Etter en søvnløs natt og masse tenking, satte jeg Snorre inn i bilen og satte avgårde til dyrlegen kl.08 mandag morgen. Jeg hadde allerede da tatt noen runder med meg sjøl….”skal tanna trekkes eller skal den rotfylles?”…og hadde omsider bestemt meg for at jeg ville gi tanna en sjanse…Hmmm, om jeg var helt komfortabel med den avgjørelsen, var jeg neimen ikke sikker på. Det jeg imidlertid var sikker på, var at den avgjørelsen kom til å svi godt i lommeboka sånn rett før jul!!
Vi ble møtt av en smør-blid og hyggelig dyrlege-assistent da vi gikk inn døra, som noterte vår ankomst, satte på Snorre et grønt (operasjonslignende grønnfarge) kobbel og sa at nå kunnne jeg bare reise hjem….så ville jeg bli ringt etter når de var ferdige med å behandle Snorre. Ehh…hæ? sa jeg ganske så forfjamsa – dette hadde jeg jo slettes ikke ventet meg. Jeg sa til den smør-blide damen at skulle jeg nå ikke vente med å dra til Snorre hadde sovnet? Det var da ikke vanlig, skjønte jeg på den hyggelige damen, men fikk nå lov hvis jeg absolutt ville!! Har du hørt på makan!! Snorre ville uansett ikke få begynne tannbehandlingen sin før kl. 09.30, sa den smør-blide hyggelige damen – og klokka var 08.10!!!! (Jeg fikk nemlig beskjed om å komme med han da da jeg bestilte time). Her var det helt normalt å levere inn kjæledyra sine på morgenen, og så ble det gitt pre-medisinering til alle samtidig og så ble de operert/behandlet på løpende bånd deretter...nesten som å handle på Rimi! Så stod jeg der da….skal? skal ikke? skal? skal ikke? Jeg valgte å levere han ifra meg og valgte å stole på at han var i gode og trygge hender hos den smør-blide og hyggelige dyrlege-assistenten, i håp om at de kanskje ville starte den lille tann-operasjonen tidligere enn planlagt. Jeg kjørte deretter hjemover med en klump i magen, og til Dimma som jeg visste ventet ganske så utålmodig på meg. Jeg hadde fått beskjed om at Snorre muligens var ferdig til kl.12, så derfor tok vi en riktig kose-tur Dimma-mi og jeg mens vi ventet på Snorre-gutten.
Kl.10.30 ringte mobilen, og inn i øret mitt klang det så danskt og danskt. Uff, hvordan skulle nå dette gå – jeg som er så dårlig på å forstå dansk!! Jeg oppfattet i hvertfall at Snorre var ferdig og klar for henting om en snau halvtime. Det den danske dyrlegen hadde prøvd å fortelle meg på telefonen var at skaden på tanna til Snorre var ikke så alvorlig som de først trodde. Nervene så ut til å være hele, mens tanna var jo nærmest halv da…Det ble til at de reparerte tanna med å sette på forsegling, så får vi håpe det holder seg bra lenge. :-) Jeg fikk forresten med meg røntgenbildene av tennene til Snorre med meg hjem. ;o)
KL. 11 var vi hjemme igjen – deilig at det hele var over - og jeg var ikke fullt så fattig som jeg først trodde jeg skulle bli. ;o) Jeg har aldri opplevd maken før, men Snorre var jo groggy og nærmest “full” resta av kvelden. Stakkar’n orka så vidt å gå ut for å tisse…..Han lå på teppet sitt for seg sjøl, og vi lot han får være i fred så godt det lot seg gjøre med ei lita sprelsk ei rundt øra på’n. Dimma syns godt han kunne leke litt da han kom hjem, og dro med seg ei leke bort til Snorre og begynte å yppe. Da ble jeg litt små-nervøs og tenke at han kanskje ville “bite” og “ta” ho - for gutten var jo sliten og hadde nok litt vondt i munnen sin fortsatt, til tross for smertstillende. Ikke den karen, nei. Snille, gode og tålmodige Snorre-gutten til mor bare snudde seg rundt og brydde seg ikke. Jeg derimot ble litt “irritert” på lille-jenta…uten at det fikk så store konsekvenser,. da..;o)
I dag har det vært full fart på gutten igjen. Jeg har vært på jule-lunsj og spist masse god mat og nydelige desserter, som jeg egentlig ikke burde ha gjort, og hunde-tussene har vært hjemme alene i 5 timer. Her får dem gå fritt rundt i hele huset, og det går veldig greit å ha dem alene sammen. Alt var i skjønneste orden da jeg kom hjem. Flinke dem er!!
Nå har vi nettopp kommet hjem fra konferansetimen til Simon, og Snorre og Dimma fikk jo selvfølgelig være med siden de har vært alene i hele formiddag. Vel, det er ikke helt riktig, for etter konferansetimen kjørte vi like godt til kjøpesenteret og kjøpte dress til Simon, noe han trenger på skole-ballet til torsdag og til andre festlige anledninger. Og et “must” er jo å svippe innom dyrebutikken, og gjett hva jeg fant? Jeg fikk øye på noen skikkelig flotte halsbånd med stener. Lysebrune, mørkebrune og beige – og alle hadde blitt kjempe-fine rundt halsen til Snorre…helt til jeg så prisen!! Det hjelper ikke at dama bak disken sa at dem var spesialbestilte fra Tyskland, for makan til rå-pris! Mellom 800-1000 kr kosta dem, avhengig av lengde og utførelse. “Bare se, men ikke kjøpe…!” Så istedet tenkte jeg at jeg heller kunne kjøpe julekalendere til “gulla” mine, for det syns jeg jo var så koselig i fjor, men dem var jo utsolgt for lengst. Er jo litt seint ute og jeg da…Det får bli julestrømpe på julaften istedet!!
Ha en fin uke alle sammen! (Jeg har fri fram til fredag natt :-O)
