Så sitter jeg her, da; i de sene nattetimer og reflekterer…..Jeg har endelig begynt å komme inn i den nye jobben min – den er faktisk ganske så ok nå – og alt går mer på skinner, føler jeg. I kveld har jeg i allefall kunnet dra hjem fra jobben uten å glemme veska mi i “kommunebilen”, jeg har husket på å gi rapport til nattevaktene på tlf. før jeg var halvveis hjemme og jeg har til og med husket på legge i fra meg alle nøklene som hører til på kontoret og som ikke skal være med meg hjem i lomma mi!! Puh, framgang det. Alt i alt tror jeg at dette kan bli et meget spennende år for meg i hjemmesykepleien. 
For det meste jobber jeg kvelder, og det synes jeg er mer min greie. Jeg trives jo som kjent, ikke å stå tidlig opp på morran – aller minst å gå ut av huset før klokka elleve - og klokka 06 er retten og sletten en motbydelig tid å stå opp på. Skal si jeg var sliten etter tre dager med dagvakter….så det var en stor befrielse for meg da jeg endelig jobbet en kveldsvakt. Jeg skjønte med en gang at det her var mer min greie, så nå har jeg bedt på mine knær til sjefen om å få en ren kveldsturnus. 
Neida, oppi skauen har gamle-mor en hel hærskare med katter som også trenger omsorg….og der kommer jeg inn i bildet, vet dere. All restemat etter ho gamle-mor går til kattene, og jeg passer på at de har drikke til (vet at katter ikke skal ha melk, men disse her får…) Kattene er nemlig ikke så glad i hundematen de blir fòra med…Jeg er glad for at ho gamle-mor får besøk av hjemmesykepleien 4 ganger daglig, for jeg vet at alle “hjelperne” som er der oppe, føler og gir like mye omsorg til kattene som til ho gamle-mor – akkurat som meg.
Det er veldig koselig å bli møtt av en velkomstkomitè på fire når jeg kommer hjem sent fra jobb. Kveldsvakta mi slutter vanligvis klokka 23, men så hender det at jeg må jobbe litt overtid da hvis jeg får en alarm sånn på tampen – akkurat som denne lørdagskvelden. Jeg var hjemme nærmere klokka 00, men alle dyra mine var like blide for det! Noe så herlig! Det var logrende haler, pipende snakking, strykende pelsdotter inntil beina mine og en evig kamp for å få kos av matmor. Da er det ekstra stas å komme hjem, vet jeg!!
I kveld har Dimma og Snorre vært på tur sammen med matfar. Det varmer godt når jeg vet at “gulla” mine får litt ekstra når matmor er på jobb. Magnus og Josefine blir merkbart større for hver dag som går, og har nå begynt å være ute i noen timer om dagen på egenhånd. Utrolig så mye det skal ha å si. Til og med pusene blir mer rolig etter en tur ute….
Nå er jeg utrolig heldig og skal ha fri en hel uke – fri til å gjøre akkurat det jeg vil og har lyst til! Først og fremst skal jeg bruke masse tid på Snorre og Dimma. Vi skal dra på turer med kamerasekk, kaffetermos og vann (og kanskje noe godt å bite i, også) forjåpentligvis hver dag hvis det er sånn nogenlunde ok vær. Det ligger et såvidt et lite hvitt teppe på bakken her nå, og gradestokken viser viser rundt 0 grader…..det er snø i lufta. Kommer det mer snø, blir vi glad! Er klar for vinter vi nå!!
Ha en fin søndag!
