Snorre, Dimma & Glennas blogg: 16. mai 2011

mandag 16. mai 2011

Her er det liv…..

Plutselig oppdaget jeg at det er over 1 mnd siden sist jeg var her inne og skrev på bloggen…Du verden som tida flyr når en har det gøy! Påsken er vel overstått, og nå er det snart pinse! Og da er IF-treff og Frya som står i fokus!! Dimma, Snorre og jeg er stadig vekk ute på tur. Vi har lett etter “Munken!” opptil flere ganger, så det har blitt flere turer. Det var jammen ikke lett å finne, men vi fant’n til slutt, og det måtte et manfolk til for at det kunne skje….. Sarkastisk smilefjes Vi tok nemlig med oss Rune på tur, og da fant vi “Munken!” For dere som lurer, så er det ikke snakk om noen munk eller noe kloster-greier altså. “Munken” er rett og slett bare navnet på et sted med utsikt utover sjøen ute i Torsnes like ved der jeg bor. Det er laget en turløype som går langs med og rundt “Munken” – gjennom skog, over utallige svaberg, forbi den ene stranda etter den andre og forbi gamle, forlatte husmannsplasser. En fantastisk tur, spør dere meg! Smilefjes

1. mai tok vi turen på Mossestevnet. Nina og Kero ble med. Vi avtalte å møtes på bensinstasjonen for å kjøre sammen til Moss. Kero som trodde at Dimma var med og satt bak i bilen, viste tydelig glede over at jeg skulle åpne bakdøra. Skuffelsen var megastor da han fikk se at det var Snorre som satt i buret og IKKE Dimma. Dimma hadde nemlig fått løpetid dagen før, så jeg valgte derfor med en viss skepsis å ta med meg Snorre i stedet. Bilturen gikk ganske greit – de to hannkjønna skulte et og annet blikk på hverandre, men så ut til å aksptere å sitte i hvert sitt bur i samme bil. Nina og jeg var vel mest fornøyd med at Snorre og Kero gikk så fint sammen på denne turen, og det overgikk all vår forventning. Nina og jeg visste at vi ville møte både Tove, Vina, Barfi, Hans-Thollef og Askur på Mossestevnet. Charlotte og Hermina fikk jeg dessverre ikke hilst på….Nina var også veldig spent på å møte dattera til Kero….og Tove. Det var innmari gøy å se far og datter møtes for første gang. Kunne tydelig se en viss slektsskap der, ja. Smilefjes Kero har forresten blitt pappa igjen!!

Tove og Barfi var knall-gode ute på banen, og det var en fryd å se Barfi springe og hoppe rundt på banen – ja, Tove, også! Dem er jo skikkelig flinke! Vina og Snorre var ivrige tilskuere, og en meget høymeldt heia-gjeng på sidelinja. Forvirret smilefjes Jeg ble vel så imponert over Askur og Hans-Thollef – der var det jammen fart!! Dessverre fikk jeg ikke sett favorittVina mi…. Trist fjes for vi var nødt til dra hjem før de kom seg ut på banen. Kaldt ble det, også! Tove hadde med seg telt og greier – dette har ho tydeligvis både gjort og vært med på før! Smilefjes Irene er det jo 1 år siden sist jeg snakket med, så det var gøy at ho var med ho mor denne gangen, også. OG – jeg fikk smake på Nøve-kaka!! Himmelsk god! Tror jeg må få den oppskrifta av deg, Nøve….

Innimellom alle fridagene mine, jobber jeg som folk flest. Smilefjes Jeg tar fortsatt noen vakter i hjemmesykepleien, men holder meg til det første stedet jeg var innom. Der er det både hyggelige kolleger, hyggelig brukere å besøke og ikke så alt for hektisk. Men jeg vokter meg vel for å skrive under på vikariater framover….liker godt å bestemme sjøl når jeg skal jobbe. Og det er flere her hjemme som er rimelig fornøyde med den situasjonen. Smilefjes

Fredag var Dimma og jeg på langtur til Sverige, Ulricehamn. Dimma var sååå flink. Ho satt, eller sov, i buret hele veien ned, og la seg villig ned igjen i buret etter en tissepause og mens jeg var på besøk. Turen hjemover var ho også stille som ei mus. Mon tro om ho faktisk synes det var artig å kjøre bil og få være med på langtur!! Tenk at jeg kjørte fram og tilbake hetl alene med bare Dimma bak i bilen – en tur som tok ca 4 timer hver vei! Stolt av meg sjøl, jeg… Gapskratter Og denne turen skal dere få høre mer om senere….. Smilefjes som blunker