I dag har vi endelig hatt litt sol og varme igjen, og da blir jo allting så meget bedre. Det er sååå mye enklere på morran når jeg kan slippe ut hundene i bare nattkjolen! Godt det ikke er noen naboer som ser det….eehhh…kremt..I dag fikk jeg faktisk lurt Glenna til å sove litt lengere……snart B-menneske igjen…
Siden været har vært solrikt og kunne vært varmende hadde det ikke vært for all blåsinga, har vi tilbrakt mye av dagen ute. Alle bikkjene har fått prøve seg i “nammis-leken” igjen, og jeg må si jeg er mektig imponert over Glenna og hennes luktesans. Selv om ho måtte nøye seg med å snuse etter tørrfòr, gikk det over all forventning. Ho snuste seg til og med bort til den venstre jakkelomma mi der jeg hadde go’biter… snuste ut i lufta med hodet høyt hevet…..Det er go’jenta si det dere!!
Ellers har Glenna begynt å bevise at ho kan bjeffe..skrekk og gru…men hva skal jeg si? En IF skal jo riktignok bruke stemmebåndet flittig, men IKKE i tide og utide, synes nå jeg. Jeg har lagt merke til at ho bjeffer når ho ikke får vilja si eller ting ikke går den veien ho vil; det kan være at ho ikke rekker bort til katta når katta ligger oppå peisen, at ho ikke får mat når HO mener at ho skal ha mat osv. OG ho bjeffer når ho er sliten, men det er lett å gjøre noe med, heldigvis. Så her har jeg litt av hvert å bryne meg på! Jeg må presisere at ho bjeffer ikke mye, ennå, men det er enkelte tilfeller jeg har lagt merke til, vet dere…
I dag har Glenna og jeg vært i Gamlebyen i Fredrikstad. Lite ante jeg at det skulle være så mye folk og unger akkurat denne ettermiddagen, men det fikk jeg jo fort svar på når jeg nærmet meg Kongstenhallen. I pinsehelga er det jo håndball-turnering her i Fredrikstad, at jeg kunne glemme det!! Ja ja, vi fikk nå parkert like ved “endeplassen”….hehe….der skiltet “Her møtes endene” er plassert.
Og lille Glenna syntes det var gøy å se på alle endene, men interessen dabbet fort av da ho fant noe annet mer interessant på bakken som ho kunne snuse på. Det kom en hærskare med unger som gjerne ville hilse på den lille søte valpen, og jeg tenkte hvorfor ikke? Kan like gjerne la ho få sole seg i glansen av beundring nå som det er greit å gjøre det…Og Glenna syntes dem alle var fantastiske unger, og logret vilt med halen og var slettes ikke redd, heller nysgjerrig. Men da det kom en voksen dame og ville hilse på, var det nok med et lite “snus” og ferdig med det. Det var jo så mye annet som var myyye mer interessant å både se og lukte på!! Og den neste som ville hilse, gadd ho ikke bry seg om i det hele tatt. Ho ga damen et blikk, og det var det. Totalt uinteressert og gikk bare videre med snuta godt plantet ned i bakken og med halen godt ringlet opp på ryggen. Her kommer Glenna!!!
