Etter to dager med AB og smertestillende, begynner det nå å gå den rette veien. Fortsatt må han gå med skjerm, til både Snorre og Dimmas store fortvilelse. Snorre fordi han ikke får slikket såret når det klør, og Dimma fordi hun er såååå redd og bruker myyye energi på å gjemme seg.
Snorre bør jo helst være i band når han er ute å gjør sitt fornødne, men det er ikke alltid så greit. Spesielt ikke når det finnes så mange inntrengere på tomta vår - vel, ikke helt riktig det da....
Men både Snorre og Dimma syns at disse her bør være et helt annet sted enn i nærheten av oss, for dem kan jo være farlige dem og må jages bort, og forteller derfor hele nabolaget at dem er veeeldig flinke til vokte "sitt og sine!"
Brått fikk vi besøk av Balder da vi var ute i hagen, og ut i fra Snorre sitt synspunkt, er han en masete "dritt-unge" som bare kan gå hjem til seg sjøl. Det ble jaging og bjeffing for å fortelle hvor landet ligger, men tror dere Balder brydde seg? Neida, det var jo Dimma han kom for å leke med - og det skal jeg vise dere at dem virkelig gjorde en laaaang stund....Litt dårlig kvalitet kanskje, for jeg oppdaget at jeg hadde stilt inn kamera heelt feil :-(
Da vi vel kom oss inn igjen, var gutten min helt utslitt og veeeldig kosete. Snorre har i grunnen aldri vært noe glad i å ligge på fanget å kose, og legger seg helst på gulvet. Men i går kveld var han fæl til å "prate" og kom med lyder hele tiden mens han så på meg med DEM dådyr-øya.
%5B5%5D.jpg)
Først trodde jeg det var for at han var sulten, så han fikk selvfølgelig bitte, litte med mat - men han bare fortsatte. Til slutt fikk han lov til å hoppe opp i sofaen til meg- og ganske riktig, det var det han ville. Han la seg ned på brystet mitt og sovnet med en gang. Etter 2 timer føltes det som om jeg hyperventilerte og ikke fikk nok luft - for han er jo stooor den gutten min! Og jeg hadde jo ikke hjerte til å jage han ned, men da han endelig syns han hadde fått nok kos og hoppet ned på gulvet.....ja, jeg var ikke mye lei meg for å si det sånn!
Dimma er fortsatt liveredd for Snorre med skjerm, og det ble ikke bedre da han var litt uheldig og kom borti henne så hun fikk litt vondt da hun skulle lure seg forbi......Hun følger etter meg overalt og vil gjerne opp i armene mine så fort Snorre kommer mot oss - han er virkelig en "busemann" for henne tydeligvis.
Og jeg kjeder meg ikke selv om Rune og Daniel har dratt på hytta. (Kan jo ikke reise bort nå gutten er dårlig, vel...) Nå kan jeg virkelig få utfolde meg på data'n, og kan sitte i timesvis og bare "leke" med bilder og lage filmsnutter med pinnacle - uten at noen sier så mye som et pip. Deilig! Her er en liten "smakebit."
