Da er jeg i Syden-modus! Bare TRE dager igjen, så setter jeg meg på fly nedover mot varmere strøk. Playa del Ingles er målet for 1 uke - og vi håper på pent vær, Simon (min fjortis) og jeg....Denne gangen er det bare Simon og jeg som reiser, men vi reiser selvfølgelig ikke helt alene. Det hadde ikke gått, for jeg har IKKE stedsans!! Vi reiser sammen med min mor, min søster og hennes to fjortiser . Den eldste sønnen og kællen min blir hjemme....De kunne dessverre ikke ta seg fri fra skole og jobb, men Simon og jeg skal nok få det trivelig likavel.:)
Snorre og Dimma følger etter meg hvor enn jeg går, og ser forundret på at jeg henter fram det ene sommerplagget etter det andre, forkaster noen og vasker det som blir til overs..Her skal ingenting bli overlatt til tilfeldigheter. Tror dem skjønner at matmor er "gira." Da kofferten ble henta fram, da var det nok: Lille-frøken holdt på gå ut av sitt gode skinn - noe sååå stort og skummelt har ho aldri sett før - og ho reiste bust og bjeffa som en gal! Men ho roet seg fort når ho skjønte at matmor slettes ikke var redd for den skumle tingen.
Det var jo ikke helt med i planlegginga at Dimma skulle få løpetida si akkurat nå som jeg skal reise bort, og det er ikke helt enkelt å reise fra henne nå, kjenner jeg. Men jeg har alliert meg med svigermor som gladelig har lyst til å ha Dimma hos seg, og da kan jeg slappe litt mer av. For nå vet jeg at Dimma blir passet godt på, og slipper å være så mye alene da både sønn og far i huset er borte mesteparten av dagen. Snorre er så heldig at han skal få være med pappa på jobb!
I går snødde det her på Greåker. "Yes," tenkte jeg - "nå kan jeg endelig få tatt det julebildet!" Men akk - snø'n forsvant like fort som den kom. Det snør ute nå også, i skrivende stund, men jeg har ikke helt den stor forhåpningen om at snø'n blir liggende...
Nå er det full fart i stua. Det bjeffer i alle ender, og nå skal dere høre hvorfor: Det er EN ting Snorre aldri har kunnet fordra når det gjelder lyder, og det er BJELLA PÅ ISBILEN! Når isbilen kommer ute i veien og plinger i bjella den har på taket, da får han helt spader og det er klin umulig å roe han. Sånn har han vært helt fra han var valp...En annen ting han ikke kan fordra, er når det uler i sirena på politibilen, sykebilen eller brannbilen, noe det gjør titt og ofte på riksvei 109 like i nærheten her vi bor. Da setter han seg ned og "UUULER" i kor med sirena, og han gir seg ikke før sirena så vidt er hørbar. Kom ikke her og si at ikke islender'n kan synge!!
I går overvar jeg en litt koselig hendelse mellom Snorre og Lille-frøken. Nå som ho har løpetid, er det ikke fritt for at ho ønsker seg mer oppmerksomhet av Snorre enn det han gir ho - og ho ønsker kos av han! Riktig så hyggelig var det å se at dem lå inntil hverandre, Snorre slikket Dimma litt i øret og vasket ho litt ansiktet. Og hadde det ikke vært for at jeg vet bedre, ville jeg påstått at dem faktisk "susset", også. :)
