…er verdens herligste! Jeg har det så innmari kost med Magnus og Josefine i hus sammen Snorre, Dimma og meg. Dimma slutter aldri med å overraske meg med sine reaksjoner, som er litt sære i grunnen. Bare for å ta et eksempel: Hvis Josefine finner en liten papirlapp å leke med, kan du være sikker på at den blir Dimmas etter hvert og da får IKKE Josefine lov til å ta den tilbake, nei. Da sier Dimma klart i fra!! Så det kan bli en utfordring for både Dimma og Josefine….Josefine er nemlig like sær som Dimma. Nå som jeg har betraktet dem og blitt kjent med dem, er det merkelig hvor like hverandre dem er – Josefine og Dimma…..Magnus og Snorre. Gutta er mer tøffe og uredde samtidig som de er rause og tålmodige med hverandre altså stikk motsatt av hva jentene er, som knurrer og hveser, er skeptiske og redde for allting. Uansett har dem iallefall begynt å akseptere hverandre ganske bra og jeg ser fram i mot den dagen alle fire ligger sammen i en klynge på gulvet og sover……Magnus og Josefine er veeeldig aktive, og jeg kan finne dem på de utroligste stedene i huset fra lavt til høyt. Kjøkkenet har jeg vært nødt til å stenge av, for dem elsker å klore på kjøkkenstolene, som uheldigvis er trukket med sky. All katte- og hundemat må gjemmes hvis den ikke blir spist med en gang. Kattene elsker hundemat, og hundene elsker kattemat! Snorre har endelig sluttet å bry seg med at de mjauer, for at dem kan mjaue er sikkert og visst! Magnus er mest høylytt, og han hater å bli stengt inn i buret sitt, noe jeg må gjøre når det tar helt av!! Begge pusene er skikkelig selskapssjuke, og nå har jeg ikke bare to firbeinte som følger etter meg inn på do lenger – jeg har fire pelsdotter som følger etter meg!!! Og på kveldene har jeg to malende små pusekatter på magen, mens Dimma ligger på gulvet ved siden av meg. Snorre ligger på puta si ved peisen hvor det er godt og varmt. Og når jeg først nevner peisen, kom jeg til å tenke på noe som skjedde andre dagen etter at Magnus og Josefine blei hentet hjem til oss. De fikk lov å gjøre seg kjent med huset, og alt skulle nøye undersøkes. Det tok bare ett sekund, så manglet jeg en pus – Josefine var borte! Jeg lette og lette, på kjøkkenet, i stua, i gangen, på badet – ingen pus. Plutselig hørte jeg en pus som mjauet, men var ikke kar om å finne ut hvor lyden kom i fra. Omsider fikk vi se lille-pusen gjennom lufte-rillene i peisen, helt nede ved gulvet. Ho hadde såvisst ramlet ned åpningen som er mellom pipa og peisinnsatsen. Det var ingen fyr på peisen…..heldigvis. Etter 1 times iherdig jobbing, fikk vi, eller Daniel, endelig Josefine opp i tryggheta igjen. Nå ligger det hønsenetting over åpningen….;o)
Hverken Dimma eller Snorre er noe særlig hypne på å gå i fra pusene – de synes det er helt greit at det ikke blir tur. Jeg må nesten lokke Dimma ut for å gå tur, men når vi først er ute, er pusene fort glemt.
Pga elgjakta har vi holdt oss vekk i fra skauen her hjemme, og holdt oss mest på grusveien. Kjedelig, men det er tross alt bedre å være forsiktig. Her om dagen da vi gikk tur i skumringen, hørte jeg et par skudd og bjeffing….så da var det nok en elg som måtte bøte med livet.
Her om dagen tok vi turen til Storedal i Skjeberg.Jjeg har faktisk aldri vært der før, enda det ligger like i nærheten. Jeg har funnet ut litt om anlegget på nettet….
Forhistorien
Kjenner man litt til historien som knytter seg til området, er det lettere å forstå ideen bak kulturanlegget som er reist på Storedal. Mange arkeologiske funn viser tidlig bosetning.
I umiddelbar nærhet finnes også helleristninger, et skriftspråk som kan leses like godt med fingrene som med øynene. 
Ifølge Snorre ble Kong Magnus den Blinde født på gården Storedal i 1117. Hans mor var Borghild, datter på gården, og hans far Sigurd Jorsalfar. Magnus ble konge 13 år gammel, men måtte utkjempe flere slag mot arvinger som gjorde krav på kongetronen.
Han ble tatt til fange i Bergen i 1135 av Harald Gille, som lot ham blinde og mishandle. Kong Magnus den Blinde falt i slaget ved holmen Grå, ca 3 mil fra Storedal i 1139.
Kong Magnus den Blinde
Erling Stordahl, som selv ble synshemmet 13 år gammel,
overtok gården Storedal etter sin far i 1957. Han ønsket å gjøre noe mer ut av området enn bare jordbruk. Planen var først å reise et monument over Magnus den Blinde. Etterhvert formet imidlertid kunstnere, naturvidenskapsfolk og hagearkitekt et kulturanlegg for opplevelse av natur og kunst - for alle mennesker - men spesielt lagt til rette for synshemmede.
