Da nærmer det seg tid for at ungdommen i huset kommer hjem fra skolen. Det er strålende vær ute, og jeg vurderer å ta med meg Snorre, Dimma og selvfølgelig kamera en tur i skogen. Føler behov for å knipse flere bilder nå sånn at jeg kan bruke dem til filmer, lysbildeframvisning osv.. Har jeg fått helt dilla, eller? Noen ganger lurer jeg på om det er det at jeg har passert 40.....Tdligere i dag trodde jeg nesten at jeg måtte ut på en lang, lang leterunde etter min lille- frøken Dimma. På morgenen blir det til at jeg setter ho ut i båndet i hagen sånn at ho får gjort det aller mest nødvendigste, og så får ho komme inn med en gang igjen. Det er nemlig ikke særlig fristende for meg å gå tur kl. 07 på morgenen når jeg har fri fra jobb! Vel, omsider da jeg skulle ta henne inn, oppdaget jeg at båndet var tygd istykker - og ingen lille-frøken var å se. Med hjertet langt oppe i halsen, og i bare "husmor-dressen" sprang jeg ut i veien for å se om jeg kunne se lille-frøken...Akk nei - ho var borte! Haugevis av tanker fløy rundt i hodet på meg, og jeg lovte meg selv at hvis jeg bare finner lille-frøken nå...skal ho ALDRI mer stå alene ute i bånd! Heldigvis syns Snorre at det var på sin plass å bjeffe litt på henne, og der - ja der kom hun springende mot meg - hoppende lykkelig og glad! Men ho sprang rett forbi meg og rett ut i veien! Ingen biler å se, heldigvis - men.....INNKALLING SKAL VI TRENE MASSE PÅ HERETTER! !
