Her er vi! ;o)

Hello Kitty......

Snorre

Store, mellomstore eller små bilder....

Det her skal da ikke være lett, forstår dere. Joda, jeg klarte å få lagt inn ett bilde, men det ble jo bittelitte...Nå får jeg prøve noe nytt med pædda....Og det gikk!! Her har dere altså nye meg ;o)

Pædda prøver igjen...

Ja, nå skal jeg se om jeg får til å sette inn bilde....

PÆDDA.....

Jeg har fått meg pædde, og jeg simpelthen bare elsker den. For et morsomt tidsfordriv, og det beste er at jeg kan ha den med meg overalt!! Akkurat nå sitter jeg på verandaen under et pledd med infrarøde strålende ned på meg og som i tillegg til varme gir meg et supert rødoransje lys. Ikke at jeg trenger det noe særlig, for pædda lyser jo den. Hvis det funker å skrive innlegg på bloggen med pædda, lover jeg meg sjøl at jeg skal bli flinkere til å blogge.

Hmmm....så var å få til å legge inn bilder, da....hmmmm......

Nå er det jammen lenge siden….

Ja, da er det en god stund siden jeg skrev noe på bloggen, og hva er vel bedre enn å bruke litt av fredagskvelden og lørdag natt på en liten oppdatering? Tja, hva var det jeg skrev om sist da….jo, da var det litt om lydighetskurset som Glenna og jeg går på. Neste uke er det faktisk siste kurskvelden vår, og jeg begynner allerede å tenke på om det kanskje er noen andre kurs som vi kan melde oss på her i nærheten. Mildt sagt så er jeg dritt-lei av å kjøre så langt hver gang jeg skal på kurs. Nå er vel ikke Moss så veldig langt unna meg, men jo nærmere jo bedre. Kurset har vært både nyttig og lærerikt for Glenna, for det er enkelte ting ho har litt problemer med. I det siste har ho begynt å bjeffe på andre hunder og mennesker som vi møter… og det er kanskje ikke så rart siden vi bor så landlig til og vi sjelden møter på hverken bikkjer eller folk – bare rådyr og fugler. Så alternativet er jo at Glenna og jeg må sosialisere mye, mye mer. Derfor dro vi en tur til Gamlebyen i Fredrikstad søndag forrige helg.

Det var strålende fint og varmt ute, og det myldret av både bikkjer og folk over alt. Vi så til og med ender og geiter, også. Glenna ble så sliten så sliten, men gikk heldigvis meget dannet og pent i bånd hele tiden. Ho ga lyd i fra seg i førsten da ho fikk øye på bikkjer, men etterhvert var det akseptabelt at dem også gikk i byen sånn som vi gjorde. Glenna fikk hilse på unger og voksne, og det gikk helt greit. Ho ga dem ikke så alt for stor interesse, og hilseseremonien var fort unnagjort slik som jeg er vant med å se ho gjøre fra tidligere. Det er IKKE folka som er problemet, altså – det er dem firbeinte!

Onsdag dro vi til Moss på kurs, og der var det jo igjen folk og bikkjer overalt – på en parkeringsplass. Glenna brukte kortere tid denne gangen på å roe seg og komme på nett med meg – så alt i alt var jeg rimelig fornøyd denne gangen. Det kan godt være at det var go’bitene som virkelig slo ann denne gangen, altså. Etter at kurset var slutt, benyttet jeg anledningen til å spørre instruktør Nina om ho kunne tipse meg litt om utstillingstrening. Jeg fikk Nina til å vise Glenna, og jeg ser jo at Glenna viser seg utrolig fint i ringen….helt objektivt, selvfølgelig….men det spørs jo om jeg klarer å vise ho sånn, da. Jeg fikk noen tips om hvordan jeg kunne trene, og så er det vel bare å trene, da. Jeg har planer om i hvertfall to utstillinger i sommer, Mosseutstillingen og Spesialen, så får vi se…. Det er forferdelig synd at jeg jobber til helga, for da skal nemlig Østlandsvalpen kåres, helt uoffisielt, da, og det hadde jo vært gøy om vi hadde kunnet fått vært med på det, men men….

