mandag 27. februar 2012

Det er stor sorg på hytta.....

......og Dimma er rå-god på å sørge. Nå er ho inni i sin andre dag av sørgeperioden, og selv om jeg prøver å oppmuntre og være der for henne, er sorgen like stor. Den er så stor at ho til og med har slutta å spise. Nå har ho ikke spist siden lørdag kveld - mat, altså! Go'biter og "nammis" regnes selvfølgelig ikke under betegnelsen mat, og det går ned på høykant. Det er forferdelig trist å se Dimma så lei seg, og særlig når jeg vet at det får jeg ikke gjort noe med før i morra. Dimmas store sorg er nemlig det at Snorre ikke er her.

 SNORRE ER DYPT SAVNET!!!

Ikke en gang lillesøster er bra nok og klarer heller ikke bøte på det store savnet Dimma har inni seg. Og for å få Dimma ut av den onde sirkelen, bestemte jeg meg for at vi skulle gå veien opp til Støten Alpintanlegg etter lunsj, for å se hva som skjer der oppe. Like mye for at jentene mine skulle få litt miljøtrening og sosial trening. (Ja, til og med jeg kan vel kanskje trenge litt av det ;oD)




Etter å ha laget meg en nyydelig lunsj, bestående av pølse/skinkeomelett, nypresset appelsinjuice og nystekte rundstykker, tredde jeg på meg vintertøyet med lommene fulle av go'biter, mens jentene fikk på seg hver sin sele. Med wacky walkr-kobbel festet til duokobbelet til jentene, var det bare å rusle av sted. Vi rakk akkurat å komme oss ut på trappa, da første seansen med flauser fant sted. Begge jentene fant ut at de skulle jage bort det mennesket som gikk utenfor gårdsplassen vår - og i hvert fall den lille hunden han hadde med seg. Etter et par bestemte formaninger fra meg, roet dem seg omsider, og jeg gjorde et nytt forsøk på å gå. Etter å ha gått fram og tilbake et x-antall ganger i innkjørsla, var til og med jentene klare for å gå avgårde. Og jeg må si meg rimelig fornøyd med den nye investeringen mi til nå. Den er fabelaktig å bruke på tur. Jentene har nå lært at det er ingen vits i å dra seg framover i kobbelet, da det er sterk gummi som rett og slett holder dem igjen, fordi de ikke er tunge nok i.f.t. vekta kobbelet er tilpasset. Det sier seg jo sjøl at jentene som tilsammen veier ca 24 kg, ikke har sjans mot et kobbel som er beregnet på 30-50 kg. (Måtte jo ta såpass siden planen er at Snorre også skal være med på tur hvor jeg da skal bruke trippel wacky walkr). Fancy, ikke sant?



Vi ruslet langs med hovedveien på veien opp, og det var god trening for jentene mine å gå pent sammen i band ved passering av biler. Alt gikk kjempe-fint, helt til en rød traktor kom mot oss - og att på til med den måke-dingsen (hmm - hva heter det igjen?) festet på forann. Ja ja.....Et par folk som kom mot oss, fikk også høre det. Men jeg la merke til at begge jentene mine logret med halene sine mens de kjeftet, så dem viste i allefall ingen aggressive tendenser.....













Da vi nådde Støten Alpintanlegg, var det til slutt ingen av jentene mine som reagerte sterkt på hverken biler eller mennesker. Jeg var jo litt spent på åssen det ville gå siden jeg visste at vi ville møte på både scootere, alle slags ski, akebrett osv. OG BARN - MANGE BARN!







