( hør på meg nå..hehe ) for nå syns jeg dem har blitt umulige begge to. Men som alle vet, så er det ikke hundene som gjør feil - det er eier'n, det vil si meg!!

Dimma har sluttet å høre på meg, ho gidder ikke komme når jeg roper. I dag hoppet hun over gjerdet og sprang rett ut i veien...skrekk og gru. Det kom heldigvis ingen biler. Og ho har begynt å bjeffe noe innmari...Jeg som har skrytt av henne og sagt at hun er av den mer rolige typen - det tar jeg tilbake! Snorre har et lykkelig liv bare han får bjeffe dagen lang....Men jeg er liveredd for at han skal "sjefe" og komme i konflikter med de andre hannhundene...Selv om det aldri har skjedd til nå.

Som dere skjønner, føler jeg nå at jeg er i en periode hvor jeg ikke har "kustus" på noen av dem, og den følelsen er ikke god. Men jeg vet jo det at det går som regel bra.

Uff, jeg bekymrer meg så fælt bestandig......

Men mest av alt gleder jeg meg til å treffe alle dere som jeg har blitt "kjent" med her inne, og jeg gleder meg vanvittig til å hilse på de firbeinte. Gleder meg til å se sauene, og hønene....:))))

JIPPIIIIII...

Jeg har funnet båndet til Dimma! Ja, ikke jeg, da - men kællen. Tenk at han dro ned på disse jordene tidlig i går morges før han skulle på jobb, og vips der lå det halvvies innover på jordet. Nå ligger det trygt i "hundekurven" på veggen i gangen. Nå er jeg glad!!:))

Og vi har masse snø, igjen....Hundene ELSKER det, og vil mest være ute hele dagen, kvelden og sikkert natta, også....

Nabo'n spurte...

....om vi ville være med å gå kveldstur med hundene, og det syns vi jo var midt i blinken på en kjedelig tirsdagskveld. Ikke er det noe å se på tv, heller...

Rune og jeg kledde på oss varme ytterklær - for det er jo tross alt - 4,5 blå utte - tredde på begge hundene hver sin refleksvest, og hoppet over gjerdet inn til nabo'n. Balder var ellevill av glede, og Snorre og Dimma like så.

Vi tok turen forbi barne- og ungdomsskolen og videre bortover gangstien mot et område vi kaller for Bjortoppen. Der er det store fine jorder som vi tenkte hundene kunne få springe løs på. Nå skal det være sagt at disse jordene er vel ikke dyrka mark lenger, for her planlegges det utbygging av en haug med rekkehusleiligheter. Veldig synd, i grunnen.

Og ivrig som jeg er, kamera var jo med denne gangen, også. Ikke speilrefleksen, men ixusen. Litt i det mørkeste laget, men noen øyeblikk ble jo foreviget, da.

Og selvfølgelig....Etter å ha gått over nesten begge jordene, og vi kunne skimte veien litt lenger bortenfor - ja, da oppdaget jeg at jeg hadde mistet lenka til Dimma. Den fine, røde, myke skinnlenka...Snufs....som jeg var sååå glad i. (Jepp. det går ann det, også).

Dere kan så vidt skimte lenka i venstre hånda mi....

Så ble det leteaksjon, men ingen lenke var å finne. På hjemturen ble Dimma satt fast i båndet til Snorre, og han fikk gå fri ved fot hele veien hjem. Gutten min er jo såååå flink, da eller. Stakk bare EN gang bort til en annen hund for å hilse....(hysj).

Da vi var vel hjemme igjen, ble vi budt inn på kaffe og sjokolade-kake av nabo'n. Og ingenting smaker vel bedre enn det etter å ha gått en laaaang tur ute i kulda.

Dette er Balder

Litt forskjellig som skjer...

Da er helga vel overstått, og mange har blitt "lappet" sammen på jobb...Puh! Vold, rus og psykiatri er stort sett det som preger helgene her. Ikke lett å være ungdom...

