Med sommerfugler i magen puttet jeg Snorre og Dimma i hvert sitt bur i bilen, og kjørte avsted i retning Moss. Der skulle vi ta ferja over fjorden, og deretter kjøre videre til Tjøme og Glenne til Gry og Milli. Heldigvis var det strålende sol, og kjøreturen gikk over all forventning.
Da jeg endelig fikk se den turkise kiosken, ble jeg møtt av en smilende Gry som strødde sand i bakken for at bilen forann meg kanskje skulle klare å komme seg opp den bratte bakken. Men nei - det gikk ikke....og da skjønte jeg at dette ville by på problemer for meg, også. Etter ett forsøk på å komme meg opp bakken, anbefalte Gry meg om å parkere på gravlunden litt lenger borti veien. Snorre og Dimma ble igjen hos Gry, og bare etter noen få minutter kom snille Ola i bilen sin og kjørte meg, Tine og Wilma tilbake til dem andre.
Å "hælle-min-petrus" så spent jeg var på å møte disse blogge-folka og ikke minst de firbeinte. Men makan til likandes folk! Såå kjempe-koselige mennesker, og hundene var akkurat like vakre og herlige som jeg har sett og hørt om på bloggen.
Og ikke var det problem å komme alene med to hunder heller, for Gry tok på seg oppgaven med servere ferdig-grillet pølser med ketchup på til meg. Tusen takk, Gry!
Dessverre kom ikke Snorre så godt overens med hverken Nalle eller Charlie, men det retter seg sikkert etter hvert. Han må bare se dem litt oftere og bli bedre kjent med dem! Ask gikk det greit med, men det er kanskje ikke så rart siden dem er i "samma båt" - halvt mann begge to! Dimma derimot lekte med dem alle, og viste hele verden at ho ikke anså seg sjøl som noen "sjef!"
Snille Ola og Bjørn som sørget for at vi fikk det godt og varmt, Inger som sørget for sjokolade-kake (og det var også noen som hadde med krydderkake), Gry som sørget for at det ble en perfekt dag for oss voksne, og vakre Milli som sørget for at det ble en perfekt dag for dem firbeinte!
TUSEN, TUSEN TAKK FOR EN HERLIG DAG!!!!
Og selvfølgelig måtte vi hilse på sauene og hønene...Dessverre ingen bilder :(
Vi var ganske utslitte, glade og fornøyde alle tre da vi satte oss i bilen og skulle kjære hjemover. Tror sannelig det snorket godt i bura baki allerede før jeg fikk starta bilen.
På ferja over fjorden var det ingen som orka å gå ut av bilen, og da vi endelig kom oss innenfor døra hjemme, var det godt å legge seg i sofaen...
Klokka 21 var vi så trøtte at vi stupte til sengs både Snorre, Dimma og jeg.
