Dagene har fløyet unna, og jeg har visst ikke fått fortalt dere historien om Snorres anfall her om dagen. Det var en ettemiddag som vi satt og pratet litt i stua, Rune og jeg. Snorre lå stille og rolig på gulvet og ble klødd bak øra, for det liker han veldig godt. Det var Rune som stod for kløinga denne gangen. Det så ut som om han koste seg riktig (Snorre, altså), han begynte å trampe med forlabbene i gulvet, holdt skikkelig øye-kontakt med meg….Jeg trodde jo selvfølgelig at han syns dette var deilig, men så reiste han seg opp for å gå bort til meg…mens han hele tiden hadde blikket rettet mot meg…Jeg skjønte fort at her var noe galt. Han liksom “trippet” mot meg og skalv med bakparten spent i en bue – og jeg så selvfølgelig at dette var en form for krampe-anfall. Og tankene på epilepsi ramlet fort inn i hodet mitt. Jeg snakket beroligende til han hele tiden mens jeg fikk lagt han på siden – sjekket at han pustet greit og at sirkulasjonen var ok. Det var det, heldigvis…Det varte bare en liten kort stund, men det føltes som en evighet. Da det var over, ville jeg se om Snorre kunne reise seg opp å gå. Snorre stod først helt rolig og ville ikke bevege på seg de første minuttene etter episoden, men etter 5-10 minutter var han seg selv igjen. Det var ikke tegn til noe trøtthet eller endret adferd etterpå. Og når jeg tenker etter så var han ved bevissthet hele tiden – han “ramlet” ikke ut og ble borte. Ikke var han stiv i nakke/hodeparti, ikke noe fråding…
Etter at Snorre hadde blitt seg selv etter anfallet, ringte jeg dyrlegen og beskrev hendelsen for henne. Hun kunne ikke si hva det kunne være på stående fot, men vi ble enige om Snorre fikk ta noen blodprøver for å sjekke først, og ellers skulle vi bare se ann så lenge. Jeg nevnte for henne at jeg hadde tatt flått på han, så jeg ville at hun skulle sjekke han for Borreliose med det samme….
Så er det Dimma….Ho har nå hatt oppkast og diare på 3 dagen. I natt har jeg vært ute med henne opptil flere ganger, ho spiser ikke – men er i super-form for det. Ho springer rundt på plenen, erter Snorre og er i full vigør. Ikke noe galt med allmenntilstanden hennes, nei. Sikkert noe som går - pleier vi å si på legevakta ;-)
Så i dag har vi vært hos dyrlegen, Snorre, Dimma og jeg. Snorre og Dimma skulle samtidig få den årlige vaksina sammen med den årlige helsesjekken. Førstemann ut var Dimma. Ho har ikke vært hos dyrlegen siden ho var liten valp, så ho var kjempe-nysgjerrig på alt og luktet, tittet og fulgte med. Kjeksen som dyrepleieren ga henne, brydde ho seg ikke noe om….Så var det det med avføringsprøve. Har dere fått dem rare boksene som blir brukt til det? Jeg er lite teknisk anlagt, så selvfølgelig klarte jeg å putte bæsjen feil i boksen denne gangen, også..såååå flaut….dette er andre gang jeg gjør feil.
Dimma var rolig og grei hos dyrlegen, og stod stille når ho ble undersøkt. Alt var bra, og som sagt: Det med oppkast og diare ER noe som går, i følge dyrlegen. Ho har hatt opptil flere henvendelser fra eiere med hunder med samme problematikk. Vel, da er jo ikke det noe mer å tenke på….eller..?? Bare slitsomt. Dimma veier 12, 1 kg! Akkurat passe for ei lita søt jente;-)
Så var det Snorres tur. Snorre ga villig fram forlabben til dyrlegen, og satt helt rolig mens glass etter glass fylltes opp med blodet hans. Flinke, flinke Snorre! Og undersøkelsen gikk også veldig bra. Dyrlegen kunne ikke finne noe feil på hverken reflekser eller tegn på andre ting som skulle tilsi at det er noe galt med hjernen, og alt annet virket også bra. Så nå får vi bare vente på resultatet av blodprøvene og håpe at de ikke finner noe, og at denne hendelsen med Snorre var et engangstilfelle. Snorre veier 23,1 kg - MÅ SLANKES MYE, MYE MER! Kjøpte med meg et annet slankefòr enn det jeg har brukt til nå, som kanskje virker bedre……
Og mitt oppi alt dette her, fikk jeg TANNVERK! I natt har jeg hatt så vondt, så vondt – og heldigvis for at kombinasjonen paracet og ibux hjelper. Men det er dårlig kombinasjon det der med å ha tannverk samtidig som jeg må fly ut med bikkja som skal ut å bæsje hele tida hele natta. Men jeg har vært hos tannlegen på morgenen i dag, og dessverre måtte denne tanna rotfylles, det var ikke hull men en betennelse i nerva. Lettelsen var stor da bedøvelsen endelig ble satt, og jeg kunne slappe av og puste ut. Etter 40 minutter i tannlegestolen, kunne jeg gå ut av kontoret med ei tann som ikke lenger gjorde vondt, og med ei leppe som føltes som om den hang ned på haka. Og jeg som gledet meg til kaffekoppen….Nå gjør det ikke vondt mer, heldigvis. Så i dag har jeg svidd av alt for mange gryn, ja…Tannlege og dyrlege på en og samme dag!
SØLVSTUFOSS
På veien innover mot fossen. Her er det mye rådyr og elg.
Her hopper laksen oppover mot Ågårdselva.
Den brua dere ser på bildet går over fossen. Litt vemmelig for meg som har høydeskrekk…
Dimma derimot var ikke redd – bare nysgjerrig. Fossen renner ned og ut i Visterflod, som igjen munner ut i Glomma.
Snorre på den andre siden. Der er det fint å grille, og kaffekoppen smaker ekstra godt ute i fin natur med fossefall.
Snorre og pappa Snorre, gogutten sjøl…
Kjekt å vite…. Fortsatt mye hvitveis i skogen
Ha en god uke alle sammen!!
