Endelig har det blitt kuldegrader ute, nærmere – 6 grader, og jeg trodde aldri at jeg skulle bli så glad for det! Men det er bare så koselig å se frostrimet legge seg som et hvitt teppe rundt oss ute, og det er fornøyelig å slippe regnet for en periode. :-)
I går tørte jeg å gå opp i den mørkeste skauen, med lommelykta i den ene hånda og Snorre i den andre, bega vi oss inn i mørket. Heldigvis var det en stor fullmåne som lyste opp for oss noen steder. Og der jeg gikk med skyggene våre dansende bak oss og med Snorre ved siden av meg, så rolig og avslappet, følte jeg meg ganske så trygg. Snorre har på et eller annet tidspunkt slutta med å bjeffe på alt og ingenting oppi skauen, og da vi hørte at det raslet inni blant trærne…da bare stoppet han opp og så på meg…sikkert for å sjekke om jeg var redd, og da jeg lot som ingenting….da brydde vel ikke han seg om den lyden heller! Må innrømme at innerst inne var jeg nok ikke så høy i hatten likavel, for det kunne jo hende at det var en elg som stod der å lukta på oss!!! Dimma var rå-fornærma for at jeg hadde gått avgårde uten ho – derfor gikk jeg en liten tur med ho etterpå. Ho trenger å miljøtrene litt på biler og trafikk, så derfor gikk jeg ned på hovedveien og satte meg ned i grøfta med Dimma ved siden av meg, og bare så på alle bilene som suste forbi. Litt medisterkake gjør underverker, og lille-frøken satt så pent ved siden av og tilbød både det ene og det andre. Sitte bamse, danse rundt, rulle rundt, gi labb, ligg o.l. Ho var kjempe-søt der ho prøvde å dåre til seg go’biter – med biler, lastebiler, traktorer susende rundt øra våres. ;-) Flinke jenta mi, det.
Vi var hos dyrlegen i går formiddag, også. Snorre fikk tatt blodprøva, og han satt så rolig som bare det og lot dyrlegen gjøre seg ferdig uten at han leet på seg en cm. Han er utrolig flink, syns jeg. Samtidig fikk jeg dyrlegen til å tømme analkjertlene hans, for jeg har sett at han har begynt å slikke seg litt bak ved halefestet. Så nå er vel det problemet ute av verden for denne gangen. Har jo friskt i minne fra i våres da det satte seg betennelse i den ene kjertelen hans….
MEN – det som IKKE var så bra er jo at han har klart å ødelegge den ene jekselen sin. Det må ha skjedd på mandag eller tirsdag . Han har bitt av en del av tanna, og det ser ut til at skaden berører nerva. Foreløpig ser det ikke ut til at han har vondt, heldigvis.Så nå er det tannbehandling neste…og der røyk julegavene for i år!! :-( Men Snorre ER viktigst, så sånn er det med den saken. Gruer meg til at han skal legges i narkose igjen – og jeg skal være glad når hele denne operasjonen er over.
Men til helga skal vi bare kose oss……:-))))