Så når matmor er på jobb, er det gørr-kjedelig for mine to vakre. Dem blir stort sett kose-objekter og det blir litt sånn: " Slutt å mase, nå da - vi skal gå tur etter mamma er ferdig med jobbinga....!" Stakkar's - men dem aksepterer det, heldigvis. Godt dem nøyer seg med små-turer med lek ute i hagen, så lenge....

Dimma har fått et nytt kalle-navn nå....."PIPE-GURI." Ho er ei ordentlig sutre-høne...Når ho ikke får vilja si (jeg kaller det for det) eller Snorre ikke gidder å leke med ho eller ho ikke får oppmerksomhet når ho vil ha oppmerksomhet -  ja, da starter ho med høylytt piping og syns virkelig synd på seg sjøl. Merkelige greier.....Snorre bare snur seg rundt og syns ho bare maser, og jeg tror jammen at han syns ho er litt dum, også..He-he.

I går fikk Snorre være med pappa på tur i skogen sammen med Balder og pappa'n hans. Det var slettes IKKE populært! Dimma pep og pep og pep og pep....Det tok aldri slutt, og jeg prøvde å friste med litt lek inne i stua og litt sånn "små-triks-trening" som Dimma i utagangspunktet ELSKER å gjøre...Det falt ikke i smak denne gangen. Så nå har jeg funnet ut at Dimma simpelthen lider av separasjonsangst og er helt avhengig av "gammer'n" (Snorre) i huset. Så da får jeg vel trene litt på å la ho bli igjen hjemme, mens Snorre blir tatt med ut på små-turer. Det er nesten som å ha små-unger i huset igjen....Noen ganger syns jeg jammen dem er verre enn unger1

Så har vi Snorre da....Han er jo alltid sulten, aldri mett!!  For han slanker seg jo hele tiden hele året. Overvektig som han er, og jeg vil kalle det nesten på grensa til å være lat....eller så er han rett og slett bare bedagelig og syns at det er nydelig å bare roe ned og slappe av og ikke gjøre noenting....Akkurat som mamma'n sin..hehe.

Vel - vi hadde bestemt oss for å lage wok-gryte i går og hadde derfor lagt 4 supre kyllingfileter til tining på kjøkkenbenken. Etter en bitte liten stund inne i stua forann tv'n, oppdaget jeg at det manglet noe. Jo, ingen av hundene lå der jeg trodde dem lå. "Å, nei - kyllingfiletene!!!" ropte jeg - og sprang i full fart ( ja, litt kjappere i farta enn til vanlig, da) ut på kjøkkenet. Der fant jeg to uskyldige - eeh - som så på meg med DEM dådyr-øya samtidig som dem slikket seg rundt munnen...Og på fatet manglet det TOOOO kyllingfileter! Og denne gangen tror jeg jammen dem har delt kyllingen ganske så "søskenlig" seg imellom. Og NÅ ble i allefall Snorre mett! Og jeg hadde heldigvis flere kyllingfileter i fryser'n!

Nå har jeg ferie......Skal ikke på jobb før om 3 uker. Planlegger en tur opp på hytta, for der er det snø og skikkelig vinter - ikke god gammeldags norsk vinter, men god gammeldags svensk vinter. Og det duger like bra for meg. Tenker det er flere som gleder seg til det....Har gått til innkjøp av utstyr sånn at det skal være mulig for meg å få med meg begge hundene på ski-tur. Ikke vet jeg åssen det skal gå, for jeg er ingen "kløpper" til å gå på ski og mestrer det vel heller dårlig...Ser Snorre noe interessant da, ja da ligger garantert jeg og kaver i snø'n med både ski og staver rundt hele meg i fullt kaos. Men det gjenstår jo å se åssen det går! Hehe. Dimma har aldri vært med på ski-tur før, og det blir jo artig å se hvordan hun reagerer på det - ho som syns at alt er skummelt nå og bjeffer på alt!

Uff, nå har skrevet en hel masse om alt og ingenting. Men det blir gjerne sånn når jeg først setter i gang......

Og siden vi har holdt på med denne " I farta-konkurransen", sitter jeg med hundrevis av bilder på data'n. Og her ser dere noen av dem..