Siden vi har hatt sommer’n på besøk, har jeg fått satt ut agilitybanen. Den ser litt stusselig ut, syns jeg, og jeg ønsker meg mange, mange flere hopp og ikke minst møne. I følge Rune er det nå tida for å skaffe seg flere hopp, så da får jeg vel det, da… Jeg har til og med finstusset på plen

I går tok vi vår første treningsøkt på banen, og førstemann ut var Dimma. Min kjære, gode, flinke Dimma hadde slettes ikke glemt gamle kunster, og tok min noe enkle oppsatte bane på strak arm. Ho er veldig enkel å føre, så jeg må passe på både armer, kropp og bein slik at jeg fører ho i riktig retning. Aller mest overrasket ho meg på slalomen. Jammen fikk ho litt fart der etterhvert, og jeg kunne til slutt bare springe ved siden av uten å gjøre noenting som helst. Det var såååå gøy, og det er virkelig fristende å trene agility mer systematisk – kanskje i FOBHK?? Dem har agilitytreninger nesten hver dag, og til og med formiddagsøkter, så det passer jo meg fint, det!!

Så var det Glenna sin tur. Glenna var liveredd bommen og hjulet. Ho ble redd hjulet fordi da ho dytta til det med labben, svingte det fram og tilbake mot ho – og det var kjempe-skummelt!! Jeg er usikker på hvor lenge vi holdt på, men til slutt hoppet ho gjennom hjulet 2 ganger. Vanlig hopp var ikke noe problem for Glenna. Bommen var derimot stor og farlig, og det ble ikke noe bedre av at Josefine(katta) sprang opp og ned av bommen mens Glenna hadde kommet seg halvveis over. Til slutt sa det bare helt stopp for Glenna, og jeg ble nødt til å løfte ho ned. Foreløpig går ho opp på feltet med alle beina, men lenger tørr ho ikke. Og siden jeg bevisst ikke bruker lokking, kan det her ta laaaang tid……Min eldste sønn hjalp meg da vi skulle trene inn tunnelen. Han holdt Glenna ved inngangen, og jeg satt forann utgangen. Da jeg ropte på ho, kom ho som ei kule. Ikke noe problem det der, vel..hehe….

Sistemann ut, var Snorre. Snorre syns det er såå gøy og kult med agility, så jeg har store problemer med å få han til å bremse på farta. Han hadde nemlig heller ikke glemt gamle kunster, men han var så ivrig at han tok noen snarveier innimellom, og det er jo ikke så lurt. MEN at agility er GØY, er det ingen tvil om, og jeg er sikker på at “lillemor” også kommer til å like det etterhvert!!!!

Ellers har vi vært på en del koseturer. For ikke så lenge siden dro jeg og jentene på tur til Pernestangen igjen. Jeg var spent på å se om det var noe særlig med fugler der nå, eller om det var litt for tidlig. Det var det. Ikke mange fugler å se denne gangen, men det var jo greit at det ikke var så mye fugleskit overalt. Og hvis jeg ikke husker helt feil, luktet det ikke spesielt godt heller ute på berga der alle fuglene satt mellom all fugleskiten. Siden Pernestangen er et naturreservat, er det viktig at bikkjene er i bånd. Jeg hadde store strev med å holde igjen da begge jentene fikk øye på vannet. Begge to elsker jo vann og elsker å bade, og med kamera i armene var det ikke lett. Men jeg klarte å holde meg på beina selv om begge jentene forsvant ut i vannet. Det er herlig å se at dem koser seg sånn i vannet, og jeg passet på å knipse litt bilder her og der.  

Her hjemme er vi i full gang med å ordne i hagen. Rune har en haug med planter han har sådd og som han skal ha ut i veksthuset vi skal kjøpe oss, så i år håper vi på å bli selvforsynte med gulerøtter, tomater, agurker, paprika, salat, sukkererter – bare for å nevne noe. Vinuskarmene bogner over av potter i alle størrelser, så dette kan jo bli gøy! Kattene er særdeles begeistret over dette….hehe…Sjøl gleder jeg meg til å plante noen prydbusker her og der og vintergrønt ved inngangsparti og i skråningen ved innkjørsla. Det er moro å sette sitt eget preg på noe som andre allerede har opparbeidet…..