Anlegget ble åpnet av H.K.H.Kronprins Harald 12.august 1970.
Lydskulpturen
Lydskulpturen "Ode til lyset" som rager 19,5 m over det flate kulturlandskapet, symboliserer armer som strekker seg mot lyset. Fra 28 høyttalere høres komponisten Arne Nordheims stereofoniske "musikkbeskrivelse" av skulpturen. Skulpturen med sine blanke og svarte kontraster og et klangbilde som veksler mellom mørke og lyse klanger, symboliserer kampen mellom lys og mørke, godt og ondt i menneskesinnet. "Det går alltid en vei fra mørke til lys", er det optimistiske budskapet. Billedhuggeren Arnold Haukeland har laget skulpturen.
Det er to forhold som påvirker de uttalige kombinasjonsmuligheter:
Klokka: Musikkbitene får ikke lov til å gjenta seg før det har gått en viss tid. Dagslyset: Målinger av lyset utenfor blir kontinuerlig sendt til datamaskinen som bruker disse til å legge begrensninger på lydkombinasjonene. Enkelt sagt gir mer lys mer aktivitet. Dersom det er mørkt, er skulpturen helt stille. På og rundt selve skulpturen er det 28 høyttalere. Fire av dem ligger i store basskasser på vollen, mens de resterende 24 er fordelt opp langs spiret og i den store kransen. Dataprogrammet styrer fordelingen av lyd over alle disse høyttalerne. 
Noen sekvenser bygger seg opp fra toppen av skulpturen og nedover, noen sirkler rundt kransen, andre ligger rolig på bassene osv. På denne måten hører man skulpturens form med lyd og klanger.
Dette gjør at "Ode til lys" er helt unik i verden, da skulpturen ble laget hadde man ikke teknikken som skulle til for å få lyset og klokken til å styre musikken, og også det at lyden klatrer opp og ned skulpturen var en stor utfordring å få til.
Sansehagen
Hagen er en sansehage utformet slik at både blinde og seende kan bruke alle sine sanser når de går rundt i anlegget, og spesielt i hagen. Her kan man høre lydskulpturen "Ode til Lys", lukte og føle plantene og, for de seende, se alle regnbuens farger blandt blomster, busker, roser og nyttevekster.
I dag er det populært å anlegge sansehager, spesielt ved eldresenter og andre institusjoner. Erling Stordahl fikk anlagt en sanse hage allerede i 1970, han var selv meget glad i duftroser og passet alltid på å være på Storedal når syrinene blomstret.
Hagen er formet som en stor plante, der gangstien er stilken.
Åpne brusteinslagte rom på hver side av gangstien er bladene. De blir mindre og mindre dess lenger inn i hagen man går.
Hvert blad- eller planterom inneholder forskjellige busker og planter.
Disse er:
Rom 2: Skulpturrom med busker
Rom 3: Stauderom
Rom 4: Nyttevekster og urter
Rom 5: Roserom
Rom 6: Stauderom
Rom 7: Helleristningsutstilling
Plantene har navneetiketter både i vanlig skrift og blindeskrift.
To steinringer øverst i hagen er laget som graveringer fra eldre jernalder. Steinene er hentet fra en 4.000 år gammel steinalder grav.
Stiene er brosteinslagte. Foran inngangen til hvert rom er det lagt felter med runde elvesteiner, slik at de synshemmede kan kjenne at man står foran inngangen til et planterom.
Anlegget ble tegnet av professor Egil Gabrielsen ved Norges Landbrukshøgskole.
Helleristningsutstilling
Sommeren 2004 ble en helleristningsutstilling øverst i studiehagen åpnet.
Den inneholder ca. 30 helleristningsmotiver som er reprodusert på 7 store steinheller.
Motivene stammer fra siste del av bronsealderen (900-500 f.Kr.) og er kopier av helleristninger fra nærområdet. Den største helleristningen i Norge er Bjørnstadskipet (4,5 m), og en kopi av skipet danner gulvet i utstillingsrommet.
Informasjonene og beskrivelsene av helleristningene er både i vanlig skrift og blindeskrift.
Dette er en permanent utstilling finansiert av Helse og Rehabilitering, Norsk Kulturråd og Østfold fylkeskommune.
Amfiteateret
I amfiteateret spilles "Fra mørke til lys",
et drama skrevet av Erling Stordahl.
Dette er et historisk hørespill med moderne overtone, der Magnus den
Blindes skjebne sammenlignes med funksjonshemmedes situasjon idag.
Stordahl leser selv epilogen, der han forteller hvordan han opplevde blindheten som ung gutt.
Dramaet spilles fra et 4 kanalers lydanlegg, som gir en særegen stereoeffekt mellom steinmurer og store eiker i friluftsamfiteatret.
Hørespillet varer ca. 1 time.
Jeg har laget en film fra turen vår på Storedal :o)
Hade’a….!
