Jeg vet ikke hvem som har hatt det mest gøy i dag, jeg – jeg eller Snorre og Dimma – men deilig har det vært i allefall. Av en eller annen merkelig grunn har det gått utrolig greit å snu døgnet etter helga, så nå er jeg oppe og kvitrer sammen med fuglene ute i meisebollen på verandaen. :-)
Egentlig syns jeg det er like deilig å være tidlig oppe som å gå seint til sengs. Like stille i huset er det jo okke som, og jeg får min etterlengtede lille stund for meg sjøl….for den er viktig!! Bare meg og kaffekoppen, og så tenner jeg et stearin-lys for det gjør det ekstra hyggelig å sitte der for meg sjøl i stillheta. Ingen kan beskylde meg for å være et A4-menneske, nei! :-)
Trimrommet er allerede testet, selv om det nå er en hel uke siden. Det beste med det hele var musikken jeg hørte på, for det var MIN musikk som bare JEG liker, og jeg skal si jeg syklet avgårde og trampet på steppemaskinen i takt med musikken så det “jomet.” Jeg BLE så sliten…jeg var helt kvalm av utmattelse…og lovte meg sjøl dyrt og hellig der og da at dette skulle jeg ALDRI gjøre mer. Men så gikk det over, og kroppen min syntes faktisk at den hadde gjort noe nyttig og var meget tilfreds med det. Så da får jeg vel fortsette, da vel…..;o)
Siden gradestokken nå beveger seg nærmere 0 for hver dag, fant jeg ut at i dag fikk jeg jammen ta med meg Snorre og Dimma ut i snø’n og i SOLA. Det er nesten sommer ute jo! På med dressen, ryggsekken hev jeg på ryggen (for den var jo allerede ferdigpakket med kamera) og festet Snorre og Dimma i hvert sitt bånd. Ut døra…og så herlig!!
Vi rusla inn i skauen og tok stien opp på Ravneberget, for nå er det en stund siden vi var oppe på toppen. Det var ingen som hadde gått denne stien siden snø’n kom, men det gjorde jo ingenting. Dimma og Snorre fant veien!!! Bortsett fra noen skjæringer ut til siden for å snuse på rådyrspor og diverse annet, kom vi oss helskinnet opp på toppen. Dog veldig sliten og varm, dressen er nok litt for varm når det er 0-punktet ute, men heller det enn å fryse. Utsikten er som vanlig upåklagelig oppå toppen, og kamera fikk svi av en del bilder igjen – både med og uten hund. Tide gikk så alt for fort, og da vi kom hjem oppdaget jeg at vi hadde vært ute i 2 1/2 time!!!
Hjemme igjen var det selvfølgelig et must å sjekke mailen på data’n, og gjett om jeg ble glad!! Jeg hadde fått mail fra Nina med Kero, som er faren til Barfi. Ho hadde veldig lyst til at vi skulle ta en “snusetur” sammen, så nå skal vi på tur i skauen her ved meg på mandag. Som jeg gleder meg!!! Ho bor bare 15 min unna meg, og siden det er dårlig med islandshunder i nærheten, (eller jeg vet jo om en islender i Skjeberg – det er 5-10 min unna meg – men jeg har ikke kommet i kontakt med dem, ennå) er jo en lapphund en særdeles meget god erstatning, syns jeg. :-)))) Og særlig når det er pappa’n til Barfi!
Og som vanlig tar jeg alt for mange bilder når jeg er på tur….bare se her:
Dette innlegget skrev jeg om torsdagen…hehe…og først nå får jeg lagt det ut på bloggen….:-)