Denne uka har vi begynt på oppussing av badet til gutta og vaskerommet mitt, så kl. 07 fylles underetasjen av håndverkere som gjør både det ene og det andre. Det var kanskje litt dårlig planlagt at dem pigget opp gulvet i går da jeg skulle sove etter nattevakt, men jeg tror jeg sovnet litt sånn til og fra – og det tror jeg bikkjene gjorde, også. Egentlig ser jeg veldig positivt på at det skjer noe som ikke er dagligdags i dette huset, for bikkjene sin del. Dem har godt av at det er mange rare og uvante lyder, at det hamrer, dunker og bråker og at det er andre mennesker som prater i huset enn bare oss. Det er kjempe-vanskelig for dem å holde seg i ro hele tiden, men alt i alt syns jeg dem takler det ganske bra. Snekker’n som er her, er veldig glad i hunder og kommer gjerne og hilser på dem – og det er jo stor stas for Snorre og Glenna. Dimma møter han fortsatt med litt skepsis, men jammen tør ho opp etter hvert den jenta, også.

I dag satte datteren til nabo’n bikkja si ut i hundehuset til Jenny (som nå leker i regnbuens land) – en stor svart jente-rottweiler…..snill som et lam….Så satt dem der da og glodde på hverandre, Glenna og den andre bikkja. Glenna reagerer alltid på store svarte bikkjer, og jeg lurer på om det kan ha noe med den hendelsen da hun ble skremt som valp. Den gangen da den store svarte hunden kom løpende rett mot oss – springende etter ballen sin som eier hadde kastet..rett mot oss. Gurimalla, så sinna jeg ble…!!!!!!

Glenna bjeffer alltid på store, svarte hunder…..MEN i dag tror jeg ho skjønte at det ikke var noen vits i å bjeffe, for den store, svarte bikkja var fortsatt rolig og snill som et lam, samme hvor mye Glenna bjeffet. Så derfor slutta ho, og til slutt la ho seg ned på verandaen og tittet bort på hundegården av og til. Flinke, flinke Glenna, det se….

God Helg!

Hei igjen…

 

I går var det tid for den andre kurskvelden vår, og Glenna og jeg gyver løs på kurset med en iver som ikke ligner grisen…hehe…Først må jeg gå litt tilbake og fortelle om den første kurskvelden vår.

Onsdag forrige uke pakket jeg Glenna og gobitene inn i bilen, og kjørte avgårde retning Moss, for det er nemlig der kurset skal være. I alt er det 8 ganger, inkludert den ene kvelden som var teori, og kurset holdes av to kjempe-flinke instruktører, Nina og Anneli….samt Barte-Marte som er hjelpeinstruktør innimellom. Dimma og jeg har gått på kurs med disse her før, og vi har bare gode erfaringer fra det kurset. Som sagt hadde jeg forberedt meg godt når det gjaldt gobiter, og kunne by Glenna på både kyllingsnadder, svenska kjøttbullar og falukorv. Heldigvis falt dem alle i god smak, og ingen ble spyttet ut på bakken, sånn som Dimma gjør…

Ja, så stod vi der da hele gjengen, og instruktør Anneli snakket om hvor viktig det var å bruke lek som belønning innimellom osv, og ville at jeg skulle hente Glenna for å se om ho kunne leke. Jeg hadde allerede på forhånd fortalt at Glenna leker IKKE med meg, bare med gutta i huset (av en eller annen grunn), og jeg må innrømme at jeg har vel ikke fokusert så veldig på det med lek som belønning heller, for jeg har jo vært overlykkelig over at Glenna faktisk spiser gobiter!! Vel, jeg hentet Glenna og tok fram den leka som ho egentlig er veeldig glad i hjemme. Glenna stod bare der og titta dumt på meg. Samme hvor morsom jeg prøvde å gjøre både meg og leka, så funket det ikke. Glenna syntes bare at matmor var veldig rar og dum!! Leke med meg skulle ho i hvert fall IKKE! Og alle skjønner vel hva som ble leksa vår til neste gang? Nemlig – å leke!!!! Resten av kurset gikk jo kjempe-bra. Kontakttrening og håndtouch har vi trena på siden Glenna var valp, så der imponerte vi i allefall litt, tror jeg.

