I går fikk vi besøk av Kero og Nina. Dimma viste stooor glede over å se igjen sin tur-kompis, og ho hoppet nesten inn i bilen til Nina før Kero rakk å bli tatt ut av buret. Det er tydelig at disse to i allefall har funnet tonen, selv om Dimma ennå ikke har greid å få Kero til å bli med på leken. Han synes ikke det er noe gøy å leke han, men så er han jo jammen 3 år, også da! En riktig staselig kar! Voksen og greier…og far til flere allerede :O)
Jeg spurte Nina om ho syntes det var greit at Snorre fikk hilse på Kero i dag, og det var det…men det skulle vi vel kanskje ikke gjort. Dessverre er ikke Snorre og Kero noe særlig begeistret for hverandre, og det blei knurring og slåssing. Nina hadde sagt klart i fra at ho ikke hadde lyst til å gå i mellom hvis det blei bråk, så jeg tok på meg den oppgaven. Det gikk imidlertid greit å skille på dem, og bitinga demmes var ikke så voldsom som det først så ut som. Her gjaldt det å markere hvem som hadde føringa, ja…”Jeg bestemmer,” sa dem begge to i kor. Snorre viste seg som en mann tross alt – med eller uten baller spiller ingen trille….hehe..
Vel, denne gangen tok jeg med Snorre på turen – ellers har jo han fått være hjemme – men nå er det en gang sånn at jeg faktisk har to hunder, og da er det også greit at begge stort sett kan bli med på de vanlige turene vi tar. Jeg har da ikke lyst til å gå tur med dem hver for seg tre ganger om dagen!!!!! Snorre forholdt seg rolig på nesten hele turen – bare litt skuling bort på Kero-sidemann i ny og ne blei det jo. Kero derimot var mest opptatt av å snuse og å gå tur uten bråk! Da vi nærmet oss gårdsplassen vår, røk dem i tottene på hverandre igjen…sånn helt plutselig. Hverken jeg eller Nina var forberedet på det som skjedde da, tror jeg, men det gikk ganske greit å avfeie den store slåss-kampen. ;o) Mulig jeg hadde litt for løst bånd på Snorre sånn at han kom litt for nærme Kero….ikke vet jeg. Typisk! Jeg hadde nettopp sagt til Nina at gutta hadde jo oppført seg så bra på turen, så for at det skulle bli en fin opplevelse, hadde jeg tenkt til å gå rett inn med Snorre mens det ennå ikke hadde skjedd noe ubehagelig mellom de tøffe kara. Det rakk jeg som sagt ikke. Etter turen skravlet vi litt over en kopp med pulver-kaffe, mens Dimma og Kero blei satt i hvert sitt bånd ute sammen med oss. Det var kjempe-koselig, for nå er det en stund siden sist vi så Kero og Nina!!
Til helga skal det være agility-stevne borte på ungdomsskolen her, og da har jeg og Dimma tenkt til å ta en tur bort…som tilskuere, altså! Dimma trenger sårt både miljøtrening og sosialtrening, så det kan jo bli både gøy og nyttig på en gang! Jeg har aldri vært på et agility-stevne før – tro det eller ei!
Snorre blir med matfar på hytta vår i helga, så Dimma og jeg skal være hjemme “alene.” Det skal bli godt å få litt alenetid sammen med lykke-trollet mitt, og vi får også besøk av en sånn liten eksklusiv sak som koster skjorta. Daniel skal ha en “venninne” på besøk i helga og ho har en liten chihuahua-valp som ho skal ha med seg. Å, det skal bli gøy å se reaksjonen til Dimma når ho hilser på den lille hunden…..:o)
God Helg!!
