Helga gikk stille og rolig for seg – i alle fall i begynnelsen. men så havna kællen på sjukehus på søndag, og ble der til mandag. Er hjemme igjen nå, og er på bedringens vei.
Det har blitt mye tv-titting i helga av en eller annen grunn…….og egentlig ble jeg skuffa da snø’n på nytt ravet ned her. Tenkte jo på balkongen med lekkasjen…men, men – det ble jo bare til å skuffe det bort all den snø’n og håpe på det beste. Det drypper fortsatt litt.….
(Her ser dere Glomma og “over på den andre siden” , som vi sier. Den andre siden (Borge/Årum) hører til Fredrikstad, og Greåker hører til Sarpsborg. Før kunne vi se slepebåter, og andre store båter fullastet med diverse varer/prdodukter komme oppover elva, men det er slutt på det nå. Husker spesielt “appelsinbåten”, og ja-den var fullastet med appelsiner). Dette bildet er tatt litt lenger opp i gata ved meg. Jeg har ikke denne utsikten)
Søndag gikk Dimma og jeg på tur alene, og vi ble borte i godt over 3 timer. (Det var før kællen ble lagt inn) Det er så mye å se, lukte og smake på for Dimma når vi er på ukjente steder – og ho får jammen lov til å bruke den tida ho trenger altså. Vi rett og slett stor-koste oss og hadde det slettes ikke travelt. I og med at Dimma syns at gobitene denne gangen var noe smakløse greier, ble det så som så med trening. Jeg liker å ta et par innkallinger,dekk, stå, bli, på plass….men lille-frøken spytta ut gobitene. Jeg får nok friste med noe ekstra godt neste gang – indrefile, lever, svenske kjøttboller kanskje?
Vi møtte på en 7 år gammel schnauzer som Dimma ikke følte seg helt sikker på….og ho fikk hilse på 3 små-jenter som syns at Dimma var utrolig søøøøt.
Og – så møtte vi på en stooor Leonberger. Han er 4 år og heter Bamse. Hans matmor og jeg ble stående å prate, og til slutt avtalte vi å møtes på mandag for å rusle med hundene sammen. Turen avsluttet vi med å hilse på Balder, og da ble det full fart.
Mandag bestemte jeg meg for at Snorre og jeg skulle gå tur – alene uten Dimma. Vi tok veien gjennom skogen, og jeg er ikke gamlere enn at jeg tok meg tid til en liten aketur på rompa ned denne bakken..hehe.
Jeg var jo fylt av litt spenning og hadde maaange sommerfugler i magen, for jeg var jo selvfølgelig litt nervøs for at Snorre og Bamse ikke skulle komme overens…På forhånd hadde jeg fortalt Bamsemora at Snorre kanskje kan reagere litt væl noen ganger. Snorre har jo hatt en tendens innimellom til å dra i båndet eller bjeffe når han treffer andre hunder – selv de som er flere meter unna. Det er både flaut og ubehagelig, og jeg har på følelsen av at alle som ser dette, tenker at Snorre er en farlig og agressiv hund. Men møtet gikk over all forventning. :-)
Min bekymring var heldigvis unødvendig denne gangen. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at jeg skulle være helt rolig og ikke prøve å vise overfor Snorre at jeg var litt nervøs eller spent. Jeg lot som om det var den naturligste tingen i heeele verden at jeg hilste på den store Bamsen og hans matmor. Snorre fikk ikke hilse før etter at jeg hadde hilst og jeg ga han tegn om at det var greit og at det var hans tur til å hilse. Det gikk sååååå fint. Men i ettertid har jeg tenkt at det sikkert var størrelsen på Bamse som kanskje gjorde at Snorre holdt seg så rolig. Det var ingen tegn til dominans på noen av dem. Så nå håper vi på flere turer sammen framover…Snorre rakk å hilse på ei schnauzer-tispe og ei labrador-tispe med løpetid. Henner gadd han ikke bry seg om!!!
Se så flott den store Bamsen er, og så litten Snorre er i forhold.
Nå har jeg en jobbe-periode på 3 netter framfor meg, og hva er vel mer beskrivende enn dette for hvordan mine formiddager blir fram til fredag?