Så i går måtte jeg og Glenna vise om vi hadde gjort leksa vår. Selvfølgelig hadde vi det, og Glenna lekte med meg som bare det og prøvde å ta tak i “knuten.” Vi viste fram en ekte drakamp med litt driv, og jeg må si meg kjempe-fornøyd med innsatsen vår! Så skulle vi lære litt om selvbeherskelse – for hunden, vel og merke – og det gikk ut på å vente på “vær-så-god” før hunden får lov til å gå ut av buret og ut av bilen. Det der har vi jo trena på i evigheter, og holder fortsatt på, og det fungerer nesten 100 % alltid. MEN Glenna fikk plutselig for seg at ho ikke ville hoppe inn i bilen igjen. Det har faktisk skjedd et par ganger de siste dagene, og jeg aner ikke hvorfor ho plutselig nekter å hoppe inn i bilen. Som regel når vi er ute og kjører, skal det jo skje noe morsomt – for som oftest skal vi på tur, og det er jo gøy!! Så da jeg stod der med en hund som nektet å hoppe inn i bilen igjen, og som satte seg nysgjerrig ned og betraktet alt som skjedde rundt ho, ble jeg en smule oppgitt. Dette har vi jo vært igjennom en gang før!! Så nå må vi trene på det igjen….sukk…Ellers er Glenna verdens beste hund å gå på kurs med! Ho lærer fort, har god kontakt med meg og ser ut som om ho synes det er gøy! Det eneste som har blitt litt mer framtredende nå, er at ho har en tendens til “å kjefte” på meg hvis det ikke skjer noe, eller når ho ikke forstår hva jeg ønsker at ho skal gjøre…Det kan jeg huske at Dimma også holdt på med, og det har vi jo klart å trene bort, så da er det bare å gjøre det samme med Glenna, håper jeg.

Da jeg kom hjem fra kurset i går, var det Dimma sin tur til å bli med. Jeg parkerte bilen på parkeringsplassen til Borge barneskole, og så ruslet Dimma og jeg sykkelstien utover mot Torsnes. Etter å ha gått et lite stykke, fant vi plutselig en liten fotballbane, med full belysning! Tenk at det finnes her på landet. Lucky me! Dimma og jeg trente litt forskjellig. Jeg blandet inn momenter fra både fresstyle, rally og agility – og Dimma var bare såååå flink. Ho jobber iherdig og ser bare så innmari lykkelig ut når vi trener. Jeg må bli mye flinkere……jeg innser det nå….

For to dager siden hadde vi full sommer, og gradestokken viste på det høyeste 22 grader i skyggen!! Det var ikke noe å lure på; det var bare å hive seg inn i bikinien og slikke sola for alt det den var verdt. Noe så deilig å kjenne sola varme både kropp og sjel, og heldigvis hadde jeg fri hele dagen! Med det flotte været vi har hatt denne uka, har det også blitt en del turer. Denne gangen klarte jeg nemlig å snu døgnet etter jobbeperioden min, og siden jeg nå har blitt A-menneske og voffsene blitt A-hunder for noen dager, har vi til og med tatt morgenturen før kl. 09!!

Nå har bikkjene fått på seg hvert sitt flåtthalsebånd, for flåtten har allerede kommet. Jeg har pellet bort flått på både Magnus, Josefine og Snorre, og selv om jeg ser at flåtthalsebånda klør for voffsene, synes jeg det fungerer bedre enn dråpene. Den flåtten er noe dritt, altså!

Ja, ja – jeg får forberede meg på tre netter igjen, men så er det påskeferie! Jeg er fortsatt i tvil om hva jeg skal gjøre; skal jeg dra på hytta eller skal jeg bli hjemme? Jeg tror været får avgjøre, og venter med å bestemme meg til jeg er ferdig med jobbinga….

I morgen fyller lille jenta mi 1 år!!!

 

Ha en fin helg!

