Da vet jeg at mange antageligvis er spente på reportasjen om Snorre og Dimma i Fredrikstad Blad. Denne reportasjen skulle omhandle det å ha en Islandsk Fårehund i familien og det å leve sammen med disse hundene. Journalisten var opptatt av hva som var særegent for Snorre og Dimma – om de hadde noen morsomme fakter osv. Derfor skulle det ikke være noe faktareportasje om IF – men det er selvfølgelig viktig at det lille som ble tatt med av fakta, er riktig. :-)
Derfor har jeg lyst til å kommentere bittelitt, hvis det er greit for dere?
For det første synes jeg det er synd at journalisten har fokusert så mye (bare) på bjeffinga – selv om det er et særtrekk for islender’n, “glemte” hun og si hvorfor de liker å bruke stemmen sin og i hvilke sammenhenger – ikke bare for å vokte gårdsplassen og jage bort flya….men også ved hilsing, lek, utrygghet osv. Noen ord om den varme velkomsten hun fikk, til tross for bjeffing, hadde jo selvfølgelig vært kjærkomment. :-)
Det at det ikke finnes mange av dem på østlandet – det skulle jo selvfølgelig stått Østfold – for alt lenger oppover i landet for Østfold, er “nordover” for meg…ikke nødvendigvis Nord-Norge :-)
Jeg synes det er synd at hun ikke fikk fram flere av de gode egenskapene til IF, og det at vi trener agility, rundering, litt spor….at vi elsker å gå turer i skog og mark…og ikke minst “smilet…” Det var såååå mye fint jeg sa som ikke har kommet med…...
Til sist vil jeg bare kommentere det med at jeg har sagt at underulla har blitt brukt til garn på Island – det vet jeg ingenting om. Det jeg vet, er at jeg kjenner noen som har tatt vare på underulla og laget garn av det, men ho bor i Norge!! :-)
Til tross for alt dette, var det jo likevel gøy å få Snorre og Dimma i avisa og om jeg er Island-frelst?? Vel, jeg er iallefall IF-frelst…hihi..
