På tide med en oppdatering fra Ophus….

Det er utrolig hvor fort tida går når man har det morro!!

Torsdag forrig uke, den 16. juni, ble Snorre 8 år. Tenk at jeg har hatt go’gutten min i hele 8 år allerede…..Dagen ble feiret med kaker fra Friskis og en lang og deilig skogstur sammen med matfar på kvelden! Jentene og jeg dro på oppdagelsesferd på egenhånd, vi…..Vi havnet på ei øde strand like ved Vispen båthavn, og der nøt vi ettermiddagssola både på land og i vann. Det var mest Dimma som var i vannet. Ho var ellevill etter å svømme, og ho trengte ikke noe å svømme etter en gang. Makan til vannglede, men morro å se!! Glenna stod igjen på stranda og så på. Ho vasset bitte-litte-granne og sprang etter Dimma da ho kom seg inn på land, men å dyppe hele kroppen, kom ikke på tale – da….Nå skal det sies at ho var jo litt uheldig og plumpa, da…Dimma og Glenna kosa seg i lag, og det er akkurat sånn jeg ønsker at det skal være. Mens Dimma var mest opptatt av vannet, var Glenna opptatt av alt som kunne puttes i munn - være seg det var bæsj, pinner, gress, blomster….Det var absolutt ingenting som gikk hus forbi Glenna, og det var jo litt slitsomt, da. Da vi jentene hadde fått kosa oss en stund på stranda, ruslet vi bort på båthavna. Vi måtte jo gå ut på bryggene for å se på de flotte og store båtene som lå fortøyd der, og Glenna var ikke det minste redd. Dimma var litt mer skeptisk og særlig til den ene broa, men jeg fikk lirket ho over. Glenna ruslet ubekymret over det hele, og var bare nysgjerrig. Ingenting biter på den lille kroppen der! Og mens jeg satt og nøt de siste solstrålene før sola forsvant, la dem seg ned, begge to, og slumret. Akkurat da følte jeg meg veeeldig heldig! Her er noen bilder av jentene mine.

Og her en liten filmsnutt…

Glenna og jeg har vært på tur i Sarpsborg. Vi besøkte Borgarsyssel Museum i østre bydel samt Kulåsparken som ligger i sentrum. På Borgarsyssel Museum var Glenna og jeg veldig enig om hva som var mest interessant, og det var jo selvfølgelig Barnas Gård! Glenna fikk dermed både sett på og hilst på sauer og høner, riktignok gjennom nettinggjerdet…. Glenna ville ikke gå der ifra, men for at vi skulle rekke å gå en tur i Kulåsparken, ble jeg nødt til å lure ho med meg. Og mens vi trasket oss gjennom resten av museums-området, traff vi på et par hunder som Glenna fikk hilse på, en Rottveiler-valp på 9 mndr. og en voksen Shetland Sheepdog.

Jeg parkerte ved Sarpsborg Rådhus og vi gikk derifra inn i Kulåsparken, den grønne lunga i Sarpsborg sentrum. Her er det både scene og paviljong for mang en konserter, lekepark for de minste og vannfontene hvor de firbeinte kan avkjøle seg. (Min tolkning, hehe…) Sarpsborg er ingen livlig by etter at forretningene har stengt, og det er ikke mange folk å se i gatene. Gågata er nærmeste folketom, og sånn har det vært så lenge jeg kan huske. Som ungdom reiste jeg gjerne til Fredrikstad, for der var det mer liv……og det er det faktisk den dag i dag! Veldig synd, i grunnen. Fredrikstad, “Plankebyen” har mer å by på enn “Særp……” FOR: “Det årnær sæ i Fredrikstad, men det nøtter’nte i Særp!” En setning jeg har vokst opp med..

Og for moroskyld har jeg laget to filmsnutter fra vår sightseeing i Sarpsborg, for spesielt interesserte.

