…..begynner gjerdet å ta form. Selv om det bare er noen knappe meter som er satt opp, er jeg jublende glad! Og gleden var stor for visse firbeinte, også – og selvfølgelig måtte dem utforske det skumle grønne greiene som plutselig stod der ute på plen. “Dimma, det hjelper vel ikke å reise bust mot et dødt gjerde, vel???”
Og ikke nok med det – himmelen åpnet seg akkurat idet jeg slapp ut bikkjene, og det både braket løs med tordenvær og det høljregnet i bøttevis. Glenna og Dimma reagerte knapt på at det var visse høye ulyder ute, mens Snorre stakkar, som vanlig, måtte si høylytt i fra at dette var noe ordentlig forbaska tull! Det endte med at han fikk legge seg inn på kontoret sammen med Rune sånn at han fikk roet seg ned. Det er heller ikke så lurt å ha en sånn en bråkebamse i nærheten av to som ikke reagerer heller…..tenk om dem plutselig finner ut at dem vil herme etter’n….
Plutselig fikk jeg øye på Regnbuen som lyste så vakkert opp på himmelen, og jeg så opp på alle dem som vandret over broen… Jeg håper dem alle fant igjen sine kjære……
Og hadde det ikke vært for tørkesnora mi, kunne dette vært et fint bilde…..
I går fikk dem alle klippet klørne sine. Dimma er alltid enkel å klippe. Ho ligger bare der og rekker fram potene sine, og for hvert klipp får ho en go’bit. Dette går like fint hver gang. Snorre vil gjerne stikke av, for han trodde sikkert at jeg skulle gre han. Men det var jo tidligere på dagen det, da. Han mister sååå mye pels nå, og jeg kan dra av underull for underull. Denne gangen har jeg valgt å ta vare på det……Vel, Snorre la seg omsider ned han, også, og for hvert klipp, fikk også han en go’bit, men det er liksom alltid litt mer jobbing med han…Glenna bare lå der, og jeg klippet og klippet. Like flink som Dimma. 
Ho fikk en go’bit for hvert klipp ho, også, selv om ho ikke skjønte hvorfor….men det er viktig å forebygge, vet dere…
Midtpunkt selv når ho sover…..
Josefine begynner å tø opp i forhold til Glenna. Det er bare så synd at Glenna alltid skal plage kattene. Her i går lente Josefine seg fram for å lukte på Glenna og jeg tror ho på en måte prøvde å bli “venner” med Glenna, mens det lille “monsteret” hadde slettes ikke planer om noe vennskap i det hele tatt. Ho satte tenna i øret på Josefine, og dermed stakk katta med halen mellom beina, og borte ble ho til sent på kveld. Magnus begynner nesten å skrike når han ser Glenna nå. Sikkert fordi han vet hva han har i vente. Glenna setter jo tenna i han og henger seg fast som lim. Magnus prøver fortvilet å riste ho av seg, men Glenna har blitt rask nå og springer fortere enn fortest, så det ender som regel med at jeg må skille på dem. Magnus er for snill, han….så nå må jeg gå til det skrittet å lage visse “husregler” som det lille “monsteret” mitt har å følge heretter….
“Ha deg vekk, ditt gale monster!! “ Nå er jeg dritt lei…….
Dimma sikler stadig vekk etter tyggebeinet som Glenna fikk med seg fra Ursula, oppdretter’n. Glenna tusler rundt med det i munnen, og gjørs på å misunne Dimma. Ho har en tendens til å legge seg rett forann Dimma å tygge……og Dimma har sååå lyst på det! I dag tørte Dimma og ta det….og begynte å tygge på det. Jeg hørte Glenna lage noen forferdelige lyder og så at ho spratt fram og tilbake på gulvet. Jeg tenkte først at nå er Glenna overtrøtt og det er på tide at ho får slappe av….helt til jeg så grunnen til levenet. Jeg fortalte Dimma på en meget bestemt måte at sånn, sånn kan ho ikke gjøre. Og Glenna fikk tilbake tyggebeinet sitt. Nokså slukøret lå Dimma igjen der å så på at Glenna tygde og tygde…..Det er ikke alltid like lett å være Dimma! Jeg unngår for alt i verden å gi Dimma tyggebein nå den første tiden etter at Glenna har flyttet inn hos oss. Det er fordi Dimma er veldig eiesyk overfor sine egne ting, og absolutt INGEN andre får lov, eller bør prøve seg på, å ta noe som er hennes…inkludert tyggebein. Derfor har nå Dimma et dilemma……
Det lille “monsteret” er jo bare såååå sjarmerende……
Glenna forstår nå veldig godt at ho må gå ut for å bæsje. På morran pleier ho å sette seg forann verandadøra på soverommet, og gi ifra seg noen boffelyder. Da vet jeg at ho må ut. Tenk om å ho kunne være like flink til å gå til døra når ho må tisse…..Vi sliter litt med tissinga til Glenna, for Glenna synes det er greit å tisse akkurat der det passer henne. Og selv om jeg tar ho ut hele tiden, kan du være sikker på at det må komme noen dråper på gulvet likevel…..Så nå har jeg innført at Glenna får go’bit for hver gang ho tisser ute istedet for “bare” ros. 
Og Glenna har nesten lært seg å gi labb og “suss!” Ho følger fint pekefinger’n min, og jeg kan nå føre ho bitte-litte-granne i den stilligen jeg vil ha. Veldig praktisk når jeg skal ta bilder! Og jeg er godt i gang med å lære ho at det å sitte “modell” for matmor, er et “must!” Ho er ikke alltid like samarbeidsvillig, men det kommer seg nok etter hvert…..etter mange nok go’biter og repetisjoner!
I dag har Snorre bursda’!!
Hipp-hipp-hurra for 8-åringen vår!
Vi er innmari Glad i Deg