Først gikk det veldig greit. Null mas på jentene mine da det kom en scooter kjørende mot oss, skiheiser som bråkte, en haug med skimennesker som bremset og lagde mange rare lyder, unger som skrek, ungdommer som gapte - ja, det var rett og slett en fryd å stå der inni menneskemassen med mine to flinke jenter, og bare se på alt og alle. Men plutselig fikk Glenna nok! Mest sannsynlig var det ett eller annet ho reagerte på, og satte i å ill-bjeffe. Dimma var jo ikke noe dårligere, så ho satte i gang ho, også. Så innmari flaut! Men jeg tror at jeg klarte å bevare roen, og ventet dem ut til jeg fikk kontakt - og DA masse ros og go'biter. Så la jeg til et par triks de måtte gjøre for å beholde på kontakten, så var den episoden over.
Det gikk heller ikke noe særlig bra da et par jentunger hadde lyst til å hilse på Glenna og Dimma. Her var det skia som ødela. Jeg sa til jentene at det var best om de kunne ta av seg skia før hilsinga, men dere vet åssen unger er - døvhørte - og dermed ble bikkjene redde for skia og begynte å bjeffe og bite etter tuppene på skia. Nok en flause! Samtidig var dette en erfaring rikere, og som får meg til å innse at jeg er nødt til å ta med meg bikkjene mer ut blandt folk. Ikke nøedvendigvis for å lære og hilse på mennesker, men rett og slett for at dem (og jeg) skal lære seg å beherske uvante situasjoener med både mennesker og støy - og å mestre situasjonene både på avstand og nærme. Da jeg hadde presset oss til å stå i situasjonene lenge nok, skjønte jeg at Glenna omsider begynte å bli sliten, for etterhvert begynte ho å små-bjeffe på alt og alle, og fant ikke roen. Det var liksom ikke den rette dagen å bedrive rotrening på.......:-)






Vi satte derfor kursen hjemover mot hytta, og tok stien gjennom skauen. Endelig fikk jentene utfolde seg litt, og selvfølgelig måtte ettermiddagsavisa leses veeeldig grundig - av både Glenna og Dimma. Dem slåss om å få lese den først, på hele veien hjem, og vi brukte laang tid på hjemveien.





Da vi endelig nådde fram til hytta,



og fikk stabbet oss inn og fyrt opp i peisen - jentene fikk drukket seg utørste på vann - så jeg at vi hadde vært borte i over 3 timer!!!! Nå ligger dem begge rett ut på gulvet forann peisen, og nyter hyttelivet like mye som jeg!







Det gjenstår å se om savnet etter Snorre fortsatt er like stort i kveld.....
.......og i morra reiser vi hjem til våren!

søndag 26. februar 2012

På hytta

Vi er på hytta, jentene mine og jeg. Nå er vi alene for første gang - uten Snorre, kæll og unger, om jeg kan få kalle dem sånn. (Ungene har jo brått blitt både 20 år og snart 18 år). Gutta kjørte hjem i går ettermiddag, og rapporten hjemmefra tilsier at at alt er bra og at Snorre storkoser seg ute som enehersker og knapt vil inn igjen. Tror neppe at han savner et par masete jentutter -  men han savner sikkert matmor....:-)

Denne uka har det jo vært vinterferie for Simon, og han hadde et ønske om å oppfriske sine ferdigheter på snowboard siden de skal ha skoletur til Kongsberg i slutten av mnd. Kjempe-koselig at han ville være med, så på tirsdag dro vi på hytta, Rune, tenåringen, jeg og bikkjene. Vi har (eller Rune og Simon) stått på snowboard og slalåm, spilt scrabble og vært i Sälen sentrum. Yndlingsbutikken min der er selvfølgelig dyrebutikken. Jeg fikk endelig kjøpt MR-sele til Glenna, så nå er det ingen unnskyldning for å ikke stå på ski med tospannet.:o) Og når vi først var der i Sälen, kjøpte vi like så godt en micro-ovn - for det må man jo ha på hytta! Hehe....

Etter at gutta dro i går, fikk jeg gjort en hel masse her på hytta. Ting jeg skulle og burde ha gjort for lenge, lenge siden. Omsider fikk jeg hengt opp lamper på veggene, hengt opp diverse pyntegjenstander som skulle opp på veggene, jeg fikk ryddet på plass i apotek-kommoden, satt på plass en speilkommode ute i gangen og ryddet på plass i den - og fikk kastet ut det jeg ikke ville ha her på hytta. Det var stort sett ting som fulgte med da vi kjøpte hytta for 3 år siden. Det blir lissom mye mer hjemmekoselig med en gang så fort en setter sitt eget preg på inventaret. Nå nærmer jeg meg å bli ganske fornøyd. Mangler bare et par rullegardiner på soverommene nå, og en ny gardinstang i kjøkkenkroken, så blir det vel bra. Hytta er jo ikke stor, så det krever litt planlegging for at ikke hytta skal virke overmøblert og full, også. Tror jeg har klart det ganske så bra nå. ;O)



