I dag er er det fredag, og det merkes. Stod opp tidlig i dag - klokka seks - og følte meg utvilt og klar for å ta fatt på dagen. Det der er ikke hverdags-kost, for jeg er et utpreget B-menneske...
Først fløy jeg ned i vaske-kjeller'n og satte på en maskin med sort tøy - deretter bar det rett opp på kjøkkenet og satte på trakter'n. Kaffe på morran er et "must." Snorre gadd slettes ikke å stå opp så tidlig, men Dimma derimot var overlykkelig for at jeg stod opp og var helt klar for å gå ut i hagen for å leke med ballen. Klokka seks på morran er det fortsatt mørkt her på Greåker, så noe ball-lek ble det i alle fall ikke. MEN - jeg har jo fått meg så fine kameraer...Knipse, knipse - og vips så hadde jeg tatt 10 bilder i en fei! Kan tro nabo'n lurte- hvis han var våken, da - på hva den blinkinga inne i hagen min var for noe. Rene nyttårsaften!
Det er fortsatt kaldt her i Østfold, og det tok ikke lang tid før fingrene føltes som isklumper. Da var det godt å komme seg inn til nytraktet kaffe og peisvarme.Ikke helt sant det da, for peisen min er en helt vanlig vedovn med glassdør. Koselig er det lell!
Omsider kom Snorre lunkende ned trappa, gikk ut og tissa og kom rett inn igjen og la seg ned forann peisen sammen med oss. Syns nok det var litt guffent ute så tidlig på morran....Rakk å ta noen bilder av han, også.
Og ettersom jeg hadde så god tid på morran, bestemte jeg meg for en liten tannpuss på hundene - og da var det jo like greit å klippe klør med det samme. Dimma har rosa tannbørste og Snorre har blå tannbørste. Tannkrem med lever-smak gjør susen, og det ble pusset tenner til dem fikk tannpasta-smil. For smile gjør jo islender'n ofte, vet jeg. Det å klippe klør går like greit som tannpussen. Bare det blir en go'bit for hver klo som blir klippet, gjør det ingenting å klippe. Snorre er tålmodigheta sjøl, og ligger pent og venter på tur. Før fikk han jo go'bit etter hver labb, men etter at Dimma kom i hus, har det vanket go'bit på han, også, etter hver klippet klo. Det går så meget bedre, da.
På formiddagen gikk vi ut i hagen. I dag hadde jeg lissom ikke ork til å dra avgårde på noen lange turer i skog og mark, så jeg tenkte at litt lydighets-trening kan vel passe fint. Vet ikke helt hva jeg hadde forventet, men at begge skulle være sååå flinke til å gå fri ved fot, overraska meg. Da vi omsider hadde holdt på litt, stengte jeg Snorre inne i stua. Tanken var at Dimma skulle få løpe etter ballen uten å bli forstyrra av maset til Snorre -dvs. hans fortvilelse over å ikke få tak i ballen - uttrykt i høylytt bjeffeing. Selvfølgelig hadde jeg tenkt til å gjøre omvendt etterpå, slik at Snorre skulle få oppleve det å mestre at han faktisk får tak i ballen. Jeg kom aldri så langt. Etter å ha stengt Snorre inne i stua i et par minutter, fikk jeg plutselig se han sitte i vindu og irritere seg over at vi var ute og ikke han. Rene blomster-potta!
