Vi har hatt en skikkelig deilig dag i dag, til tross for at det både har vært sol, regn og blåst annen hver sin gang. Morgenkaffen inntok jeg i bakhagen; sittende i den hvite “amerikanske” plaststolen min, mens jeg betraktet dem to fineste skapningene på denne jord som jeg er så innmari glad i. Da var det fortsatt litt snev av sol ute. Snorre liker godt å ligge i sola – han ligger helst i froskestilling på den lille grusflekken – og han kan ligge der leeenge før “villdyret” i han våkner. Med “villdyret” mener jeg at han begynner å bli rastløs og vil at det skal skje noe - være seg det er å gå en tur, snuse etter “nammis” eller “overfalle” en sjokkert Dimma, som slettes ikke synes det er noe ålright å få en yppende sværing leke-knurrende rundt eller over seg.
Dimma derimot pleier og liker mest å sitte eller ligge ved siden av meg mens jeg drikker kaffen min - eller ho kan plutselig finne på at ho vil sitte på fanget mens jeg stryker ho forsiktig på brystet eller siden. Egentlig IKKE mottagelig for støy og bråk på morgenen.
Løpetida går nå på siste rest, og nå merker jeg at det skjer forandringer IGJEN på lille-jenta mi. Ho er merkbart mye roligere, og jeg lurer på om det faktisk vil fortsette eller om det er et forbigående fenomen. Plutselig er det enklere å irettesette ho med en rolig og bestemt stemme, og bruken av ordet “nei” er ikke nøedvendig. Jeg har alltid prøvd å ha en bestemt lyd som betyr “dette er ikke lov” istedet for “nei” i oppdragelsen av Dimma. Noen ganger har det fungert, andre ganger ikke – alt ettersom ho har vokst opp. Nå har Dimma passert 3 år, og jeg har nå på følelsen at lille-jenta mi endelig HAR blitt voksen. Der har jeg blitt lurt opptil flere ganger, ja…Ho har fortsatt et lekent sinn, og kan bete seg som en valp innimellom – men etter denne løpetida her ser det ut til at det er i ferd med å forsvinne mer og mer. Jeg håper selvfølgelig at jeg tar feil…….
Både Dimma og Snorre får nå diettfòr, fordi jeg syntes de av en eller annen merkelig grunn har lagt på seg til tross for all aktivitet vi har hatt i vinter. Mulig kattematen kan ha noe av skylda der..hmm….Dimma trenger å ta av ca 1-2 kg, mens Snorre har nok litt mer å gå på. ja. Han ser liksom veldig tjukk ut, men så har han også i tillegg fortsatt veeeldig mye pels som jeg venter på skal falle av. Røytinga starter visst seint i år, og selv om jeg grer og grer, er det ennå mye underull igjen…
Da kaffe-koppen var tom, og før jeg så rastløsheta komme på “villdyret”, fortet jeg meg å gjøre istand til leken “å snuse etter nammis.” Jeg skar opp et par fiskekaker i bitte små biter, som jeg kastet utover plen på flere forskjellige steder. Snorre var førstemann ut, og mens han drev på med snusinga, måtte Dimma ligge rolig på skiferhellene å se på. Cluet var at dette skulle ho gjøre uten å lage en lyd, og med jevne mellomrom fikk ho små skinkebiter som belønning for at ho skulle beholde roen. Det er like vanskelig det, om ikke vanskeligere, som å snuse etter nammis. Deretter byttet jeg om på rollene. Dimma fikk snuse etter nammis, mens Snorre måtte ligge i ro å se på. Begge klarte oppgavene sine med glans, og jeg ble veldig stolt av dem – og litt av meg sjøl, også. 
Dette resulterte i at både Snorre og Dimma ble ganske så slitne etter denne lille hjernetrim-leken vår, og jeg sto nå fritt til å kunne gjøre andre ting med god samvittighet. Det var faktisk ro i heimen hele formiddagen.
Da det nærmet seg kveld, var det tid for sykkel-turer. Denne gangen fikk Dimma være den første til og være med. Jeg var litt spent på hvordan ho ville reagere på sykkelen i dag, men det gikk som forventet. En dose med god og solid bjeffing mens jeg trillet sykkelen ut på veien og de første meter’ne etter at jeg hadde satt meg på sykkelen…..det virker litt som om ho “kjefter” på meg…for det er ikke sykkelen som er problemet lenger. Den virker det som om ho ikke bryr seg noe særlig om…hmm…Jeg finner vel ut av det etter hvert. Resten av turen gikk smertefritt, og vi kom et hakk videre med sykkel-treningen i dag. Vi klarte nemlig å passere et par biler – syklende – uten at Dimma brydde seg. Det er kryss i taket, altså! Flere passeringer tok jeg ikke sjansen på, og valgte å gå av sykkelen for å stå rolig i veikanten til bilene hadde kjørt forbi oss. Det ble jo en voldsom studie av gummistøvlene mine da bilene passerte, alt for å vise Dimma at jeg syntes bilene var uinteressante og ikke noe å bry seg om. Jenta mi tok den!!!!
Å sykle med Snorre i dag, gikk som en drøm. Han galopperte IKKE en eneste gang, og hadde jevn flytende trav ved siden av meg hele veien. Han er også mer utholdende enn Dimma, men fikk en merkbar lang tunge på slutten av turen, da…
Siden Dimma har vært litt skeptisk i det siste, hadde jeg lyst til å utføre et eksperiment. Jeg fikk ungdommen i huset til å bære opp det røde hundehuset som står nede i hundegården, opp til bakhagen. Jeg ba dem om å sette det midt ute på plenen. Jeg var spent på om Dimma ville reagere på det da jeg slapp ho ut døra. Nei, jenta mi enset ikke hundehuset i det hele tatt. Det var hverken skummelt eller rart at det stod midt på plenen. Hmmmm…..tenke, tenke…..Hva er det som gjør at Dimma reagarer med skepsis i noen situasjoner, og fryktløs i andre situasjoner? Det MÅ jeg finne ut av…Kanskje det er meg som gir ut noen signaler i gitte situasjoener? I så fall, i hvilke? Tenke, tenke…..Jeg føler meg egentlig rimelig avslappet med Dimma, og jeg føler meg ganske trygg på at jeg klarer å håndtere ho uansett situasjon. Men noen ganger reagerer ho helt annerledes enn det jeg forventer….Men som sagt, mye av skepsisen til Dimma har vel vært like før og under løpetida, så jeg avventer det hele litt – er bare litt ekstra oppmerksom!!
Snorre fikk et nytt kosedyr her om dagen – et kosedyr med lyd. “Øh, øh,” sier det – og Snorre bare ELSKER det! Dimma bør ikke prøve seg på å ta det en gang, noe ho heller ikke har gjort. Ho har nok lært av tidligere erfaringer….
MEN allerede etter et par dager, hadde dyret fått et laaangt kutt under hele magen, som sprikte minst en halv cm, og måtte derfor sutureres med omhu. Nå er det imidlertid like godt som nytt igjen! 
Ha en fin dag!