Det er merkelig stille her nå som Snorre ikke er sammen med oss. At det skulle utgjøre så stor forskjell, visste jeg ikke. Det var merkelig stille her på morgenen, og litt rart, også, og jeg merket at jentene stusset litt. Lurte nok litt på hvor han var, og særlig Dimma hadde en tendens til å legge seg ute i gangen forann utgangsdøra, som om ho venta på at han skulle komme tilbake og inn døra. Snorre ble  nemlig med kællen hjem i går; for jeg hadde lyst på litt alene-tid sammen med jentene mine, litt for å se åssen dem to oppfører seg uten Snorre og litt for å teste om det er greit å ha med dem to på skiturer og det å gå i duokobbel. Jeg har investert i både ett duo og trippelkobbel (wacky walk'n), så nå er jeg spent på om det har noe for seg. Dette skal visst være holdbart og bra for bikkjer som har lett for å dra. Glenna går pent som en engel stort sett, men Dimma vil veldig gjerne gå først. Og vil først bort til alt som skal undersøkes og luktes på. Det er når ho går sammen med noen. Alene er vel ho som en engel ho, også! Helt sånn subjektivt sett........




Etter å ha tatt en kopp kaffe og gitt jentene mat, var det tid for formiddagstur. Glenna kler den nye selen sinnsykt godt, og med duokobbel på plass, var vi klare for tur. Vi gikk veien ned forbi alle nabohyttene - var jo spent på å se om det var mange tomme hytter, og det var det faktisk. Det var fortsatt noen som pakket ut i bilene, så jeg øyner et håp om at resten av dagene vil bli forholdsvis folketomme i nabolaget. Vi har forresten verdens fineste adresse på hytta.....Snövägen klinger jo bra, ikke sant? Jentene og jeg ruslet langs med scooter-leden mot Lindvallen. Den er laaang, og når vi hadde gått en fjerdedel, var det på tide å snu. Hver gang det kom en scooter kjørende, hoppet jeg ut i grøfta med jentene på slep, hvor jeg stod i snø til iallefall lysken! Scootere er farlige, og hverken Dimma eller Glenna synes dem var noen fonøyelige kjøredoninger. Personlig synes jeg det ser kult ut å kjøre scooter, og lurer på om jeg ikke skal ønske meg det til neste jul!! Masse godis ble f'òret på jentene mens scooter'ne brummet forbi - men det er lenge igjen til dem blir akseptert som ufarlig, tror jeg.....






















Det ble en fin tur på oss tre, og da vi kom hjem på hytta, var det strålende sol på verandaen, så jeg satte meg i solveggen med et pledd over meg mens jentene fløy rundt og lekte i bakhagen.







Før kællen kjørte hjem, måtte han bytte dekk på bilen min. Det ene bakdekket var punktert, og spør ikke meg åssen jeg har klart det, så hvis jeg skulle være her lenger ble alternativet å kjøre hjem med et sommerdekk bak. Det gruer jeg meg litt til, men har fått beskjed om å kjøre ekstra forsiktig i rundkjøringer. Det er vel ikke så mange rundkjøringer jeg skal igjennom, tror jeg. Den første blir i krysset Trysil/Nybergsund når jeg kommer fra Østby. Ellers er jo rundkjøringene hjemme, og der er det IKKE snø!!!

Vi har fått internett på hytta, så nå sitter jeg her og skriver på en bærbar PC som jeg fikk låne av NiSec. Simon brukte den først, og da han dro, lot han den bli igjen til meg. Det er knall-fint med internett her, og det er brått ikke så skummelt å være her alene lenger......:o) Nå begynner det å mørkne utenfor, og Glenna og Dimma er fortsatt trøtte og slitne etter turen i formiddag. Jeg fyrer i peisen og brenner stearinlys - skriver på bloggen og har på tv. Føler meg meget priviligert som kan ha det sånn på hytta, og jeg nyter det til fulle.



Når jentene våkner til liv, skal vi gå kveldstur med hodelykt og greier. Frister litt med en skitur, også....Uansett så skal vi kose oss, jentene mine og jeg!



Ha en fin kveld!





torsdag 16. februar 2012

Ophus-rapport….og sånn er ståa….

Jeg blir like overrasket hver gang jeg tar turen innom bloggen min – at det er sååå lenge siden jeg skrev noe er bare sååå rart, er jo veldig ulikt meg, da dere….men sånn går det når dagene blir snudd på hue ennå en gang Smilefjes

Jeg begynte som nattsøster i januar, og jeg har faktisk funnet ut at jeg trives veldig godt med den nye jobben min! Jeg liker visst å regjere på natta, jeg, og gjøre om natt til dag. Det får meg til å tenke på hva en ambulansearbeider en gang sa til meg en natt jeg var på jobb: “ Se der kommer nattens dronning, joooo! “ ( eller var det Snøhvit han tenkte på?)

