....om vi ville være med å gå kveldstur med hundene, og det syns vi jo var midt i blinken på en kjedelig tirsdagskveld. Ikke er det noe å se på tv, heller...
Rune og jeg kledde på oss varme ytterklær - for det er jo tross alt - 4,5 blå utte - tredde på begge hundene hver sin refleksvest, og hoppet over gjerdet inn til nabo'n. Balder var ellevill av glede, og Snorre og Dimma like så.
Vi tok turen forbi barne- og ungdomsskolen og videre bortover gangstien mot et område vi kaller for Bjortoppen. Der er det store fine jorder som vi tenkte hundene kunne få springe løs på. Nå skal det være sagt at disse jordene er vel ikke dyrka mark lenger, for her planlegges det utbygging av en haug med rekkehusleiligheter. Veldig synd, i grunnen.
Og ivrig som jeg er, kamera var jo med denne gangen, også. Ikke speilrefleksen, men ixusen. Litt i det mørkeste laget, men noen øyeblikk ble jo foreviget, da.
Og selvfølgelig....Etter å ha gått over nesten begge jordene, og vi kunne skimte veien litt lenger bortenfor - ja, da oppdaget jeg at jeg hadde mistet lenka til Dimma. Den fine, røde, myke skinnlenka...Snufs....som jeg var sååå glad i. (Jepp. det går ann det, også).
Dere kan så vidt skimte lenka i venstre hånda mi....
Så ble det leteaksjon, men ingen lenke var å finne. På hjemturen ble Dimma satt fast i båndet til Snorre, og han fikk gå fri ved fot hele veien hjem. Gutten min er jo såååå flink, da eller. Stakk bare EN gang bort til en annen hund for å hilse....(hysj).
Da vi var vel hjemme igjen, ble vi budt inn på kaffe og sjokolade-kake av nabo'n. Og ingenting smaker vel bedre enn det etter å ha gått en laaaang tur ute i kulda.
Dette er Balder