 

Glenna og Josefine har nå blitt venner. Jeg påstår ikke at dem er gode venner, men dem aksepterer hverandre…..og det er en god start! Det virker som om dem har inngått en egen liten avtale: “ Jeg liker deg ikke, men hvis du er snill mot meg er jeg snill mot deg!" Så nå kommer Josefine inn og spiser og legger seg gjerne oppå peisen på dagen for å sove. Ho kan nemlig passere Glenna uten at Glenna løfter en labb…..Det kan derimot ikke Magnus! Magnus lider han……

På lille St. Hans-aften, altså på onsdagen som var denne uka, skulle alle hundene til dyrlegen for sjekk. Dimma skulle på sin årlige helsesjekk og vaksineres, Snorre skulle også på den årlige helsesjekken, vaksineres samt ta blodprøve i.f.t. stoffskiftet samtidig som han skulle ta “eldresjekk” siden han er 8 år. Glenna skulle få påfyll av vaksine siden ho nå har blitt 12 uker. Skal si det sved i lommeboka da jeg skulle betale, ja….. Enda godt at kattene ikke var med…..

Dimma vekt: 13,9 kg                       Snorre vekt: 23,9 kg

Glenna vekt: 5,1 kg

Dyrlegen, som er verdens herligste, roste alle tre og synes at dem var både flinke, flotte og nydelige eksemplarer av IF. Selvfølgelig… Det er jo litt rart, for dem er jo flotte alle tre samtidig som dem er veldig forskjellige til å være av samme rase! Snorres som er en skikkelig hanne, og bærer preg av det hele veien. Tålmodigheta sjøl og lar seg villig undersøkes. Han står helt rolig og stoler blindt på meg!!!….og dyrelegen. Dimma, den absolutte feminine i både utseende og handlinger, og min favoritt og stolthet til tross for alle feil…..!! Jeg trodde at Dimma skulle vise mer skepsis enn det ho gjorde, men Jannecke, dyrlegen, vekker tillit så det holder. Jeg har trent og trent på tannvising med Dimma siden ho var valp, og den dag i dag, synes ho det er ubehagelig. I dag gikk det som en drøm, og både Dimma og Snorre har flotte tenner. Det er til og med kommentert i helsebokene demmes! Så puss tenner på hundene deres – det lønner seg!! Så har jeg Glenna som er en mellomting av de andre to. Glenna er på en måte ei lita “guttejente” med kraftige poter, muskuløs kropp og med verdens herligste gemytt! Glenna lot seg villig undersøkes av dyrlegen, og dyrlegen kommenterte at Glenna er en nydelig valp! Og det er ho jo…. Om Dimma skrev ho også at ho har nydelig pels og hud og ser godt ut!! Og på Snorre skrev ho at han ser godt ut nå, men at vekta må passes og at det er fint om han går ned 1 kg! Så er det Snorre da….

Han tok blodprøve i.f.t. Hypothyreosen. På fredag fikk jeg svar på at han har for høye nyreverdier samt for lave stoffskifteverdier…..igjen…. Dermed økes dosen på Levaxin nå til 4 tabletter per dag, og igjen må han over på KD-fòr (nyrefòr). Så skal han sjekkes på nytt om 2-3 mndr. Så det er jo selvfølgelig derfor Snorre har økt i vekt i vinter, til tross for all aktivitet vi har hatt. Jeg har hatt det litt på følelsen, se…Så nå må jeg passe godt på gutten min!!

Glenna er en skikkelig ramp, og for meg ganske morsom! Jeg bare må le av alle rampestrekene hennes selv om de kan være en prøvelse til tider. Som f.eks. i dag. Da fikk ho kilt seg fast i kjettingen til en hengeampel jeg hadde liggende ute på terassen, og som Glenna selvfølgelig synes var veldig interessant og bare måtte undersøkes. Det endte med en springmarsj inn i stua med blomsterpotta hengende etter seg og gjennom kjøkkenet og ut på terassen igjen….Men ble ho redd? Å, nei da, det første ho gjorde etter at jeg fjernet den fra henne, var å undersøke den på nytt. Dog under mer rolige former….hehe…

