….og alt går sin vante gang…igjen. Første jobbehelg i det nye året er unnagjort, og nå står bortrydding av julepynta på tapeten. Litt tregere i år enn i fjor med det, men pytt pytt.
Og siden vi fortsatt har så flotte dager med snø og kulde, er det lett å bevege seg utenfor døra - spesielt når man har så fin varmedress som den jeg har. Rød og svart med mange lommer – plass til det meste av både hundegodter, mobilen, kamera og selvfølgelig hodelykta mi som jeg fikk til jul. Fine greier. I dag møtte vi nabodama med Odin, en 8 år gammel svart labrador – snill som et lam, og Snorre og Dimma blei overlykkelige. Vi rusla et stykke oppover i lag, men gikk hver vår vei da vi kom til skauen. Rart det der, vi lager oss våre egne ruter som vi liker å gå, og Snorre og Dimma og jeg har til og med laget vårt eget lille rituale selv på tur. Det er bare et sted vi alltid må gå til, og det er til vanndammen, som nå består av tjukk is med et tjukt lag med snø oppå. Der er det så fint – selv i mørket. Og hundene syns det er like stor stas der hver gang – vann eller is spiller ingen rolle.
Snorre har blitt fjortis…han er forferdelig masete….han er høyt og lavt hele tida. Nå lurær jeg på om han har fått ADHD???? Dimma er like sjokkert som meg – at det går ann å gjennomgå en sånn til de grader så stor forandring er mer enn vi kan fatte. Nå er vi gjennomslitne begge to, Dimma og jeg…Snorre er ALDRI rolig lenger og ALDRI fornøyd. Selv om han har fått springe rundt i hagen sammen med Dimma i vill lek, fått hodebry i form av søk etter go’biter eller gått en 1-2 timers tur – ALT på samme dag…..Snorre vil bare ha MER,MER,MER…..Hjelp!!
Det har blitt dårlig med bilder i det siste. Siden jeg glemmer 38 % av det jeg bør huske i følge quizen på facebook, er vel det forklaringen da….Men i dag måtte jeg bare teste selvutløser’n på fotoapparatet. Fikk til et brukbart bilde – bare se her…