Kurs og sånn…..

Det har vel ikke skjedd så mye siden sist jeg kludra på bloggen. Jeg har jo hatt langfri, men denne gangen har jeg slitt litt med å få snudd døgnet. Og for å slippe og bli veldig veldig ergerlig på meg sjøl, var det bare å innse at jeg får ha bedre lykke neste gang! Dessverre går jo det utover voffsene mine, at jeg er så forferdelig døgnvill og fungerer på helt andre tidspunkt enn det som er vanlig – men vi har nå fått det til, likevel!

Nå er det tid for kurs på Glenna og meg. I forrige uke var jeg på “teori-kurs” uten hund, og i ettermiddag blir det med hund. Vi fikk i “lekse” om å finne 3 forskjellige slag gobiter til hunden, og jeg velger denne gangen å starte med det enkleste; falukorv, svenska kjøttbullar og egenlagde kylling-gobiter. Jeg håper at noe av dette frister Glenna, og frister ho til å være på nett med meg gjennom hele kurset.

Kurset vi skal gå denne gangen fokuserer nok en gang på grunnferdigheter og hverdagslydighet generellt, samt shaping av adferd  - alt basert på klikkertrening. Jeg har med vilje ventet med å kurse Glenna, fordi jeg har opplevelsen av at ho ikke har vært helt klar. Ho har villet kjøre sitt eget løp, lissom, og det har ho fått innen rimelighetens grenser under veiledning av meg, selvfølgelig…hehe…Vi har jo hele tiden trent på håndtarget og enkle grunnferdigheter siden ho var valp – men selv det har ho hatt litt vanskelig for å gjøre, helt fram til nå. Nå har det løsnet, tror jeg, og plutselig er trening gøy!! Ho følger ivrig etter meg, og jeg føler nå at vi begynner å skape en god kontakt og tillit til hverandre. Det har tatt tid, men jammen er det verdt ventinga. Vi mennesker har jo ulik utvikling og modning, og det har da sannelig islandshunden, også. Det kan jeg med hånda på hjertet samtykke i, for alle mine tre er så forskjellige i måten å være på. Visse likheter er jo der, selvfølgelig, og fleste av dem er rasetypiske, mens personlighetene demmes er svært så forskjellige – og det er vel nettopp derfor jeg blir så innmari glad i dem alle sammen.

Her på Ophus våres det om kapp, og krokusen blomstrer i bedet. Jeg har ennå til gode å se blåveisen, men har til gjengjeld fått oppleve mitt første møte med årets flått. Den satt i nakken på Josefine, så nå er det vel snart på tide med både flåtthalsebånd på voffsene og drypping med Frontline på kattene. Men det betyr jo bare at sommer’n nærmer seg, så sånn sett er det jo positivt!

Dimma og jeg tok vår første sykkeltur i helga, og det var herlig å se på Dimma der ho travet lykkelig i vei ved siden av meg med tunga hengende ut av munn, etter hvert. Jeg syklet i et rolig tempo, for det er ingen vits i overdrive etter vinterens lange dvale som har satt seg både her og der på både meg og Dimma.

Gubben har virkelig fått blod på tann, og har innvilget seg kjøp av et drivhus, så nå har jeg vinduskarmene fulle av bokser med frø og små grønne spirer som gleder seg til å komme i hus. Han har til og med vært ute på et par fisketurer allerede – uten å få fisk på kroken, vel og merke….

I morgen kommer det noen for å inspisere badet og vaskerommet i underetasjen, og deretter blir det spennende å se hva for et tilbud dem har å komme med etter hvert. Jeg gleder meg i allefall til å få et nytt vaskerom, og gutta gleder seg nok til et nytt bad! Så blir vi alle fornøyde.

Til helga skal vi feire 18-års dagen til Simon. Vi har bedt nærmeste slekta som besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn – så da blir det fullt hus her hos oss. Det blir god trening for voffsene mine, det!

Jeg venter stadig på at det skal tørke opp ute på “banen” sånn at jeg kan sette ut agility-hindrene, men fram til dess får dere alle ha en fortsatt strålende uke og helg!!

 

Kos dere!