Jeg har bestemt meg for å ta imot tilbudet om hjelp med oppdragelsen av Glenna fra Snorre og Dimma, etter råd fra dyrlegen. Jeg skal heretter la Dimma og Snorre få lov til å “irettesette” Glenna når leken bli for voldom eller når ho blir for masete….Det er klart at det er både slitsomt og noen ganger vondt å bli bitt av sylskarpe valpetenner på halen, i munn, på ører og labber….Det må da være lov for dem voksne å si ifra – valpelisens eller ei!! Men jeg er der og griper inn når det er nødvendig, og som støtte! Jeg roser Dimma når ho samhandler med Glenna, for ho gjør det på en så inn i hampen herlig måte at jeg blir helt rørt! Dimma er så myk og så forsiktig, samtidig som ho setter grenser…Snorre derimot er bare en gammel og grinete kæll!! Han aksepterer absolutt ingenting, og jeg tror ikke at han vet hva valpelisens er i det hele tatt….. Men til tross for det, finner jeg ofte Glenna liggende inntil Snorre og sover…..Så det stikker nok ikke så dypt likevel….

Og dem fortsetter å krangle om hvem som skal ligge hvor i hvem seng om natta. Jeg har gitt opp meglingen – det funker jo ikke likevel, for rett som det er, har dem skiftet senger på egenhånd. Eller det vil si, Glenna har skiftet seng og de andre to ligger på gulvet og ser på…..og kapitulerer etter hvert som natta nærmer seg dag….

I dag har vi vært på Tam Dyrebutikk. De arrangerte valpens dag, og det var fritt fram for den som ønsket det å vise fram valpen/-e sine. Det var veldig mange folk som møtte opp, og det krydde av både firbeinte og tobeinte. Glenna fikk hilst på flere unger og voksne. Eller de voksne var ikke så interesante. Det var mest det ho fant på gulvet av lukter og bøss som fikk mest oppmerksomhet….Så gikk jeg derifra da med en langline rikere, 4 ruller med svarte poser, 3 tyggebein og en vannleke i en plastpose som det stod Tam på. Nå var tid for ro-trening utenfor butikken.

 

Jeg satte meg på parkeringsplassen med Glenna ved siden av meg i band. Etter en god stund, fant  Glenna ut at ho like gjerne kunne legge seg ned å slappe av, selv om det gikk folk forbi, biler som parkerte og biler som kjørte avgårde, måker som fløy i lufta og skrek som unger, tog som hastet forbi…..og hele tiden passet jeg på at jeg hadde go’giter å gi når ho var i ro…..

 

For ei flinke jente jeg har!!!

 

Ha en fin søndag!

Endelig……

…..begynner gjerdet å ta form. Selv om det bare er noen knappe meter som er satt opp, er jeg jublende glad! Og gleden var stor for visse firbeinte, også – og selvfølgelig måtte dem utforske det skumle grønne greiene som plutselig stod der ute på plen. “Dimma, det hjelper vel ikke å reise bust mot et dødt gjerde, vel???”

Og ikke nok med det – himmelen åpnet seg akkurat idet jeg slapp ut bikkjene, og det både braket løs med tordenvær og det høljregnet i bøttevis. Glenna og Dimma reagerte knapt på at det var visse høye ulyder ute, mens Snorre stakkar, som vanlig, måtte si høylytt i fra at dette var noe ordentlig forbaska tull! Det endte med at han fikk legge seg inn på kontoret sammen med Rune sånn at han fikk roet seg ned. Det er heller ikke så lurt å ha en sånn en bråkebamse i nærheten av to som ikke reagerer heller…..tenk om dem plutselig finner ut at dem vil herme etter’n…. 

Plutselig fikk jeg øye på Regnbuen som lyste så vakkert opp på himmelen, og jeg så opp på alle dem som vandret over broen… Jeg håper dem alle fant igjen sine kjære……

Og hadde det ikke vært for tørkesnora mi, kunne dette vært et fint bilde…..