På sykehjemmet er det stille og rolig, stort sett, og nattetimene sniker seg framover time for time uten at jeg behøver å slite meg helt ut. Om natta skal det som sagt være rolig og alle BØR selvsagt sove, og jeg er bare der for å passe på…..at alle har det bra når dem sover. Jeg kan se på tv mellom rundene mine; der jeg åpner dør etter dør for å se etter alt er i orden; jeg kan strikke eller lese eller surfe på data’n om jeg vil det; bare jeg gjør det jeg skal av oppgaver som er nattsøster’s ansvar. Noen ganger har jeg tenkt at jeg like gjerne kunne vært vakt på en bomstasjon…..med kaffeautomat!

04feb2012_Hunnebunn_8263

Vi har litt snø nå, men jeg ønsker meg mye, mye mer – det er såvidt at snø’n gidder å dekke bakken, lissom……Så skia står fortsatt i garasjen og venter på meg. Jeg har en vannvittig idè om at Glenna og Dimma sikkert blir fine skitur-jenter…..Årets første skitur i fjor ble jo en tragedie…..

Det er virkelig annerledes å ha tre voffser – og det venter stadig nye utfordringer på veien ettersom Glenna blir eldre. Nå har vi nettopp vært igjennom en løpetidperiode, hvor begge jentene har løpt omtrent samtidig, og Snorre er stødig han! Ikke om han bryr seg om det greiene der, nei – han synes dem bare er dumme og lukter vond!. Takk og lov for det….Vet jo aldri med en sånn’en halvmann – han har jo vist interesse for Dimma tidligere han og gjort noen ærlige forsøk som gikk ad dundas……og Dimma er fortsatt jomfru, ho!!

Snorre er fortsatt aktiv og utholdende, så tablettene har en tilfredsstillende effekt. Han er med på det meste, for å si det sånn – og noen ganger er jeg litt lei av at han absolutt skal være med på det meste! Det kan bli litt mye lyd og litt mye leven, men men…..han er jo en islenning og en høyt elsket sådan! Så får det tåles, da….Snorre er heldig og får være med matfar på turer, og det ingen hvem som helst turer, nei. Det er for det meste såkalte kveldsturer, og dem turene blir ofte veeeldig lange, og Snorre blir ofte veeeldig sliten. Han blir så sliten at når han kommer hjem fra turen, tar han en runde rundt stuebordet sånn at han såvidt får logret litt med halen og stukket snuta såvidt bort på hånda mi, for så å loffe rett inn på soverommet og vælve seg ned i senga si. Godnatt, da Snorre…og der blir han til neste morgen! Jeg sier bare: Et stykk fornøyd hund!! Smilefjes Og jeg og jentene får en rolig tv-kveld…

Glenna har vokst seg til å bli min favoritt – akkurat som både Dimma og Snorre er mine favoritter – og for hver dag som går blir jeg mer og mer begeistret for “den lille.” Ho er på mange måter veldig lik Snorre i sin væremåte, og Dimma på andre måter. Det er helt utrolig at tre av samme rase kan bli så utrolig forskjellige, med så ulike måter å være på med så forskjellig lynne. Dimma som er en anelse skeptisk til fremmede, Snorre som er totalt uredd og nysgjerrig på folk og til slutt Glenna som er totalt likegyldig overfor mennesker, bare for å ta et eksempel. ( Blir fint på utstilling overfor dommer’n, tenker jeg…) Uansett – Ursula, Glennas oppdretter, hadde rett! Glenna har blitt rolig. Så fort ho er inne, legger ho seg ned og tar det hele med ro. Ho bryr seg ikke om lyder på tv, radio eller mobil. MEN, selvsagt varsler ho at det kommer noen!! Og det gjør også både Dimma og Snorre, så nå har jeg koblet ut ringeklokka……Jeg har løsning på alt, vet dere Smilefjes (Her hadde noen hundemennesker selvfølgelig sagt at dette må jeg trene på sånn og sånn……dem som har greie på det, vet dere….)

