I går kveld var Dimma ei ordentlig mase-frøken. Ho pep og pep og flakset fram og tilbake på gulvet – gjorde nærmest alt for å få oppmerksomhet. Ei skikkelig mase-kråke, var ho. Til slutt orka jeg ikke mer, og tenkte at ho kunne få gå ut litt – bindt fast i langlina som var festa rundt eketreet, vel og merke – og jeg håpet dermed at det ville bli litt fred og ro i heimen. Snorre gadd ikke å gå ut – han ville heller kose seg inne forann peisen han
Da jeg åpna døra for å slippe ut Dimma, oppdaget jeg at det snødde!!! Det dalte ned masse fine snø-korn, og Dimma ble ellevill av glede. Ho elsker snø!! Ho spratt rundt ute og prøvde å fange alle snø-korna, for så å komme tilbake til meg for å si: “ Nå får du se å pelle deg ut, matmor! Det er tid for å leke…med meg!!” Puh! Jeg holdt jo på med å male resta av veggen på rommet til Simon, som jeg egentlig skulle ha gjort for fleeere uker siden og som jeg egentlig burde ha vært ferdig med…. Vel, jeg fant ut at det var like greit å pelle seg ut og ta med de firbeinte på en liten snusetur istedet – i “mørten.” Ja, for det er virkelig mørkt her på kveldene siden det ikke finnes gate-lys annet enn på hovedveien – og den ligger jo noen meter unna oss, for å si det sånn. Utstyrt med reflekser i alle fasonger, gikk vi omsider avgårde. Dette ville Snorre være med på, selvfølgelig. Det ble en tur rett ned veien vår og til hovedveien, vi snudde og gikk så tilbake igjen. Tok vel ikke mer enn ca en halvtimes tid, men det holdt. Frøkna blei omsider fornøyd, og slo seg til ro – og jeg kunne fortsette å male på rommet til guttongen. ;-)