I går fikk dem alle klippet klørne sine. Dimma er alltid enkel å klippe. Ho ligger bare der og rekker fram potene sine, og for hvert klipp får ho en go’bit. Dette går like fint hver gang. Snorre vil gjerne stikke av, for han trodde sikkert at jeg skulle gre han. Men det var jo tidligere på dagen det, da. Han mister sååå mye pels nå, og jeg kan dra av underull for underull. Denne gangen har jeg valgt å ta vare på det……Vel, Snorre la seg omsider ned han, også, og for hvert klipp, fikk også han en go’bit, men det er liksom alltid litt mer jobbing med han…Glenna bare lå der, og jeg klippet og klippet. Like flink som Dimma. Ho fikk en go’bit for hvert klipp ho, også, selv om ho ikke skjønte hvorfor….men det er viktig å forebygge, vet dere…

Midtpunkt selv når ho sover…..

Josefine begynner å tø opp i forhold til Glenna. Det er bare så synd at Glenna alltid skal plage kattene. Her i går lente Josefine seg fram for å lukte på Glenna og jeg tror ho på en måte prøvde å bli “venner” med Glenna, mens det lille “monsteret” hadde slettes ikke planer om noe vennskap i det hele tatt. Ho satte tenna i øret på Josefine, og dermed stakk katta med halen mellom beina, og borte ble ho til sent på kveld. Magnus begynner nesten å skrike når han ser Glenna nå. Sikkert fordi han vet hva han har i vente. Glenna setter jo tenna i han og henger seg fast som lim. Magnus prøver fortvilet å riste ho av seg, men Glenna har blitt rask nå og springer fortere enn fortest, så det ender som regel med at jeg må skille på dem. Magnus er for snill, han….så nå må jeg gå til det skrittet å lage visse “husregler” som det lille “monsteret” mitt har å følge heretter….

“Ha deg vekk, ditt gale monster!! “ Nå er jeg dritt lei…….

Dimma sikler stadig vekk etter tyggebeinet som Glenna fikk med seg fra Ursula, oppdretter’n. Glenna tusler rundt med det i munnen, og gjørs på å misunne Dimma. Ho har en tendens til å legge seg rett forann Dimma å tygge……og Dimma har sååå lyst på det! I dag tørte Dimma og ta det….og begynte å tygge på det. Jeg hørte Glenna lage noen forferdelige lyder og så at ho spratt fram og tilbake på gulvet. Jeg tenkte først at nå er Glenna overtrøtt og det er på tide at ho får slappe av….helt til jeg så grunnen til levenet. Jeg fortalte Dimma på en meget bestemt måte at sånn, sånn kan ho ikke gjøre. Og Glenna fikk tilbake tyggebeinet sitt. Nokså slukøret lå Dimma igjen der å så på at Glenna tygde og tygde…..Det er ikke alltid like lett å være Dimma! Jeg unngår for alt i verden å gi Dimma tyggebein nå den første tiden etter at Glenna har flyttet inn hos oss. Det er fordi Dimma er veldig eiesyk overfor sine egne ting, og absolutt INGEN andre får lov, eller bør prøve seg på, å ta noe som er hennes…inkludert tyggebein. Derfor har nå Dimma et dilemma……

Det lille “monsteret” er jo bare såååå sjarmerende……

Glenna forstår nå veldig godt at ho må gå ut for å bæsje. På morran pleier ho å sette seg forann verandadøra på soverommet, og gi ifra seg noen boffelyder. Da vet jeg at ho må ut. Tenk om å ho kunne være like flink til å gå til døra når ho må tisse…..Vi sliter litt med tissinga til Glenna, for Glenna synes det er greit å tisse akkurat der det passer henne. Og selv om jeg tar ho ut hele tiden, kan du være sikker på at det må komme noen dråper på gulvet likevel…..Så nå har jeg innført at Glenna får go’bit for hver gang ho tisser ute istedet for “bare” ros. Og Glenna har nesten lært seg å gi labb og “suss!” Ho følger fint pekefinger’n min, og jeg kan nå føre ho bitte-litte-granne i den stilligen jeg vil ha. Veldig praktisk når jeg skal ta bilder! Og jeg er godt i gang med å lære ho at det å sitte “modell” for matmor, er et “must!” Ho er ikke alltid like samarbeidsvillig, men det kommer seg nok etter hvert…..etter mange nok go’biter og repetisjoner!   

 

I dag har Snorre bursda’!!

Hipp-hipp-hurra for 8-åringen vår!

Vi er innmari Glad i Deg