Glenna er ikke avhengig av matmor. Ho legger seg for seg sjøl, og krever ingen kontakt. Når ho er sliten, vil ho helst ligge for seg sjøl, helst i senga si på soverommet. Og vil ho ha kontakt, legger ho seg hos Snorre, for det meste. Når ho viser sin begeistring overfor Snorre, går halen fram og tilbake. Ho har halen godt oppkrøllet, så her er det ikke tegn til hverken visping eller pisking…..og så slikker ho han i øret eller i munnvika. Snorre blir som vanlig irritert – gammel mann må vite – men lar seg villig gå med på behandlingen en bitte-liten stund. Men så sier han ifra, og da kommer det gjerne en liten brommelyd fra han….Glenna tar tegninga, i allefall…Dimma ligger hos meg! Smilefjes

På soverommet om natta ser det ut til at det nå har ordnet seg. Til tross for at de har fått egne senger, er det nå hipp-som-happ hvor dem ligger. I det siste har Dimma ligget ved siden av meg, og Glenna og Snorre ved siden av hverandre i sine senger. Glenna har helt glemt at ho en gang fikk lov til å ligge i senga vår! Etter at ho fikk løpetid ble det innført sengeforbud i matmors og matfars seng, og det har ho med glans overholdt. Flinke jenta mi, det se…Sofaen i stua får ho imidlertid lov til å ligge i. Den er av skinn, og bare til å tørke av, og der snorker ho godt, skal jeg si dere. Og så liker ho godt å kose på fanget! Det er det bare Glenna som gjør, og Magnus og Josefine.

Gubben, jeg og et vennepar var i Tallin like før jul. Jeg hadde jo hørt at det var så inmari billig der - jeg som er DET shopping-menneske, lissom….Jeg handler jo stort sett på nett, og en sjelden gang på IKEA….Det ble hverken sko eller gull på meg fra Tallin!! Her er noen bilder fra turen:

17des2011_Tallin 2011_631017des2011_Tallin 2011_631317des2011_Tallin 2011_631517des2011_Tallin 2011_632017des2011_Tallin 2011_632217des2011_Tallin 2011_632417des2011_Tallin 2011_632717des2011_Tallin 2011_633117des2011_Tallin 2011_6359 copy

Været var som hjemme, ser dere….ja, som Østfold, i allefall….Smilefjes 

Glenna og jeg begynner på kurs i mars. Det gleder jeg meg til. Jeg har bevisst ikke maset på Glenna når det gjelder trening – ho har lissom ikke vært helt klar for det. Forstå meg rett. Ho var kjempe-flink på kurset vi gikk på da ho var valp og 5 mndr., men jeg merket allerede da at Glenna hadde en tendens til “ramle ut” hvis det ble for mye for ho, og for mye mas. Jeg husker så godt at Carola sa til meg at jeg ikke skulle mase på hunden min……..enda Glenna var den flinkeste i mye til tross for at de andre hundene på kurset var mye eldre….Vi begynner på Grunnkurs igjen. Denne gangen er det med samme instruktører som da jeg gikk på Grunnkurs med Dimma, og jeg kan ikke få roset dem nok. Anneli og Nina er bare gørr-flinke!! Og “Barte-Marte” som er med som hjelpeinstruktør – en ekte riesen……

Tilbake til snø’n. Jeg har innsett det nå, at hvis jeg skal få glede av snø’n i vinter, må jeg dra på hytta! Så neste uke drar vi på hytta. Gubben, jeg, minstesønn Simon og alle voffsene. Sâlen har snø. Må bare huske på kur mot revens lille  bendelorm til alle voffsene…..Jeg har også vært på jakt etter MR sele til Glenna, som er svenskprodusert, og både Dimma og Snorre har en sånn sele. Jeg er mega-fornøyd med den……Det er få butikker som har den selen her i landet, men i dyrebutikken i Sälen har dem den, så da må jeg jo dit….Koselig med en tur til Sälen, da……vinmonopolet og apoteket er et “must” å stikke innom når en først er der…

Jeg har klipt meg helt kort – alt det lange, pistrete håret er borte!! Og jeg har begynt å trene Zumba! Noe må jeg jo bruke det fine treningsrommet til…hehe…Og kanskje orker jeg agility sammen med Dimma, igjen……Vi får se!

04feb2012_Hunnebunn_7406

I dag er det nøyaktig 4 år siden VERDENS BESTE OG FLOTTESTE islenningsjente ble født!! Hipp-hipp-hurra for Dimma som har bursdag i dag. Dagen skal feires med både “kake” og presanger. Glenna og Snorre er selvfølgelig invitert….GRATULERER MED DAGEN, KJÆRE DIMMA MI!!

122 copy

Glenna og Dimma på Pernestangen_160611_9284 031 copyEn fin dag i hagen med dyra_260811_2647 copy

IMG_3201 copy copy

God Helg Alle Sammen!