Heldigvis seiret fornuften over latskapen denne gangen, også og vi endte opp på en lang tur Snorre, Dimma og jeg. Tror jammen vi klarte å være ute i over 2 timer. Det er utrolig hvor fort tida flyr når man har det moro – eller når man koser seg og bare nyter det flotte vinterværet i strålende sol i godt selskap.
Før vi gikk avgårde, hadde jeg pakket ryggsekken med både matpakke og kamera, og det lå ann til å bli en kjempe-fin dag med mange flotte motiver. I dag valgte vi å gå på veier og stier vi aldri har gått før, og for et nabolag vi har fått oss!! Jeg bare elsker det. For meg er det koselig bare å se bondegårder og jorder, og ekstra stas er det når det også står hester ute, og når dem vrinsker høylytt – da er det veldig artig å være Camilla ute på tur. Ikke fullt så koselig når både Dimma og Snorre sloss om å ha den høyeste stemmen og lage mest oppmerksomhet da….men det går seg vel til, håper jeg.
Kamera ble glømt i sekken, men den lille Ixusen min som jeg hadde på innelomma, ble brukt flittig.
Dumme, dumme isklump…
Snorre…hva holder du på med???
Underveis på turen, fikk Snorre plutselig teften på noe…..
Snuse…snuse….hva er det som lukter??
Eehhh….et brød….langt inne i skauen???
Nam….nam….. – dette var jammen gødt brød…
Ellers kan jeg fortelle at det å gå tur med Snorre nå om dagen, er ikke fullt så enkelt lenger – spesielt ikke når jeg må ha han i band. For det første har han fått dobbelt med vilje, dobbelt med kondis og tredobbelt med krefter. Skjønner, eller? Det er ikke lett for meg å holde han igjen hvis han har bestemt seg for noe, og hvis jeg da legger til at han har fått firedobbelt med å late som om han ikke hører…..vel, da blir frustrasjonen veldig påtrengende merker jeg. Så nå lurer jeg på om jeg ikke skal “gi” han bort, jeg – til Rune…hehe.
Da vi endelig var hjemme igjen, møtte vi på nabo’n som var ute og luftet “mamma” Jenny. Nå syns han det var på tide at jeg tok turen bort til dem for å se på valpene. Dem har rukket å bli 3 uker gamle nå, og selvfølgelig hadde jeg lyst til det. Etter å ha etterlatt Snorre og Dimma for seg sjøl inne i stua, traska jeg over plenen i en halvmeter snø bort til nabo’n. Og se hva jeg fikk hilse på….
Mamma Jenny med sin 7 små.
En liten gutte-dvergdachs…..sukk…..så vakker…
God kveld alle sammen!
