I helga har jeg hatt besøk av Marianne, Kevin og Ask. De overnattet her fra lørdag til søndag, mens jeg var på jobb….Det var så koselig å se dem igjen, selvom bakgrunnen for besøket nokvel var litt vemodig, for dem var jo egenlig på vei videre for å besøke mulige kandidater for et nytt hjem til Ask.
Jeg vurderte seriøst å overta Ask, for jeg har jammen blitt så glad i den gutten, og for Marianne og Kevin var det greit for dem å etterlate Ask her hos meg, Dimma og Snorre. Etter å ha tenkt hele natta mens jeg var på jobb, valgte jeg faktisk å la Ask reise videre. Jeg kommer sikkert til å angre….Men etter å ha snakket med Marianne på telefonen…tror jeg jammen at Ask har fått seg et veldig fint hjem nå, som vil gi han akkurat det han trenger av “action”, kos og stell…..og kjærlighet. Lykke til Ask!
Ellers skjer det ikke så mye annet her hos oss. Vi rusla litt i skauen i går, Snorre, Dimma, Rune og jeg, og jeg fikk tatt et ganske ok bilde av et rådyr….Blitt helt hekta nå, og har som mål å klare å få til et nærbilde en eller annen gang….:-)
Det begynner å visne i hagen, frukt og bær er modne for høsting og høst-fargene sniker seg fram. Det er trist at sommer’n er over, men høsten er jammen vel så herlig! Jeg elsker høsten på fjellet, og i år skal vi dra på hytta i høst-ferien og bare rusle og kose oss i fjella. Det blir godt for Snorre og Dimma - ja, selvfølgelig MEG, også!!!!! Men aller først er det hus-salg som står for tur…..skrekk og gru….det blir slitsomt og deilig når det er over :-)
Dimma begynner endelig å slå seg til ro her på småbruket, og endelig kjenner jeg igjen jenta mi. Nå springer ho som om ho har “fanden” (Snorre???) etter seg i hagen…rundt og rundt…Snorre kommer heseblesende og bjeffende etter…..akkurat som før. Han har rimelig store problemer med å holde følge, skal dere vite….men han gir i allefall ikke opp, den gutten min!!
Faktisk har han begynt å vise at han er en glad hund igjen ved å logre med halen…Det har nemlig vært litt fraværende det der etter at vi flytta hit. Det tar vel litt tid for dem å venne seg til nytt hus, hage og “whatever.” Og vokterinstinktet blir ganske så tydelig etter som dagene går – ikke fullt så ålright –men han er jo en islender!! Her er det ikke noen som bryr seg, heldigvis….
Nå ble det mye “fjas” om ingenting…men sånn er det noen ganger..
Månen tatt på samme tid, men med forskjellige instillinger på kamera…
Ha en flott kveld!
