Hver 9 uke kommer “helvetes-uka” mi. Det betyr at jeg jobber 4 netter etter hverandre, og jeg får gjort kun 3 aktiviteter:
JOBBE, SPISE OG SOVE!
Hva med hundene, da? er det vel noen som spør seg. Nettopp – dem må selvfølgelig tilpasse seg mønsteret dem, også. Når jeg kommer hjem på morgenen, blir jeg alltid møtt av to overlykkelige pelsdotter i gangen som sloss om å få hilse på meg først og slikke meg mest i ansiktet. Etter at denne prosedyren er vel overstått, blir det enten en kort tur rundt i nabolaget eller litt snusing ute i hagen – akkurat lenge nok til at dem får gjort i fra seg. Ingen av dem er noe spesielt interesserte i å dra det ut på tida, for deretter er det mat og best av alt: Utdeling av “nammis”, som dem får i senga si oppe på soverommet. “Nammis” er tanntyggebein fra pedigree. ;-) Bortskjemt? Nei, da…. :o)
Ingen av dem har lyst til å gå fra meg mens jeg ligger og sover, og huset kan omtrent rase sammen uten at dem bryr seg. Ungdommen kan smelle med døra når dem kommer hjem fra skolen, ungdommen kan komme trampende opp trappa med kamerater på slep,,,forbi sovoromsdøra mi….(enda jeg har sagt til dem at de ikke får lov!). Snorre og Dimma ligger der i sengene sine på gulvet ved siden av meg - trofaste begge to – stille som mus – og koser seg helt til jeg gjør tegn til at “nå skal vi stå opp.” Da blir det fart i Dimsevimsa og Snoregutten, og det er førstemann ned trappa…den ene rett mot matskåla (alle kan vel tenke seg hvem det er), og den andre rett mot veranda-døra.
Og så gjør vi unna mat og litt lufting på nytt, og så setter jeg meg ned i vinterhagen med “morgenkaffen” min på ettermiddagen og prøver å våkne og samle krefter til ei ny natt på jobb. (at jeg ikke snart lærer…etter 10 år med nattjobbing og passert de 40, er det vel snart på tide å tenke i andre baner eller….) Så kommer den dårlige samvittigheta smygende…..”Uff, jeg bør vel kanskje ta med meg bikkjene på en real tur i dag……nei, det får vente til i morgen.” Og sånn gjentar jeg meg helt til det blir helg….Og Snorre og Dimma er verdens flinkeste, og venter tålmodig på at jeg skal bli ferdig med “helvetes-uka” mi! For så fort den er over, og helga kommer, ja, da vet dem at vi kommer til å gjøre noe morsomt sammen, og den dumme “helvetes-uka” blir fort glemt….heldigvis!
Her i huset bor vi snart i esker, og det er kaos overalt i alle rom!! Det er mye som skal pakkes, det er mye som skal og kan kastes og det er mye jeg finner som jeg ikke visste at jeg hadde! Godt med en liten opprydding i blant, sier jeg. Men det er utrolig morro, også, og vi er like spente alle mann!! Snorre og Dimma er rimelig fortvila over alle eskene som finns overalt, og samme hvor dem går, står det en høy stabbel med esker fra europris i veien……
Og vi glemte bursdagen til Snorre!!!!
Snorre blei 6 år den 16. juni, så i dag blir det feiring av gutten med presang, og ( hysj….ikke si det til noen) “kake” fra pedigree med okse- og leversmak…nam….nam….
